mandag 23. juli 2007

Barndomsdrømmen

Da jeg bare var en bitteliten jente leste jeg hesteblader. Jeg og søsteren min leste hesteannonser mens vi klekket ut snedige planer om hvordan vi kunne kjøpe oss en hest. Vi kunne ha den i garasjen, vi kunne strigle og ri den på deling, og det kom til å gå så bra. Disse drømmene var både viktige og dønn alvorlige for oss småjenter, så da mamma og pappa sa nei gikk verden litt under. Heldigvis kom den fort på plass igjen.

Jeg husker godt at nabojenta fikk hest. Før hun fikk hesten kjøpte hun en sal, det var vinter og hun la den over snøen slik at vi kunne late som vi ridde. Å sitte i den salen og late som jeg var den flinke rytteren jeg visste jeg kunne være, det var ganske enkelt helt fantastisk. Innimellom hestelekingen lekte vi at vi var bompibjørnene, men det var aldri en bjørn jeg ønsket meg. Nei, det var hest.

Rett ved mormor og morfar var det en stall. Den stallen var vi mye i, vi fikk prøve å ri, og det var fantastisk fint. Jeg husker den dagen søsteren min ble tråkket på av en hest som het"Lillegutt". Navnet var ironisk, det var en diger hest som veide hundre tonn, minst.

Søsteren min sa for en stund siden; "jeg lurer på hvordan livet mitt ville blitt om jeg fikk lært meg å spille fiolin, slik jeg drømte sånn om da jeg var liten..?" Min drøm var å ha hest og å ri. Og tanken ble sådd, hvordan ville livet mitt vært nå om jeg hadde lært meg å ri, og hest ble min hobby?

Nå har ikke det skjedd, og mitt uhestevante-jeg har hatt et helt fint liv uten noe å gjøre med hester.

På høgskolen var vi en gang på en gård, og de som ville kunne prøve å ri. Jeg hadde ikke tenkt å gjøre det, men ved hjelp av litt oppmuntring var jeg i grunn ikke vond å be. Jeg visste ikke at det var så vanskelig å komme seg opp. Jeg trodde nesten jeg måtte gi opp, flaut var det også. Å være så tung i rævva som jeg er, det er litt pinlig det... Og akkurat da jeg kom opp tviholdt jeg slik i salen at neglen min knakk bakover. Alle som har fått knekt neglen rett bakover vet jo hvor vondt og ekkelt det er, men jeg kunne jo ikke skrike heller. Så jeg beit tenna sammen og satt stiv som en stokk oppå hesten. Jenta som alltid har ønsket seg hest, alltid har ønsket å ri, satt der og syns det var både høyt og humpete. Men det var gøy, og det gav mersmak. Men jeg gjorde aldri noe med det.

Og nå kommer det som er veldig morsomt, og det som gjør at jeg skriver om denne barndomsdrømmen (som jeg i grunn tror veldig mange jenter har hatt). Jeg og en venninne av meg har bestemt oss for å prøve. Vi har ikke det samme utgangspunktet akkurat, venninna mi har ridd i mange år og er en dreven rytter. Men det er lenge siden hun har gjort det, og hun har sagt seg villig til å bli med meg på et nybegynnerkurs. Dette har gjort meg ganske gira, tenk å endelig fullføre drømmen? Nå som jeg tjener penger selv og er voksen kan jeg jo det, jeg kan gjøre akkurat som jeg vil. Det er vel det som er det beste ved å være voksen.

Jeg har aldri tenkt sånn før. At nå, om jeg vil, kan jeg hente tilbake alle småjentedrømmene jeg hadde, og mer eller mindre realisere dem. Okei, jeg skal ikke kjøpe meg en hest og ha den i rundkjøringa utenfor borettslaget jeg bor i, men jeg kan prøve rideskole. Hvis jeg vil kan jeg lære meg å spille klarinett (men det tror jeg ikke at jeg vil). Og har jeg lyst kan jeg kjøpe barbie hver lørdag.

Det ligger mye makt i å være voksen. I morgen skal jeg bruke noe av den makten til å ringe Birkebeineren Hesteskole her i Lillehammer for å høre om de har kurs for nybegynnere. Og jeg gleder meg!

14 kommentarer:

mirakel sa...

For et godt innlegg! :)

Det er sant som du sier.. dersom vi vil kan vi realisere de fleste drømmer akkurat nå. Selv sliter jeg med å finne ut hva jeg ønsker å realisere, men å ri kan definitivt være fristende. Jeg husker jeg hadde en plakat av en hest, og den lå jeg og strøyk over mulen om kvelden. :p

Vel vel. Det blir spennende å følge med på dette!

Klem

mirakel sa...

For et godt innlegg! :)

Det er sant som du sier.. dersom vi vil kan vi realisere de fleste drømmer akkurat nå. Selv sliter jeg med å finne ut hva jeg ønsker å realisere, men å ri kan definitivt være fristende. Jeg husker jeg hadde en plakat av en hest, og den lå jeg og strøyk over mulen om kvelden. :p

Vel vel. Det blir spennende å følge med på dette!

Klem

mirakel sa...

Sorry, det ble visst publisert to ganger. Jeg vet man blir skuffet når man ser det er to helt like kommentarer. ;)

Vel vel. Nå skal vi straks reise. Håper du får det fint hjemme i mens, så sees vi torsdag eller fredag!

Klem igjen

Hjerterdame sa...

Hehe, jeg trodde faktisk det var samme kommentar tre ganger jeg, så ble i grunn bare glad for at det var to forskjellige. ;) Hihi.

Vi sees sikkert på torsdag tenker jeg.. Goood tur!

Vi meldes. :)

Klem og kos

Maja sa...

Det er synd jeg bor så langt unna, for jeg pleide også å ri da jeg var yngre og ønsket meg alltid hest.

Jeg prøvde til og med å sende et lite tiggebrev til mormoren min da jeg var 12 år gammel for å få henne til å hjelpe meg med å overtale moren min til å la meg få en hest.

Med tiden har jeg også lyst til å bruke litt av den voksenmakten til å få hest. Men jeg vil ha en spesiell hest jeg husker fra en tid tilbake. Jeg bare håper han stadig er som jeg husker ham... og at han stadig lever ved det tidspunktet...

A girl sa...

Jeg hadde samme drøm, men jeg fikk i det minste gå på rideskole. Så sluttet jeg da jeg ble 13 og livet ble for komplisert. Som voksen hentet jeg frem igjen drømmen og kjøpte meg min helt egne verdens fineste hest - hun har jeg fremdeles, og hun er best! :D

Lykke til på rideskolen!

Hjerterdame sa...

Maja: Hehe, stakkar deg da.. Tiggebrev til mormor ja.. ;) Tenker hun hadde veldig lyst til å hjelpe deg, men foreldre er vanskelige å overtale.

Det blir spennende om du også forfølger barndomsdrømmen og finner den hesten. Tenk at du husker han så godt da.. :) Venninna mi som rei mye da hun var liten fortalte at man virkelig får et helt spesielt bånd med hestene man rir. Jeg rei aldri en hest slik, så har ikke opplevd det. Men tenk om jeg kan få oppleve det.. :D Jeg er virkelig kjempe spent. Har prøvd å ringe rideskolen i hele dag, men ingen tar den. Ferietid, kanskje...

A girl: Aj, du har din egen hest ja? Så artig! Jeg har prøvd å ringe den rideskolen i hele dag, men ingen tar telefonen. Hehe. Jeg som vil vite ting NÅ. Sånn er jeg; hvis jeg vil noe, vil jeg det med en eneste gang. ;) Men jeg kan i det minste dagdrømme enda litt, slik jeg gjorde da jeg var liten. :)

vivalame sa...

Hm... er frista til å skrive et kort: jamfør mitt siste innlegg..

LT=) (jamfør mirakel... høhø)

marit sa...

hei mette:)
så brs skrevet,trur mange mange kjenner seg at her du:)
jeg håper vi får det til,jeg gleder meg;9

klem marit

Hjerterdame sa...

vivalame: Hehe, jeg tror du jobber alt for mye med lover. ;)

marit: Næmmen hallo! :D Ja, de aller fleste har vel hatt en eller anna slags barndomsdrøm de aldri fikk realisert.. Det er da det er morro å komme på at man kan realisere dem nå.. ;) Jeg har som sagt ringt og ringt, og ikke noe svar.. Men jeg prøver igjen i morra jeg. ;) Vi MÅ iallefall prøve noen timer. :)

Minneapolise sa...

Og enda en gang ble kommentaren så lang at jeg endte med egen bloggpost, du kan det med å inspirere :)

Hjerterdame sa...

Ajaj, så artig! :D

Confiteor sa...

Litt skremmende, men jeg har også tenkt på det å begynne å ri igjen...få meg en hobby. men veien er litt lang..!

hjerterdame sa...

Ah, synd vi ikke bor i samme by, så vi kunne gjort det sammen. Jeg hadde nok neppe gjort det uten Marit, å begynne på noe slik alene krevet litt guts. Men det vet jeg jo at du har. :)