Min avhengighet - en innrømmelse

Det er slitsomt å være avhengig. Å alltid tenke på hvor flaska er. Før turte jeg ikke ta dosa mi blandt andre folk, nå driter jeg i det. Jeg prøver bare å gjemme meg litt bak hånda mi. Og å ikke komme med høye stønnelyder mens dosa gjør sin virkning.

Min største bekymring er å gå tom. Jeg må alltid ha to flasker, en hjemme og en i veska. Med en gang jeg kjenner suget tenker jeg på den herlige, lille pumpeflaska som får orden i systemet igjen. Noen ganger gjør det meg vondt, fysisk vondt, å bruke flaska. Kroppen sier at det ikke er naturlig å ta så mye av et stoff. Men jeg klarer ikke la være. Jeg er avhengig. Hvordan kan man la være å bli det egentlig? Når man først har opplevd å trenge en dose, for så å ta den etterlengtede dosa, da klarer man aldri mer å la være.

Jeg glemmer fortsatt ikke den gangen på foredremøte i barnehagen hvor jeg ikke hadde med flaska mi. Abstinenser! Jeg klarte ikke tenke på noe annet, alt annet ble ubetydelig. Jeg kom meg ikke ut derifra fort nok, bussturen har aldri vært så lang, og gleden over gjensynet har aldri vært så stort. Da jeg fikk tatt den lille dusjen med himmel, da var jeg lykkelig. Jeg lovte meg selv å aldri, aldri, aldri gå tom igjen. Alltid en i veska og en hjemme. Nesespray.

-------
Dette skrev jeg 13. mai i år. Jeg har vært litt av og på nesesprayhelvette ei stund, og for cirka to uker siden bestemte jeg meg for å slutte. Og nå skjønner jeg de som ikke slutter å røyke, og de som nekter å slutte så lenge andre oppmuntrer dem til det. Jeg måtte ta min egen avgjørelse, jeg måtte bestemme selv. Og jeg sliter enda, selv om løse rykter skal ha det til at man avvenner seg iløpet av noen dager. Jeg skulle gjøre det i ferien min, i tilfelle det ville føre til søvnmangel, men det har det heldigvis ikke gjort. Men jeg sliter fordet. Jeg kan få et glimt av en nesespray i en butikk, eller i en annen jente sin veske, og kjenne abstinensene. Det er bare så forbanna tungt å puste! Jeg hater å puste med åpen munn.

Jeg er tett i nesa når jeg legger meg, tett i nesa når jeg våkner og tett i nesa sånn midt i mellom der igjen. Men det er ikke så ille at jeg begynner på igjen, jeg får puste, så jeg holder ut. Jeg har holdt meg på matta foreløpig iallefall.

Men nesesprayen, den ligger trygt i veska mi; sånn i tilfelle jeg MÅ ha en dag.

Ny jobb

Min første dag i ny jobb kan oppsummeret med et enkelt ord. Limegrønt. Ikke bare er fargen en slik farge man umiddelbart tenker "muligheter" eller "håp" når man ser. Den fungerer også utmerket til å pynte opp gamle, kjedelige trehvite møbler i en barnehage:

Jeg gleder meg til resten av uken. Det må jo være en god start?

Små Ting som Definerer Ferien, part 4:

Man kan sove lenge. Herregud, man kan sove lenge. Man kan våkne tidlig, legge seg igjen og sove til langt på dag. Om det er det man vil.

(Dette er nok noe av det jeg vil savne mest, nå som jeg begynner å jobbe igjen...)

What did I do?

For cirka fire uker siden skrev jeg et innlegg med tittelen "What to do". I posten skrev jeg ned noen av tingene jeg ville bruke ferien til. Siden det passer seg å tenke litt over hva man har brukt ferien til siste dagen før man begynner på jobb igjen, har jeg funnet det fram igjen:

"...Her er mine løse planer for ferien, ting jeg burde få gjort:
- Framkalle bilder.
- Sette bilder inn i album (over et og et halvt år siden sist).
- Vaske gulvene ordentlig, dra fram sofa osv.
- Male avsatsene i oppgangen i blokka (det har vi begynt med).
- Rydde i garderobeskapet på gangen.
- Fortsette å gå turer iallefall noen ganger i uka (det har jeg ikke værtnoe flink med foreløpig..).
- Være sosial med venner og familie."

Og resultatet?
- Ja, jeg har framkalt bilder og satt de i album!
- Ja, jeg har vasket gulvene ordenlig, dratt fram sofa og greier!
- Ja, jeg har malt oppgangen ferdig (siste avsatsen skal kjæresten ta)!
- Ja, jeg har vært sosial med venner og familie!
-Nei, jeg har ikke gått noen særlig turer, av den enkle grunn at jeg fikk vondt i foten min første uka i ferien, og har deretter haltet hvis jeg har brukt den noe særlig. Ikke for det, hvem vet om jeg hadde gått uansett.. Å få vondt i foten i ferien har vært helt greit.

Alt i alt, meget fornøyd. Jeg har gjort en hel masse. Bare det at jeg har vært sosial. Jeg har festa hele to ganger..! Jeg har reist både til Fredrikstad og til Nordfjordeid. Jeg har hatt min tid her hjemme, avslappende og herlig. Jeg har hatt kjærestetid med kjæresten min. De fire ukene har gått farlig fort, og nå er de over. Solen har glimret med sitt fravær, men for en barnehagetante som meg gjør det ingenting; jeg får være ute i sola på jobb, om den skulle bestemme seg for å komme nå som ferien er slutt.

I morgen begynner jeg i ny jobb. Det vil si; jobben kjenner jeg, jeg har jobbet i barnehage i to år nå. Men det blir et nytt sted, med nye mennesker. Barnehagen er ny, ungene er nye, de voksne er nye. Ingen tvil om at jeg går en spennende tid i møte. Tanken på dette gjør at "siste-dag-i-ferien-deppinga" ikke har slått inn. Jeg gleder meg faktisk.

Også hjelper det så klart at det nå er kun 98 dager igjen til tre ukers ferie i USA.

Bloglines for dummies

Har du noen gang hørt om Bloglines? Kanskje de aller fleste bruker det allerede. Det er en side som gjør det enkelt og kjapt å følge med på blogger i den store, vide verden.

I tilfelle det fortsatt finnes noen uvitende der ute, har jeg laget en liten innføring. Blogspot hindret meg i å legge ut store nok bilder, så jeg måtte pent finne meg i å skrive posten i min andre blogg på LiveJournal.

Her kan du finne innføringen.

Små Ting som Definerer Ferien, part 3:

Man kan sitte på internett og søke opp morsomme bilder.

(Man er selvfølgelig inne med god samvittighet, ettersom man akkurat er ferdig med å støvsuge og vaske bilen sammen med kjæresten. Dessuten skal man besøke familien sin, og der sitter man ute hele tiden.)

Om alt skjer for en grunn...

Jeg liker å tenke at ting skjer for en grunn. Du kan godt kalle det ansvarsfraskrivelse, du kan godt si at jeg lurer meg selv og er naiv, men jeg har, hittil, likt å tenke at alt skjer for en grunn.

Så når blogginnlegget jeg skrev, som var milelangt, slettet seg selv... Ja, da var det ikke meningen at det skulle komme på trykk. Kanskje jeg delte for mye av meg selv der. Faktisk vet jeg at jeg gjorde det, og nå tar jeg det litt som et tegn. Det var ikke meningen at dere skulle lese akkurat det om meg.

Eller hva med den gangen jeg dro på byen og møtte min framtidige kjæreste. Hadde jeg ikke dratt på byen den kvelden og hadde jeg deretter ikke chattet med han på msn, da hadde jeg gått glipp av den beste kjæresten i verden.

Også må jeg ikke glemme den gangen jeg og samboeren min skulle kjøpe leilighet, og endte med å kjøpe den vi bor i nå. Denne leiligheten elsker jeg, og hvem vet om jeg hadde elsket noen annen like høyt? Nei, vi fikk nok absolutt denne leiligheten fordi vi var ment for den.

Men... Hva var grunnen til at den gravide damen fikk et dødfødt barn? Hva var grunnen til at gutten gikk over veien, og ble påkjørt av en bil? Hva var grunnen til at jenta ble voldtatt og drept? Hvis jeg skal komme med det samme, naive synspunktet om at slike ting skjer for enn grunn, da føler jeg at jeg undergraver tragediene. Jeg tror at omtrent det verste en kan si til mennesker i sorg er at "alt skjer for en grunn", eller "man får ikke mer enn man kan tåle" eller kanskje enda verre, den klassiske filmfrasen; "the lord works in mysterious ways".

Ja, for det må jo bety at "the lord" så mindre verdi i jenta, gutten eller det dødfødte barnet? Det må bety at de var mindre verdt, dårlige mennesker, mennesker som fortjente å dø..? Og det er jo mange mennesker som har fått oppleve mer enn de kan tåle, selvmordstatistikken er bevis på det. Dessuten, at alt skjer for en grunn er jo direkte hånende ovenfor de menneskene som har mistet noen de er glad i. Kom igjen, fortell meg grunnen til at den nybakte faren døde, slik at barnet må vokse opp uten en far...? Jeg venter.

Nei, herved er mitt motto "alt skjer for en grunn" byttet ut med et mer passende; "man kan velge sine egne veier".

Om jeg ikke gjør noe annet her i livet, velge må jeg. Jeg må velge utdannelse, venner, jobb, kjæreste, hva jeg skal ha på brødskiva, hvor jeg skal gå på bussen, hvilken matbutikk jeg skal handle i... Om vonde ting skjer bortforklarer jeg det ikke med noe vås om grunner, som indikerer at de som opplevde noe vondt fortjente det. Nei, jeg aksepterer at vonde ting skjer, uten grunn, og jeg ser min begrensing som menneske. For jeg mener fortsatt ikke at ting skjer helt tilfeldig, det er alt for trist å tenke sånn. Jeg trenger å tro at det er en mening en plass. Men jeg tror ikke alt har en mening. Jeg tror uflaks og tilfeldigheter kan resultere i grusomme ting.

Det mottoet betyr for meg er at jeg velger hvor jeg går. Selv den prostiuerte har gjort et valg. Kanskje var veien lagt for henne helt fra begynnelsen, men hun har til syvende og sist gjort et valg. Man tar de ulike forutsetningene man har, og foretar valg. De små valgene man tar gjennom dagen, ukene, månedene og årene påvirker livet helt til slutten. De små valgene jeg ikke tenkte over fikk stor betydning i mitt liv.

-------------

Men det er den idioten som voldtar og dreper som har valgt feil vei, det er bilisten som kjører på gutten som velger å ikke følge med, og det er det store mysteriet noen kaller Gud som velger å ta vekk barnet fra mora. Og jeg har gitt opp å forstå hvorfor, jeg tror ikke man kan forstå noe slik. Både døden og ondskapen i enkelte mennesker er og blir noe ubegripelig for meg.

Kjendiser uten sminke

"Inspirasjon, inspirasjon..." tenkte jeg mens jeg surfet rundt på nettet. Etter å ha sett den vanlige mandagsunderholdningen på TVNorge (intet mindre enn "Ungkaren 9"), var aktivitetsnivået i topplokket, ironisk nok, på bunn.

Som en artig greie gikk jeg på Kvair og søkte på ordene "kjendiser+uten+sminke". Fritt inspirert av Ungkarsjentene, men ikke helt uten tanke på den nye eyelineren jeg kjøpte meg i dag, som forstørrer øynene mine til det dobbelte, og som gjør at jeg tenker at jeg bør bruke sminke hver eneste dag.

Og sånn hvis man ser bort i fra at det finnes egne nettsider med bilder av kjendiser som gjesper, eller enda verre; spiser (blandt annet "se Heidi Klum sluke en burger") , så kan man finne litt underholdning i hvordan kjendisene ser ut uten sminke. Take a look.

Madonna herself.. Kan ikke si jeg ble så veldig redd, dama er jo snart femti. Men forskjellen er der, indeed.

J-Lo!?
Lindsay Lohan jo... En helt vanlig jente.

Sugekopptruten.

Og bare sånn at ingen skal tro jeg er noe dårligere selv. Hjerterdame with no makeup:

Og Hjerterdame med sminke, alkohol og en meget heldig vinkel.

Bildene er hensynsfullt rappet fra Popit. Ikke de av meg selv, men det skjønte du kanskje.

Små Ting som Definerer Ferien, part 2:

Man er på ferietur og ser landskap man vanligvis forbinder med postkort.

Barndomsdrømmen

Da jeg bare var en bitteliten jente leste jeg hesteblader. Jeg og søsteren min leste hesteannonser mens vi klekket ut snedige planer om hvordan vi kunne kjøpe oss en hest. Vi kunne ha den i garasjen, vi kunne strigle og ri den på deling, og det kom til å gå så bra. Disse drømmene var både viktige og dønn alvorlige for oss småjenter, så da mamma og pappa sa nei gikk verden litt under. Heldigvis kom den fort på plass igjen.

Jeg husker godt at nabojenta fikk hest. Før hun fikk hesten kjøpte hun en sal, det var vinter og hun la den over snøen slik at vi kunne late som vi ridde. Å sitte i den salen og late som jeg var den flinke rytteren jeg visste jeg kunne være, det var ganske enkelt helt fantastisk. Innimellom hestelekingen lekte vi at vi var bompibjørnene, men det var aldri en bjørn jeg ønsket meg. Nei, det var hest.

Rett ved mormor og morfar var det en stall. Den stallen var vi mye i, vi fikk prøve å ri, og det var fantastisk fint. Jeg husker den dagen søsteren min ble tråkket på av en hest som het"Lillegutt". Navnet var ironisk, det var en diger hest som veide hundre tonn, minst.

Søsteren min sa for en stund siden; "jeg lurer på hvordan livet mitt ville blitt om jeg fikk lært meg å spille fiolin, slik jeg drømte sånn om da jeg var liten..?" Min drøm var å ha hest og å ri. Og tanken ble sådd, hvordan ville livet mitt vært nå om jeg hadde lært meg å ri, og hest ble min hobby?

Nå har ikke det skjedd, og mitt uhestevante-jeg har hatt et helt fint liv uten noe å gjøre med hester.

På høgskolen var vi en gang på en gård, og de som ville kunne prøve å ri. Jeg hadde ikke tenkt å gjøre det, men ved hjelp av litt oppmuntring var jeg i grunn ikke vond å be. Jeg visste ikke at det var så vanskelig å komme seg opp. Jeg trodde nesten jeg måtte gi opp, flaut var det også. Å være så tung i rævva som jeg er, det er litt pinlig det... Og akkurat da jeg kom opp tviholdt jeg slik i salen at neglen min knakk bakover. Alle som har fått knekt neglen rett bakover vet jo hvor vondt og ekkelt det er, men jeg kunne jo ikke skrike heller. Så jeg beit tenna sammen og satt stiv som en stokk oppå hesten. Jenta som alltid har ønsket seg hest, alltid har ønsket å ri, satt der og syns det var både høyt og humpete. Men det var gøy, og det gav mersmak. Men jeg gjorde aldri noe med det.

Og nå kommer det som er veldig morsomt, og det som gjør at jeg skriver om denne barndomsdrømmen (som jeg i grunn tror veldig mange jenter har hatt). Jeg og en venninne av meg har bestemt oss for å prøve. Vi har ikke det samme utgangspunktet akkurat, venninna mi har ridd i mange år og er en dreven rytter. Men det er lenge siden hun har gjort det, og hun har sagt seg villig til å bli med meg på et nybegynnerkurs. Dette har gjort meg ganske gira, tenk å endelig fullføre drømmen? Nå som jeg tjener penger selv og er voksen kan jeg jo det, jeg kan gjøre akkurat som jeg vil. Det er vel det som er det beste ved å være voksen.

Jeg har aldri tenkt sånn før. At nå, om jeg vil, kan jeg hente tilbake alle småjentedrømmene jeg hadde, og mer eller mindre realisere dem. Okei, jeg skal ikke kjøpe meg en hest og ha den i rundkjøringa utenfor borettslaget jeg bor i, men jeg kan prøve rideskole. Hvis jeg vil kan jeg lære meg å spille klarinett (men det tror jeg ikke at jeg vil). Og har jeg lyst kan jeg kjøpe barbie hver lørdag.

Det ligger mye makt i å være voksen. I morgen skal jeg bruke noe av den makten til å ringe Birkebeineren Hesteskole her i Lillehammer for å høre om de har kurs for nybegynnere. Og jeg gleder meg!

Jenteforspiel

Skål med øl!

mirakel i godt humør og fin form.

Marit og jeg er likeså.
Dådyret.

Strawberrydaccuri (?) var godt, eller hva?

Jo, tror vi kan konkludere med det..

Åjsann... Litt glad i ølen min.
På vei hjem, en vei som aldri har virket lenger.

Kvelden inneholdt ellers masse skravling, gode idèer, mer øl, en kort taxitur, dansing (bare litt..!), drikking, burger, hotellskravel i resepsjonen med venninne og, som sagt, den lange turen hjem. Jeg kikka meg bak skulderen hundre ganger, er ikke sikkert jeg har godt av å lese alle bøkene jeg leser. Men trygt hjem kom jeg, og noen var glad for å se meg. Så glad at hun fulgte etter meg inn på do, deretter inn på soverommet og jeg sovnet med hånda på magen hennes.

Magisk

Noen ganger er det magisk å bare sitte med ølen i den ene hånda og to venniner ved bordet å skravle med. I kveld har jeg det man kaller en "typisk sommerkveld", og jeg er veldig glad, fornøyd og lykkelig. Måtte resten året bli som dette.

Vestlandet

Da reiser jeg på ny ferietur til Nordfjordeid på Vestlandet. Værmeldingene spår regnvær i morgen, og la oss innse det; noe annet ville overrasket meg. Helt siden jeg var liten jente har det regnet når jeg har vært på de kanter. Men med regnjakke er jeg klar til å bekjempe vestlandsværet. Dessuten hørte jeg rykter om sol på torsdag.

Jeg har besøk farmor (og farfar, når han levde) hver sommer siden jeg var liten. Feriene var preget av regnvær, noe sol, et par strandturer, ferievennskap, leking med de store jentene i gata, etterhvert kjedsomhet, en tenårings furtenhet, krangel med søsken og foreldre og evig masing om spising. Jeg tror besteforeldre mener man skal spise hele tiden.

Etter at jeg ble eldre har jeg funnet tilbake til barndomsgledene ved ferieturen. Tenårene er over, og selv om jeg fortsatt kan oppleve noen av irritasjonene like levende som da (for eksempel det at man skal ha i seg noe hele tiden, henholdsvis; frokost, kaffe, lunsj, kaffe, middag, kaffe, kveldsmat, kaffe), gleder jeg meg nå over fjellene, naturen, butikkene som alltid har salg, den morsomme dialekta og det å se farmor igjen.

I dag stod jeg opp halv sju bare for å ha god tid, og fordi kjæresten min skulle opp og på jobb. Han syns jeg er gal som står opp så tidlig i ferien, og det er mulig han har rett. Men jeg er nå midt i mitt andre blogginnlegg, jeg mangler å pakke, jeg skal ta en dusj og jeg har fremdeles et fotoalbum jeg kan gjøre ferdig (jeg hadde den store fotoalbumdagen i går og satte inn bilder jeg har tatt gjennom et helt år).

Nå.. A litte less converstion, a little more action. please.

Ferie i Fredrikstad

De sier at et bilde sier mer enn tusen ord. Seks bilder vil da si mer enn sekstusen ord. Det ville vel vært i mot en bloggers grunnleggende tro å mene noe slik, så jeg skriver noen ord i tillegg til bildene.


Jeg har vært på besøk hos søsteren min i Fredrikstad. Fra tirsdag til søndag var dagene fyllt med avslapping, skravling, latter, kreativitet, god mat og noen nye, noen gamle venner.

Jeg har fått meg en ny hobby. Noe mer kan jeg vel stort sett ikke be om, jeg som er så glad i hobbyting. Denne gangen lærte jeg meg å male på t-skjorter. Kvelden var veldig koselig, med skravling, pizza og maling. Ond Giraff stod for opplæringen.

Jeg er ganske fornøyd med resultatet, om jeg kan si det selv.

På fredag kom mamma og søskenbarnet vårt, og på lørdag dro vi med Sagasund til Sverige. Sagasund var en miniutgave av danskebåten med dritafulle folk klokka elleve på formiddagen... Det var en merkelig opplevelse, og jeg lærte at jeg er en veldig normal person.

På kvelden lørdag var vi på konsert, etterfulgt av bar med drinker og øl.

Etter en slik tur blir det vanskelig å skrive kort. Da fungerer lister utmerket. Dette er noe av det jeg har gjort, sumsummarum:

- Sett Dr. Phil på TV3. Underholdende for jenta som ikke har parabol eller kabel hjemme.

- Møtt venninner av Monica. Confiteor, Ond Giraff og Tonje, alle hver sin gang. Toppers folk.

- Fått meg en ny hobby.

- Møtt en venninne jeg fikk på høgskolen. Opplevde at alt var som før etter cirka fem minutter. Slike vennskap er gull.

- Vært hos fotograf og tatt tvillingbilder, en opplevelse jeg ikke kunne vært foruten.

- Tatt taxi 5-6 ganger med 5-6 merkelige taxisjåfører. Jeg ble sint på 2 av dem, unnskylte meg til 1 av dem.

- Blitt påspandert alt av en veldig snill mann fra Toten. Han spanderte drikke, inngang og alt på alle i gjengen.

- Spist middag ute på brygga. Ingen måke bæsja på meg, heldgivis.

- Spilt "Spardame" med mamma og søskenbarn klokka åtte om morran.

- Tatt tog mens jeg leste en så spennende bok at turen godt kunne vart lenger.

Å være barnehagetante på fritida

Som tittelen tilsier har jeg nå tenkt til å fortelle hvordan det er å være hardbarka barnehagetante når man ikke er på jobb.

Når jeg er på jobb hender det jeg er streng. Jeg sier "hysj!" eller "det er ikke lov til å slå", mens jeg vifter med en imaginær pekefinger. Jeg har full rett til å oppdra barna, det er jo noe av det jobben min går ut på. Jeg holder ungene rene, pene, varme og trygge, også oppdrar jeg dem litt innimellom igjen. Men med en gang jeg går ut av barnehagen og vinker farvel til barna er jeg bare den vanlige hjerterdama.

Men gudene skal vite at jeg har hatt lyst til å oppdra litt på fritida også. Jeg har lyst til å be foreldrene om å si i fra til ungen når han eller hun slikker på vinduet på bussen. Hyler på toget. Rekker tunge til fremmede i matbutikken. Stikker fingeren i øyet på valpen de møter på gata. La meg bare si èn ting til dere slitne foreldre med disse ungene; Vi som er i butikken rundt... Vi tror ikke dere mishandler ungene deres om dere snakker til dem. Vi syns ikke det er noe morsomt, så det nytter ikke å smile litt, trekke på skuldrene og se bort. Det er dine barn, og selv om jeg har innmari lyst, så kommer jeg ikke til å si noe til ungen. Alle vet at unger hører bedre på fremmede enn på foreldre, men det er deres barn.

Jeg har full forståelse for at det er vanskelig å være forelder. Man skal velge sine kamper med omhu, og barn må få lov til å være barn. Dessuten er det jo bare vanlig grenseutprøving de driver med. Og er ikke alle barn litt trassige i 1, 2, 3, 4 og 5-års alderen? Jo, man kan unnskylde barns oppførsel med så mangt. Men ikke glem at barna skal lære god folkeskikk også. Det å si "nei" til en unge blandt store folkemengder er en prøvelse... Og det vet de små så veldig godt. Jeg har selv vært på tur med barn i barnehagen som ikke har oppført seg, følt de stirrende blikkene fra andre voksne, rødmet og hatt mest lyst til å synke i jorda. Men det kan man ikke gjøre. Man må faktisk si i fra, og selv om det føles ut som hele butikken/parken/gata syns du er et forferdelig menneske som sier nei til en vakker skapning med store, blå øyne, må man bare gjøre det. Resulterer det i hyleanfall? Vel, de aller fleste har opplevd det selv. De aller fleste vet at barn gjør slike ting, at hylene deres høres verre ut enn de er, og de respekterer faktisk foreldre som sier i fra. Som sier at det slettes ikke er lov til å spytte på gulvet i butikken, istedet for å kikke på flekken, rødme litt også gli unna med et blikk som sier "det var ikke mitt barn som gjorde det der....". Dessuten går det utover barna når foreldre unngår slike konfrontasjoner. Det er barna som blir de frekke, det er de som ikke lærer det de bør, og det er de som må slite med det når de blir eldre og begynner i barnehage eller skole.

Stå på, foreldre! Jeg blir sliten av unger etter å ha dem åtte timer hver dag, fem dager i uken... Jeg skjønner godt at det er hardt å ha dem tjuefire timer i døgnet, syv dager i uken. Men dere gjør virkelig dere selv en bjørnetjeneste om dere unngår konfrontasjoner til enhver pris. Dessuten gjør dere barnehagen og skolen en tjeneste om dere gjør noe. For barna lærer jo etterhvert.

Jeg kunne fortsatt en stund til med denne posten, men hovedbudskapet mitt til eventuelle foreldre som leser er; gjør noe hvis unger din er frekk. Hva som helst (bare ikke slå, selvsagt).

Da reiser jeg på ferietur til mirakel til søndag.

Jeg har avskjedsfobi, og har nå tatt avskjed med både katt og mann i flere dager. Noen ganger syns jeg min avskjedsfobi er tragisk, irriterende og ikke minst "needy", men samtidig fører den noe godt med seg. Jeg er nemlig aldri så søt og snill som rett før jeg skal reise et sted. Jeg er antagligvis verdens snilleste kjæreste og kattemamma.

Jeg har ikke tid til å skrive noe langt farvelinnlegg til dere som leser bloggen min, og det trenger jeg jo ikke heller. Søsteren min har jo i aller høyeste grad internett, så det er nok ikke umulig at jeg skriver en liten hilsen derifra.

Nå skal jeg snart opp til kommunehuset for å levere noen papirer. Jeg har fått fast jobb som barnehageassistent i kommunen..! Og jeg fikk vite det gjennom avisa. Genialt.

Jeg skal også kjøre tog i dag. Måtte togturen gi meg masse blogginspirasjon, men gjerne ikke irritasjon... (bare for å avkrefte dette med en gang; barnehagetanter er ikke barneelskere på fritida. Jeg har null toleranse for skrikerunger på fritida i det offentlige rom. Jeg har bare lyst til å si i fra til dem.)

I morgen blir det en ny erfaring med å være hos fotograf og leke modell. Måtte det gå fint, måtte jeg ikke stivne og bli flau, måtte bildene bli fine tvillingbilder.

På torsdagkveld blir det ny erfaring med t-skjorte-trykking. Jeg gleder meg, en ny potensiell hobby er ikke å forakte. Og jeg som elsker t-skjorter. Hva skal jeg trykke på? "Hjerterdame"?? ;)

Ha en riktig fin sommerdag, folkens! Jeg håper på sol!


Har postet det før, men syns jeg kan kjøre en liten reprise. Hvordan Hjerterdame fikk vite at hun har fått fast jobb:

Dyr

I dag har jeg besøkt noen rare dyr. Så kan man mene hva man vil om dyr i fangenskap, om det er nødvendig eller dyreplageri.. I Amadeus Dyrepark har de det iallefall bra og det var meget artig for ei jente som ikke har sett slike dyr så alt for mange ganger (les: meg).

Nedtelling

Om fire dager er jeg på vei til Fredrikstad for å besøke søsteren min.
Om fem dager er vi hos fotograf og tar tvillingbilder.
Om ni dager er jeg hjemme hos kjæresten igjen, antakeligvis syk av savn og med gode minner.
Om elleve dager sitter jeg i en trang bil med mamma, pappa, søster og bror på vei til farmor.
Om tolv dager har jeg antakeligvis klikka på familien min mer enn en gang.
Om fjorten dager er jeg hjemme igjen. Finner ut at borte er bra, men hjemme best.
Om tjuetre dager gruer jeg meg muligens litt til å jobbe igjen.
Om tjuefire dager har jeg første dag i ny jobb.
Om sekstito dager har jeg og kjæresten vært sammen i 3 år.
Om ethundreogtjueto dager reiser jeg og kjæresten til USA. Vi lander i Orlando.
Om ethundreogtrettifire dager lander jeg og kjæresten i New York. En uke i storbyen.
Om ethundreogførtito dager setter vi snuta hjemover. Jeg gleder meg nok til å komme hjem.
Om ethundreogførtini dager tenner vi det første lyset i advent.
Om ethundreogsytti dager blir jeg og søsteren min 24 år gamle.
Om ethundreogsyttien dager feirer vi julaften. Jeg elsker pakker dette året også.
Om ethundreogsyttiåtte dager er det nyttårsaften. Vi hilser det nye året velkommen, ukjent og spennende.

Mine tre

Jippy, Frøken Skavlan trodde jeg ville svare på denne lista.. Og hun trodde helt rett, jeg elsker jo å fylle ut slike ting..! :)

Tre jobber jeg har hatt i mitt liv:
- Som mange andre bloggere har også jeg jobbet som stuepike..! Jeg tenker jeg har alle eks-stuepikene med meg når jeg sier at det er en utrolig slitsom og varm sommerjobb å ha..! Men man glemmer det aldri, og jeg er ganske sikker på at jeg koser meg dobbelt så mye som ikke-stuepiker når jeg er på hotell. Dessuten legger jeg alltid igjen litt penger, og hvis jeg ikke er fornøyd skriver jeg en lapp.
- Jeg har også jobba som garderobevakt. Ikke mange gangene, men hver jul får jeg spørsmål fra gamle arbeidsplassen min om jeg vil være garderobevakt under Bluesfestivalen (?). Det er ganske så artig, frustrerende og trøttsam jobb, men jeg vil kalle det lett-tjente penger.
- Og som sikkert mange vet; jeg jobber som barnehageassistent. Og det trives jeg veldig godt med.

Tre steder jeg har bodd:
- Jeg er veldig hjemmekjær.. Men har hatt et år på folkehøgskole i verdens navle, Drammen. Aldri om jeg orker en vinter til i SlapseDrammen! Takke meg til kalde vintre i Lillehammer da..!
- Jeg er oppvokst i Vingrom, mamma, pappa og lillebror bor der fortsatt. Vingrom er en bygd som ligger ti minutter unna Lillehammer.
- Og Lillehammer er der jeg bor nå. Og her vil jeg nok bo ei god stund framover..!

Tre steder jeg har feriert:
- Danmark (familieferie).
- London (skoletur, jeg var så blakk at jeg måtte låne penger til en sanwich siste dagen).
- Tyskland, Polen, Tsjekkia (skoletur, Hvite Busser. Kjempefin tur!)

Tre av mine favorittretter:
- Mammapizza.. Ingen over, ingen ved siden..!
- Pita/taco... Mmm!
- Hamburger, kyllingfilet.. Moms!

Tre steder jeg skulle likt å ha vært nå:
- Kjenner jeg er veldig fornøyd med å være her jeg er nå.. Men jeg hadde ikke vært kjempelei meg om jeg hadde hoppet fire måneder fram i tid, og befunnet meg i USA...
- Jeg hadde heller ikke hatt så mye i mot å vært i Roma.
- Ei heller om jeg hadde vært i Paris.

Tre personer jeg tror kommer til å svare på dette:
- Jeg er ganske sikker på at mirakel vil svare.
- Og kanskje nirkatu?
- Og Minneapolise?

PS. Her er meg som South Park-figur. Lag deg selv du også, klikk her.

Jenter og data

For et par år siden satt jeg på bussen og overhørte to høgskolegutter ha en riktig hyggelig, for ikke å snakke om politisk korrekt, samtale. Samtalen handlet om data og jenter. Han ene var veldig bastant og sa høyt og tydelig at han ikke syns jenter skulle hatt data, for de klarte aldri å passe på dem. De sjekka aldri etter virus og hadde generelt alt for lite peiling. Tenk å bruke mange tusen kroner på en ting de ikke klarte å passe på. Det var nesten så jeg snøftet høyt der jeg satt. Han andre prøvde å tone det ned litt med en flau latter innimellom, men det var ganske tydelig at gutten med de rare meningene om jenter og data virkelig mente det han sa.

Senere har ordene hans hjemsøkt meg.

I dag kjørte jeg antivirusprogrammet for første gang på mange måneder (herregud, kanskje til og med år). Jeg har sletta ting, og måtte riktignok laste inn igjen litt på nytt (sånn går det når man er for ivrig), men bedre plass har det blitt. Jeg har ikke lastet ned et nytt antivirusprogram som messer med det gamle, slik at dataen ikke vil slå seg på, sånn jeg gjorde sist gang jeg ville fikse og ordne på dataen. Jeg har heller ikke slettet hele Windows, slik en venninne gjorde en gang. Så foreløpig vil jeg si at jeg klarer meg fint.

Den holdninga at jenter ikke fikser data syns jeg var fryktelig. Det er bare synd at det stemmer så himla bra i akkurat mitt tilfelle. Jeg er flink til å finne fram på nettet, jeg tar nye nettsider kjempefort, og jeg er flink med kameraet, redigering og alt sånn (i den nye jobben min skal jeg pokker meg bli en slags dataguru. Godt det er på barnehagenivå!)... Men alt det kjedelige som heter å vedlikeholde dataen.... Vel... Gjesp... Men jeg lover å bli flinkere! Og jeg kan faktisk hvis jeg vil!

("Søk etter virus og spionprogramvare". Spionprogramvare, faktisk. Fnis.)

What to do

Jeg vil så gjerne skrive noe, men har ikke noe å skrive om. Slik er det når man har ferie, man har så god tid til alt mulig. Iallefall har jeg det. Dagene, timene og minuttene virker lenger, oppgaver som virker uendelig store i hverdagen går unna på et blunk. Det er jo dette som er så deilig. Overskuddet og orket til å gjøre ting man har utsatt lenge. Og om man ikke har overskudd og ork en dag, så er det også helt greit. I dag var jeg veldig trøtt etter å ha vært oppe noen timer. Jeg ville legge meg igjen, men prøvde å holde meg våken. Da sa min kjære mann: "hvorfor kan du ikke bare legge deg igjen da? Du har jo ferie?" Så ja, man kan legge seg igjen også, man kan sove bort store deler av dagen uten at det gjør noe, man tar det bare igjen om natten.

Så for å gjøre denne meningsløse posten litt meningsfull (om ikke for dere, så iallefall for meg), her er mine løse planer for ferien, ting jeg burde få gjort:
- Framkalle bilder.
- Sette bilder inn i album (over et og et halvt år siden sist).
- Vaske gulvene ordentlig, dra fram sofa osv.
- Male avsatsene i oppgangen i blokka (det har vi begynt med).
- Rydde i garderobeskapet på gangen.
- Fortsette å gå turer iallefall noen ganger i uka (det har jeg ikke vært noe flink med foreløpig..).
- Være sosial med venner og familie.

Vel, det er viktig å ikke ha alt for mange planer, jeg er desverre av typen har-man-skrevet-det-ned-bør-det-gjøres-nå-med-en-gang, og skriver jeg ned for mye blir det veldig forvirrende og slitsomt for meg. Nå får jeg snart besøk av ei god venninne, det gleder jeg meg til. I morgen skal jeg hjem til foreldrene mine og spille kort med søskenbarnet mitt. Så det sosiale er det heldigvis ingenting i veien med foreløpig. Jeg som vanligvis er så asosial.. ;)

PS. Jeg har klippa håret mitt. Som frisøren sa: "ja, det trengtes.." Hm. Det var visst veldig slitt nederst. Jeg er ganske knytta til håret mitt, så min umiddelbare reaksjon i butikkvinduet etter klippen var sjokk, sorg og smerte. Nå går det heldigvis bedre.

Før:

Etter:

Små Ting som Definerer Ferien, part 1:

Man kan se Crawshaws tegneskole på TV2 hver dag om man vil.

Sommerferie

Etter utallige dagers nedtelling, mental forberedelse, fysisk slitenhet og psykisk oppgitthet er det endelig sommerferie. Med unntak av siste dagens triste avskjeder er det utelukkende herlig med ferie. Jeg våkner om morgenen og jubler inni meg. "Ferie! Jeg kan sove lenge i fire uker!"

Dagene i fullstendig avslappelse har kommet. Etter at jeg ble "voksen" har jeg mistet evnen til å kjede meg. Ja, jeg kan bli rastløs innimellom, men å kjede meg gjør jeg ikke lenger. Jeg har så mange ting jeg kan finne på, hvis jeg bare gidder. Og i sommerferien, ja, da gidder man.

Noen har store prosjekter på gang i sommerferien. De pusser opp, ommøblerer eller ordner opp ute i hagen (gudene skal vite at det hadde trengtes her). En del andre reiser. Noen er til og med borte hele ferien..!

Nå skal dere få vite hvordan min perfekte sommerferie i året 2007 utarter seg.

Først må jeg ha litt tid hjemme. Den første helga i sommerferien er unik, den skal brukes på å slappe av og til å finne fram til feriefølelsen. Visse sosionomer kaller det visst "å lande". Et merkelig utrykk spør du meg, men det kan godt hende det er det jeg driver med nå. Lander. For denne helga her er min første helg i ferien. Og jeg har ikke hatt noen planer, jeg bare drives av lystene mine. Har jeg lyst til å gå til byen? Okei, da gjør jeg det. Har jeg lyst til å (endelig) bli kreativ igjen? Okei, da perler jeg veskepynt til den gode, men til nå kjedelige, veska mi. Har jeg lyst til å være snill med samboeren min og kokke middag til han hver dag? Ja, da gjør jeg faktisk det også!

Etter noen dager hjemme uten planer kan det hende jeg orker tanken på å ut av den vanvittig rene og herlige leiligheten vår. Den er selvsagt ren fordi jeg liker å vaske når jeg har ferie. For når jeg har ferie har jeg tid til å nyte at det er rent. I en perfekt verden ville det selvsagt vært sol og pent vær i hele sommerferien. Det har det ikke vært hitill for min del, men det gjør ingenting. Inneaktiviterer er så herlig. Og jeg har fire uker på meg til å sitte ute i sola med bok og jordbær, det er ikke noe stress.

Men så, når jeg da faktisk setter bena mine utenfor leiligheten og skal et sted, da vet jeg hvor jeg vil. Jeg vil til Fredrikstad, for å besøke tvillingsøsteren min. Dette har nærmest blitt en tradisjon, litt "M&M-tid" som vi kaller det. Forskjellen fra den første uken min hvor jeg bare er hjemme og slapper av er ikke så stor. Forskjellen er at jeg nå slapper av hos søsteren min i Fredrikstad. Og vi spiser god mat (hvis vi gidder), spiser godteri og ser film (noe jeg er ganske så sikker på at vi gidder), er i byen og shopper litt, kikker i bodene som er satt opp til Glommafestivalen, får kanskje med oss en konsert, drikker øl ute på brygga og skravler en hel masse.

To dager før vi skal sette snuten mot Lillehammer igjen kommer mamma og søskenbarnet vårt. Vi skal til Sverige og kose oss med svenske priser.

Så tar vi toget sammen til Lillehammer. Noen dager hjemme, før samvittigheten skal rengjøres kraftig. Fire dager på Vestlandet, nærmere bestemt Nordfjordeid, for å besøke farmor er ikke noe som gjøres mange ganger i året. Men på sommeren drar vi, og det er godt å se at farmor liker besøket våres.

Deretter nærmer ferien seg faretruende slutten. Men på dette tidspunktet begynner jeg å glede meg til jobb igjen. Batteriene er ladet, ny jobb venter, med all spenning det medfører. Jeg rekker å ha en hel uke hjemme sammen med mannen. Vi skal kose oss, kanskje reise på dagsturer hit og dit, hvem vet, kanskje overnatting også. Men først og fremst blir det avslapping, for i tilfelle noen fortsatt ikke har skjønt det; avslapping er viktig for meg.

Og utenlandsturen, den tar vi i november, da jeg og samboeren min skal til USA i tre uker.

Link

Spar denne linken til en dag du føler deg feit, stygg og fæl. Jeg kan nesten garantere at du kommer til å smile igjen.