Sommerferie

Etter utallige dagers nedtelling, mental forberedelse, fysisk slitenhet og psykisk oppgitthet er det endelig sommerferie. Med unntak av siste dagens triste avskjeder er det utelukkende herlig med ferie. Jeg våkner om morgenen og jubler inni meg. "Ferie! Jeg kan sove lenge i fire uker!"

Dagene i fullstendig avslappelse har kommet. Etter at jeg ble "voksen" har jeg mistet evnen til å kjede meg. Ja, jeg kan bli rastløs innimellom, men å kjede meg gjør jeg ikke lenger. Jeg har så mange ting jeg kan finne på, hvis jeg bare gidder. Og i sommerferien, ja, da gidder man.

Noen har store prosjekter på gang i sommerferien. De pusser opp, ommøblerer eller ordner opp ute i hagen (gudene skal vite at det hadde trengtes her). En del andre reiser. Noen er til og med borte hele ferien..!

Nå skal dere få vite hvordan min perfekte sommerferie i året 2007 utarter seg.

Først må jeg ha litt tid hjemme. Den første helga i sommerferien er unik, den skal brukes på å slappe av og til å finne fram til feriefølelsen. Visse sosionomer kaller det visst "å lande". Et merkelig utrykk spør du meg, men det kan godt hende det er det jeg driver med nå. Lander. For denne helga her er min første helg i ferien. Og jeg har ikke hatt noen planer, jeg bare drives av lystene mine. Har jeg lyst til å gå til byen? Okei, da gjør jeg det. Har jeg lyst til å (endelig) bli kreativ igjen? Okei, da perler jeg veskepynt til den gode, men til nå kjedelige, veska mi. Har jeg lyst til å være snill med samboeren min og kokke middag til han hver dag? Ja, da gjør jeg faktisk det også!

Etter noen dager hjemme uten planer kan det hende jeg orker tanken på å ut av den vanvittig rene og herlige leiligheten vår. Den er selvsagt ren fordi jeg liker å vaske når jeg har ferie. For når jeg har ferie har jeg tid til å nyte at det er rent. I en perfekt verden ville det selvsagt vært sol og pent vær i hele sommerferien. Det har det ikke vært hitill for min del, men det gjør ingenting. Inneaktiviterer er så herlig. Og jeg har fire uker på meg til å sitte ute i sola med bok og jordbær, det er ikke noe stress.

Men så, når jeg da faktisk setter bena mine utenfor leiligheten og skal et sted, da vet jeg hvor jeg vil. Jeg vil til Fredrikstad, for å besøke tvillingsøsteren min. Dette har nærmest blitt en tradisjon, litt "M&M-tid" som vi kaller det. Forskjellen fra den første uken min hvor jeg bare er hjemme og slapper av er ikke så stor. Forskjellen er at jeg nå slapper av hos søsteren min i Fredrikstad. Og vi spiser god mat (hvis vi gidder), spiser godteri og ser film (noe jeg er ganske så sikker på at vi gidder), er i byen og shopper litt, kikker i bodene som er satt opp til Glommafestivalen, får kanskje med oss en konsert, drikker øl ute på brygga og skravler en hel masse.

To dager før vi skal sette snuten mot Lillehammer igjen kommer mamma og søskenbarnet vårt. Vi skal til Sverige og kose oss med svenske priser.

Så tar vi toget sammen til Lillehammer. Noen dager hjemme, før samvittigheten skal rengjøres kraftig. Fire dager på Vestlandet, nærmere bestemt Nordfjordeid, for å besøke farmor er ikke noe som gjøres mange ganger i året. Men på sommeren drar vi, og det er godt å se at farmor liker besøket våres.

Deretter nærmer ferien seg faretruende slutten. Men på dette tidspunktet begynner jeg å glede meg til jobb igjen. Batteriene er ladet, ny jobb venter, med all spenning det medfører. Jeg rekker å ha en hel uke hjemme sammen med mannen. Vi skal kose oss, kanskje reise på dagsturer hit og dit, hvem vet, kanskje overnatting også. Men først og fremst blir det avslapping, for i tilfelle noen fortsatt ikke har skjønt det; avslapping er viktig for meg.

Og utenlandsturen, den tar vi i november, da jeg og samboeren min skal til USA i tre uker.