USA-bilder

Jeg har laget en bildeframvisning av bilder fra ferien vår i USA! Vi reiste i november 2007, så det var vel strengt tatt på tide. Hvis du syns det er morsomt med feriebilder fra USA bør du ta en titt. Jeg syns selvsagt denne videoen er fantastisk, og kommer nok til å plage venner og familie i lang tid framover med å vise den fram.

Ooooh, memoriiiiiiies... :D (Og ja, om du lurer så får man veldig lyst til å reise igjen når man ser feriebildene sine å nytt. Vi har snakket om å reise igjen, høsten 2009.. :D)

Sånn ellers har jeg vel mer eller mindre sluttet å bruke denne bloggen. Leker litt med tanken på å gjøre den til en hobbyblogg da, siden jeg har begynt å hekle. Men vet ikke hvor lenge jeg kommer til å syns det er gøy heller. ;) Vi får se hvor det bærer, bloggen er iallefall ikke sletta enda. Venter på å finne på noe den kan brukes til. :)

Hjemkomsten

Her er hvordan det var å hente igjen Ariel etter ferieturen:

Ariel har bodd på pensjonat sammen med noen andre katter hos dyrlegen, og vi har hele tiden visst at hun var trygg. Jeg hadde ingen forhåpninger om at hun skulle ha det supergøy der, men jeg visste at hun hadde det okei og at hun overlevde, på en måte. :)

Vi fikk bli med på bakrommet der hun var sammen med et par andre katter for å hente henne. Der tronet hun i andre etage i buret sitt, som en skikkelig dronning. Når hun så oss ble hun litt rar. Først stirret hun litt, jeg syns jeg så at hun kjente oss igjen. Så reiste hun seg, strakk seg og begynte å gni seg innpå alt som var i nærheten.
Jeg kjente henne nesten ikke igjen, hun var jo så utrolig bustete og liten. Etter å ha vist seg fram litt fra dronningplassen i buret kom hun ned og hilste på oss, gikk frivillig inn i buret sitt før vi kunne gå å betale. De kunne fortelle at de hadde hatt vanskelig med å få i henne mat første tiden, noe de også fortalte i telefonen de gangene jeg ringte (jeg ringte tre ganger på de tre ukene, så syns jeg var flink til å ikke mase.. Hehe). Men jeg visste ikke at de hadde tvangsfora henne til å begynne med. Det var litt ekkelt å høre... Også hadde de funnet en måte å få i henne mat på: ved å børste henne og kose henne samtidig som hun ble mata gikk det fint. Det er så rart å høre, for hjemme er hun jo DET matvraket. Hun hadde vært en del ute i rommet da, siden det var så få katter der. Da hadde hun liggi i vinduskarmen og sett ut, stakkar. Hehe. Det synes på henne at hun ikke har spist, hun har blitt en del tynnere. Og pelsen hennes var ikke fin, det var masse floker i den, også bar den preg av å ikke ha blitt stelt/kost med på en måte. Hun så skikkelig pjuskete og stusselig ut når vi kom hjem. Men det er jo sånn det er, å være på pensjonat blir jo ikke det samme som å være hjemme.
Selve hjemkomsten hennes var jo ganske rar... Hun var jo helt vill. Hadde en helt anna type mjauing enn før, MYE høyere og mer desperat liksom. Og hun visste ikke helt hva hun ville, for hun løp rett bort til verandadøra og ville ut, men når hun var ute hørte vi de desperate mjauene hennes og tok henne inn igjen. Det tok noen timer før hun ble seg selv igjen, og enda er hun nok litt anerledes. Hun er utrolig knytta til meg og Arild, er stort sett i nærheten, koser mye, og det er først i dag egentlig at hun er en del ute. Det kan jo hende det er på grunn av snøen også da, det vet jeg ikke. Men nå er iallefall pelsen i orden, hun får massemasse kos, hun spiser mengder med mat og hun har det bra. Og jeg er glad og fornøyd med å ha henne hjemme..! Kommer nok til å slite med å levere henne fra meg på pensjonat igjen, så det spørs om Arild og jeg får reise på skift senere. ;)

Hjem, kjære hjem

Uansett hvor flott ferietur vi har hatt så er det visst utrolig godt å komme hjem..! Jeg har nå vært hjemme i fem dager, og jeg har storkost meg. Okei, jeg har kanskje vært litt trøtt og sliten etter jobb, men det har i grunn gått fint. Jeg har pakket ut fra alle kofferter, vaska hundre maskiner med klær, pakka inn julegaver og rydda. Jeg har tatt en kikk på økonomien, som fortsatt ser ut til å gå greit. Jeg har snakka timesvis i telefonen, man har litt å ta igjen etter tre uker, gitt.


Men det aller beste? Å hente igjen Ariel så klart.

USAblogg

Her er en link til USAbloggen vår, for de som vil se. Bare trykk "blogg" på linkesiden til venstre.

Bilde

Her er et av bildene jeg tok under solnedgangen i Key West i går:

Ja, nå er det bare èn dag til, også er soleventyret over. I morra setter vi kursen mot New York, og der er det litt kaldere enn her hører jeg. Men vi har kosa oss med tolv dager i sola, så jeg skal ikke klage! Jeg skal bare nyte dagen i dag. Faktisk er det litt kjølig i skyggen i dag, må ha på meg genser..! For første gang siden vi reiste, egentlig. Det sies at det er varmt i sola, så om ikke så lenge (venter nok en gang på Arild) skal vi vel gå litt rundt i den. :)

Venting

Hvorfor ender jeg alltid opp med å vente?? Syns jeg alltid er ferdig pakka og klar før Arild. Som akkurat nå, for eksempel. Han dusjer (!) mens jeg er klar til å dra. Vi skal snart sette nesa mot Key West, ferdig med Miami for denne gangen. Vi må nok tilbake hit en gang, for de siste dagene har blitt litt amputert fordi Arild har fått et stygt utslett på beinet som har blitt større og større og mørkere og mørkere... Derfor brukte vi hele dagen i går på å sitte på ER og vente. Seks timer gikk det..! Men nå har han fått smertestillende og antibiotika, så vi satser på at utslettet er borte snart. Og vi er klare for neste by uten vondter og sånn.. Bare Arild blir ferdig på badet snart.

Bilder

Som ekte turister sier både jeg og kjæresten min ofte ordene: "skal jeg ta bilde av deg der?" eller "kan du ta bilde av meg sammen med den?" Av en eller annen grunn syns vi begge det er mye morsommere enn til vanlig å bli tatt bilde av. Her er et knippe av mine "bevis" på at jeg har vært litt her og der de siste sju dagene.

Det typiske bildet foran kloden i Universal Studios...

Også et typisk bilde, sammen med en filmfigur, eller en fyr med maske om du vil..

Jeg fikk tatt et bilde foran slottet i Disney World, men det ble ikke noe fint...! Arild tok bilde av meg mens jeg handlet da... Her vurderer jeg veldig om jeg skal kjøpe en utrolig fin TinkerBell-penn eller ikke. Jeg kjøpte den ikke.

Også fant jeg en indianer der også. :)

Her er mitt bevis på at jeg har vært på airboat-tur for å se på alligatorer! Vi fant mange små og en stor!

Meg på Kennedy Space Center!

Jeg fant en hyggelig robot!

Og her er faktisk føttene mine godt plantet i jorda... Eller i sanden på Miami Beach.

Miami Beach

Jeg ligger på hotellrommet og skriver. Ute skinner sola, det lukter solkrem overalt og det nærmer seg middagstid. Jeg tror ikke de som kjenner meg godt vil tro meg når jeg forteller det jeg nå har tenkt til å si, men..:

Arild og jeg har solt oss på Miami Beach i dag!!!!! Ja, vi har vært på strand, det er helt sant. Og ikke nok med det, vi likte det til og med... Vi, som lattermildt har gjort narr av alle sydenturister som ligger på stranda i flere uker. Nå har det ikke gått så langt at vi faktisk hadde orka flere uker med strand, men det gikk an. Tror vi lå der i en og en halv time før vi gikk på hotellrommet igjen. Og etter en liten pust her gikk vi faktisk opp på hotelltaket, og der har jegligget lenge nå..! Arild har vært på rommet en tur, men jeg er uansett overrasket over at han i det hele tatt ble med på stranda.

Å være i Miami er slettes ikke verst, jeg har bare måtte gire ned noen hakk. Det er forskjell fra her og Orlando... I Orlando var vi i ulike parker nesten hver dag, og det var alltid noe å oppleve. Det er det helt sikkert her også, men det er faktisk okei å ha en helt rolig dag med soling og spising som hovedaktivitet.

Nå får vi bare håpe at Arild ikke blir ordentlig syk, men bare har en forbigående "uggenhet" i kroppen.

Tanker

Små tanker om ferien før vi setter nesa videre...

Når Arild står og snakker med noen amerikanere spør de om vi er fra England. Når jeg for èn gangs skyld tør å åpne munnen for å snakke med en amerikaner spør han om vi er fra Tyskland. Alle vet at tyskere er elendige i engelsk (er de ikke det da?), og det bekreftet min mistanke om min egen engelsk. Ich zuch.

Det må være bortimot umulig for amerikanere å slanke seg. Alt er lagt til rette for at de skal være store! Sengene er både bredere og høyere enn hjemme, parkeringsplassene ser større ut (tror de er det også) fordi bilene er større (SUV, SUV, SUV! Yaaaa!) og klærne er større i størrelsen. For ikke å snakke om utvalget kaker som er her. Til frokost, lunsj, middag og kveldsmat. Potetgullposene er diiigre.
Jeg har enda ikke funnet en god sjokolade, men jakten fortsetter...

Nå rekker jeg ikke mer, skulle gjerne fortalt om Disney World, men vi må ned og spise bagelfrokost. Kjører videre i retning Miami i dag!

Å tenke koffert

Vi har nå vært på ferie i fire dager. Fire av tjue. Det er da unektelig litt skummelt at jeg allerede begynner å få dårlig plass i kofferten. Det vil si, jeg HAR plass, jeg har tross alt tatt med meg en tom koffert i tillegg til den halvfulle, men hvis denne shoppingen fortsetter vil jeg nok gå tom for plass før vi har kommet til New York.

Mon tro om jeg må ha mange lag med klær på meg på flyet hjem til Norge?

Avskjeder

Ja, nå nærmer det seg, denne helga har vært et virvar av følelser. Jeg har vært ekstatisk fordi det ble helg og ferie. Jeg har hatt reisefeber på den måten at jeg har gått med en liten knute i magen hele tiden. Jeg har sakte, men sikkert, begynt å innse at avskjedene snart måtte finne sted. Jeg har grått og ledd omhverandre, så i bunn og grunn har jeg vel vært over det meste av følelsesspekteret.

Det som har preget meg i dag, og som derfor er det jeg husker best, er avskjedene. Jeg har vel skrevet så vidt om det før, at jeg er ordentlig forferdlig på avskjeder. Jeg hater det..! Det kan være at jeg reiser bort for èn natt, eller det kan være at jeg reiser bort i... la oss si tjue netter. Ille er det. I dag har jeg sagt farvel til mamma, pappa, lillebror, tvillingsøster, mormor, morfar, svigerinne, svoger og to "tante"unger. Jeg gråt vel ikke alle gangene, men nesten. Men det sier seg selv at selve "sorgen" over å si hade i disse tilfellene gikk fort over. Jeg vet at de har det bra her hjemme i Norge, og at vi sees om ikke så lenge. Dessuten finnes det internett og telefon "over there" også.

Men jeg har også sagt hade til Ariel, min elskede lille pus. Hun kan ikke snakke, hun kan ikke fortelle meg hvordan det er å være på pensjonat. Hun har nemlig aldri vært på pensjonat før, så dette er noe jeg har grudd meg til i flere uker. Bare når vi besøkte pensjonatet var jeg på gråten. I dag har jeg tenkt mye på dette her, og da det var igjen en halvtime til vi skulle reise slapp vi inn igjen en sliten utepus, og visste at hun ikke kunne løpe ut igjen. Det visste hun selvsagt ikke selv, og siden hun vanligvis bestemmer alt som skjer her i heimen ble hun litt overrasket over at jeg ikke åpnet døren til henne. Jeg fikk fort lokket henne med meg til soverommet, der vi slappet av med børste og saks. Hun måtte jo ordne seg litt til "ferien" sin. Tiden gikk veldig fort, og på et punkt der skjønte jeg at vi snart måtte dra. Det førte til intens hulking i pelsen til pus, mens hun malte og koste seg. Da vi måtte putte Ariel i reiseburet (hun må puttes, hun går ikke frivillig) ble jeg nok en gang overmannet av tårer. For ikke å snakke om når vi var framme på pensjonatet og fikk satt henne i rommet sitt. Hun er en sky katt, hun er ikke glad i andre mennesker enn meg og Arild, og det er nettopp derfor jeg syns det er så fælt å ha henne borte. Jeg får det vel til å høres ut som noen har tvunget meg til det her, men det er jo ikke sant. Jeg har jo hatt lyst til å reise, jeg har jo til og med gledet meg..! Og sånn det er nå begynner jeg så smått å glede meg litt igjen. For noen timer siden kunne jeg nok solgt turen til høystbydende og heller blitt hjemme med Ariel. ;)

Alle avskjeder unnagjort, Arild støvsuger mens jeg skriver litt, pakkinga er snart ferdig, oppvaskmaskina går og jeg skal snart ordne meg litt flymusikk.

Og det siste minnet jeg har om kjære pus er at hun ser overrasket på meg i det jeg lukker døra og går. Hvorfor i helvete var det glassdør der? Jeg kommer aldri til å få det bildet ut av hodet.. :S

Men nå skal jeg være flink jente og glede meg til turen igjen. Ariel sover nok akkurat nå, og om tre uker *vips* kan vi hente henne igjen.

Reisefeber

Her begynner ting å bli klappet og klart. Klær har blitt vasket (men enda skal vi vaske mer), èn avskjed er unnagjort (mange gjenstår), pakkelister er skrevet, helga er planlagt og nedtellingen har i grunn pågått i flere måneder allerede.

Jeg tror jeg er et mareritt å omgåes om dagen. Jeg maser og kjaser om turen hele tida. "Om fire dager har vi landa akkurat NÅ!" eller "Bare to dager igjen til helg nå... Eller.. ferie da." Heldigvis er kollegaene mine ganske greie, så de viser iallefall ingen irritasjon. Gudene vet hva de egentlig tenker...

Denne uka er hektisk, men morsom. I kveld har vi hatt besøk av mine "svigerforeldre", og det var innmari koselig. Sjokoladekake, skravling og hekling passer meg egentlig utmerket. Så selv om hver kveld er booket, så er det bare hyggelige ting vi skal gjøre.

På fredag kommer tvillingsøstra mi til Lillehammer for å tilbringe den siste helga før turen sammen med oss. Den kvelden hun kommer skal vi på bygdefest. Kvelden etter skal vi på hockeyfest. Og søndag, dagen før dagen, skal vi si hade til hele min familie... Og Ariel skal overlates til fremmede. Jeg gruer meg allerede, men tror egentlig det er lurt å fokusere på det positive. Avskjeder er alltid noe dritt, men det er tross alt vi som reiser denne gangen, og jeg tror det skal gå bra med lille pus. Jeg håper det..!

Nå har jeg tenkt til å hekle litt før jeg skal sove. Jeg er meget trøtt om kvelden, og må nok kaste inn håndkleet før klokka blir elleve denne kvelden også..

Tur til USA (bildeinnlegg)

Siden jeg allerede har begynt å få reisefeber, fant jeg ut at det kunne være på sin plass å lage et lite USAtur-innlegg. Med masse flotte bilder jeg har googlet meg fram til, mens jeg har kost meg gløgg ihjel.

Først litt info. Avreisedag er 5. november, hjemreisedag er 25. november. Dette betyr at det er fem og en halv uke til vi reiser. Vi skal først ha tolv dager i Florida (den lille spissen der nede) og runde av med en uke i New York.



Vi tar selvfølgelig fly over. Flyturen fra Oslo til New York tar cirka åtte timer, der bytter vi fly og reiser i nye tre timer til Orlando. Tenker vi blir passe lei flysetene da, ja... Også får vi krysse fingrene for at det ikke finnes en eneste unge på flyet, ingen fylliker og at jeg ikke får akutt flyskrekk.


Det jeg er aller mest redd for er denne:


Nei, nå lyver jeg, det er slettes ikke den jeg er mest redd for. Det er de strenge folka ved siden av. Også gruer jeg meg veldig til vi må snakke med vaktene og fortelle, på engelsk, hvor vi skal, og at vi ikke skal snike oss inn i landet.

Jeg regner med at vi får se mange av disse:

I Orlando skal vi bo på et hotell som heter Fairfield Inn & Suites. I følge nettsida ser det slik ut:

Vi skal tilbringe fire netter i denne byen. Vi skal selvsagt ha leiebil de tolv dagene vi er i Florida, slik at vi kommer oss lettvindt rundt omkring. I Orlando skal vi blandt annet på Universal Studios:

Og Disney Land... :D

Etter dette bærer det videre til Miami. På veien skal vi ha en natt på et eller annet hotell vi finner. Vi skal nok kjøre en tur til Daytona Beach.

Vi skal bo fire netter på dette hotellet i Miami. Hotellet heter The Park Central. Miami ligger fint til slik at man kan ta noen dagsturer hit og dit og se. Dessuten tviler jeg ikke på at det er mye å se i selve Miami også...

Jeg skal finne et slik vakttårngreie. Men jeg skal holde meg langt unna alle bikinibabsene.... ;) Heldigvis er verken jeg eller Arild sånne strandmennesker.

Miami by night:

Noe av det jeg gleder meg aller mest til, med hele turen, er å komme til Key West. Vi skal bo på dette guesthouset i tre netter. Det heter Angelina Guest House, og på nettsiden står det at det faktisk har vært et bordell! Kanon. Det går katter rundt og blir med inn på rommene og sånn, hvis gjestene vil det. Gjett om jeg gleder meg..!

På Key West feirer de solnedgangen hver kveld. Det skjer en hel masse på stranda og greier.

Jeg håper på å finne denne mannen! Han har trent opp kattene sine, og holder show i Key West.

Her kommer vi garantert til å ta bilder.

Etter disse dagene i Key West bærer det opp igjen til Miami. Der tar vi flyet til New York, og finner forhåpentligvis fram til hotellet vårt. Vi skal bo på samme hotell hele uka, nemlig Eastgate Tower.

I New York er det masse å se. Vi satser på å få med oss en hel del, uten å stresse livet av oss.

Central Park må vi få med oss.

Og Frihetsstatuen.

Arild er jo ihuga hockeymann, så vi skal få med oss en kamp mellom New York Rangers og New York Islanders. Det blir spennende!

Vi rekker akkurat ikke å få med oss juletreet på Rockefeller Center. Men må jo se plassen fordet.

Vi rekker faktisk å få med oss Thanksgiving da! Det er jo noe typisk amerikansk. Håper det skjer et eller annet spesielt i byen da.

Også har jeg jo selvsagt planer om å shoppe. Og å kjøre gul taxi.

Man skal heller ikke se bort i fra at jeg kommer til å spise en hel del junkfood.

Vi avslutter turen med et skikkelig juleshow, som får gode kritikker. Det er i Radio City Music Hall. Jeg gleder meg veldig, for jeg elsker jo jula.

Etter alt dette blir det vel godt å komme seg hjem tenker jeg. Forhåpentligvis med minner for livet!

(Nok en gang: det er ikke så veldig enkelt å legge ut bilder på blogspot, så dere får bare unnskylde at det ser rotete ut. Jeg får det ikke til annerledes...)