Reisefeber

Her begynner ting å bli klappet og klart. Klær har blitt vasket (men enda skal vi vaske mer), èn avskjed er unnagjort (mange gjenstår), pakkelister er skrevet, helga er planlagt og nedtellingen har i grunn pågått i flere måneder allerede.

Jeg tror jeg er et mareritt å omgåes om dagen. Jeg maser og kjaser om turen hele tida. "Om fire dager har vi landa akkurat NÅ!" eller "Bare to dager igjen til helg nå... Eller.. ferie da." Heldigvis er kollegaene mine ganske greie, så de viser iallefall ingen irritasjon. Gudene vet hva de egentlig tenker...

Denne uka er hektisk, men morsom. I kveld har vi hatt besøk av mine "svigerforeldre", og det var innmari koselig. Sjokoladekake, skravling og hekling passer meg egentlig utmerket. Så selv om hver kveld er booket, så er det bare hyggelige ting vi skal gjøre.

På fredag kommer tvillingsøstra mi til Lillehammer for å tilbringe den siste helga før turen sammen med oss. Den kvelden hun kommer skal vi på bygdefest. Kvelden etter skal vi på hockeyfest. Og søndag, dagen før dagen, skal vi si hade til hele min familie... Og Ariel skal overlates til fremmede. Jeg gruer meg allerede, men tror egentlig det er lurt å fokusere på det positive. Avskjeder er alltid noe dritt, men det er tross alt vi som reiser denne gangen, og jeg tror det skal gå bra med lille pus. Jeg håper det..!

Nå har jeg tenkt til å hekle litt før jeg skal sove. Jeg er meget trøtt om kvelden, og må nok kaste inn håndkleet før klokka blir elleve denne kvelden også..

Søvn og katt

I dagtidlig våknet jeg av ivrig purring i øret mitt. Neida, det var ikke Arild, men katten, Ariel. Jeg ble ikke overrasket, hun har tross alt vekket meg stort sett hver morgen den siste tiden. Hvorfor skulle hun bry seg om at det er helg, og en av mine to muligheter til å sove lenge denne uka?

Jeg får ofte besøk i senga i løpet av natta. Når jeg ikke orker å løfte hånda for å kose Ariel dytter hun på meg med snuten sin. Og maler høyt. Kanskje hun mjauer litt. Hvis jeg ikke reagerer går hun seg en runde, sover litt i stua eller på badet (har jeg blitt fortalt, av Arild som sitter oppe og får med seg slike ting) før hun kommer oppi senga igjen. En ny runde mer maling og dytting, helt til jeg løfter hånda og koser med henne. Da bikker hun seg oppå ansiktet mitt og koser seg. I dag rakk jeg ikke å tenke på å kose med henne heller, for jeg merket at jeg var innmari tett i nesa. Faktisk fikk jeg ikke puste. Ariel brydde seg ikke noe om det, hun dreit loddrett i mine forsøk på å nå nesesprayen, hun dyttet og malte. Og når jeg til slutt fikk tak i nesesprayen hoppet hun ned. Rik på erfaring visste jeg at hun nå gjorde seg klar til å ville ut. Klokka var seks, det var mørkt ute, men Ariel hadde klart å vekke døråpneren. Døråpneren, det er meg. For jeg lukker opp verandadøren hele tida, jeg. Og dette vet Ariel veldig godt. Det er derfor hun har vekket meg grytidlig hele uka også. Kjæresten min har jobbet nattevakter, så det var fritt fram for å plage meg helt til jeg stod opp. For jeg vet at hun ikke gir seg før hun får gå ut. Hvis jeg ikke lukker opp for henne kommer det til å begynne med små, sporadiske mjau fra sengekanten. Litt vandring rundt senga, og litt mer mjauing. Mjauene blir høyere, for så å bli spakere og spakere, før de blir høyere igjen. Og jeg bare går og åpner opp, det er jo mye lettere. Så i bunn og grunn er jeg selv skyld i min til tider dårlige nattesøvn.

Så dette er grunnen til at jeg sliter litt med å våkne i dag. Ariel vekte meg klokka seks, jeg slapp henne ut og sov til klokken elleve, helt i koma. Når jeg da snublet over dette YouTube-klippet kjente jeg meg veldig igjen....:

Dagen i dag

Jeg begynner med mine positive, så klart:

- Det er ikke mer enn 12 dager igjen til jeg befinner meg i et aldri så lite eventyr. Også kalt USAturen.
- Vi er halvveis til helg, og i helga skal jeg slappe masse av.
- Til helga skal vi også stille klokka bakover, slik at vi får sove en time lenger på morgenen.
- Det er to måneder til jul.
- Kvelden har blitt brukt på masse "The O.C."-episoder, jeg er like hekta nå som jeg var på de forrige sesongene.
- Kokesjokolade + popcorn = sant
- En aldri så liten synd; julebrus....
- I dag satt jeg i sandkassa med en unge på fanget, og ble minnet på følelsen av at jeg har en utrolig spennende og fin jobb. Så heldig jeg er, som kan sitte der og være glad i de jeg jobber med hver dag, både unger og voksne. Unger er jo så herlige, de er så betingelsesløse at det er en fryd! Jobben min er fantastisk fin innimellom (stort sett hele tida, men det er vel opp til meg å verdsette hver dag..).
- Økonomien er i orden, jeg bekymrer meg ikke om stort (noe man så klart setter pris på etter noen episoder med The O.C..).

Mine negative er:
- Jeg er forkjøla, forkjøla, forkjøla.... Og drittlei av det! Må bli frisk før turen. Hodevondt, snørr og tett nese som bruker opp nesesprayen alt for fort er ikke noe gøy.
- Jeg var veldig trøtt i dagtidlig, og kunne nesten ikke tro at dette kunne bli noen fin dag. Tre kvarter før jeg måtte stå opp vekte Ariel meg og ville ut (!). Jeg klarte å sovne igjen, og alle vet at om man sovner igjen på morrakvisten blir man skikkelig trøtt.
- Bilen til samboeren min er fortsatt på verksted, og det kan hende det påvirker min kjæres humør littegran.. (ikke nå lenger, nå er han som vanlig).

Så der... Ha en fin uke videre!

Bilder av leiligheten

Velkommen til mitt hjem! Mi caza, zu caza, eller hva de enn sier. Du skal nå få bli med på en slags virtuell tour hos oss.

Du har akkurat tatt av deg skoene og står i gangen, mens jeg lukker døra bak deg. Jeg viser deg hvor de ulike rommene er. Her hos oss har vi akkurat passe plass, så du kan omtrent se alle rom fra gangen.


Du sa du ville se badet. Vel, det er så lite, at for å kunne ta bilde av det måtte jeg hatt meget god vidvinkel (?). Det har jeg ikke. Men du legger merke til det flottet skapet og svingdusjen vår.

Vi har en liten, men søt do. Som gjest hos oss er du velkommen til å bruke den. Vi bruker dessuten alltid penger på godt og mykt dopapir. Jeg hater de harde kreppapiraktig greiene vi har på jobb.

Nysgjerrig på hvor jeg sover? Vel, du trenger ikke lure lenge. Her tilbringer jeg store deler av mitt liv. Om ikke så alt for lenge ligger jeg faktisk akkurat der.

Også trer du inn i stuen. Det første du ser er den gode, gode sofagruppa. Jeg må kanskje legge til at "min" sofa er treseteren. Mens toseteren er Arild sin.

Du er fortsatt i stua, men ser til siden. Sofaen er bak deg.

Hvis du nå kikker til den andre siden ser du kjøkkenet vårt, og inngangen til datarommet.

Å, fikk du det travelt? Jaja, da får jeg ikke vist deg datarommet da. Samme kan det i grunnen være også, for det er så lite at jeg ville behøvd et aldri så lite vidvinkelkamera igjen.

Farvel da, takk for besøket! Husk å ta på deg skoene dine igjen!

Dårlig samvittighet

Jeg er velsignet med en hel del dårlig samvittighet. Jeg har dårlig samvittighet på grunn av jobb, familie, venner og kjæreste. Og skal jeg trekke fram èn dum ting jeg har gjort, som jeg angrer skikkelig på er det at jeg en kveld ble midlertidig sinnsyk og klipte i Pondus-bladene til samboeren min. Jeg husker ikke helt hva som gikk av meg, men jeg fant ut at jeg skulle pynte opp doen vår med Pondus-utklipp. Jeg fant fram saksa, og begynte jobben. Jeg tror jeg tenkte litt underveis, at han kanskje helst ville hatt bladene hele, men det rasjonaliserte jeg fort bort. Han hadde jo tross alt brukt et blad til å drepe en flue en gang. Dessuten hadde han jo alle bøkene. Og dermed fylte jeg rammene mine med gode Pondus-striper, meget fornøyd med meg selv. Det ble jo råstilig!

Helt til jeg landa på jorda igjen, og innså hva jeg hadde gjort. Jeg husker jeg sov skikkelig dårlig den natta (samboeren min jobba nattevakt og kom hjem på morgenen) og når min kjære kom hjem spurte jeg om han syns det var fint på do. "Ja..." svarte han "hvor har du fått tak i de Pondus-utklippene egentlig?"

Jeg har vel siden sagt unnskyld hundre ganger. Hver gang jeg er på do irriterer jeg meg over at jeg gjorde det, for det viste seg jo selvsagt at samboeren min samler på Pondus. Han har hvert eneste blad som er utgitt.

Og i dette øyeblikk ser han over bladene, og jeg gruer meg til å se hvor mange jeg klippa i. Jeg har lovt å prøve å få tak i dem igjen, så om ikke lenge kommer det nok et innlegg med nummer jeg må få tak i.

Herregud, jeg angrer!

(Men jeg har jo ikke vært utro... Det hadde vært verre!)

(Nå har vi lett gjennom, men fant ikke flere enn to av bladene. Så hvis noen har Pondus nr. 7 2004 eller Pondus nr. 1 2007 så kjøper jeg dem gjerne. Mer enn gjerne. Jeg har sendt mail til noen på finn.no som solgte, så kryss fingre og ben for meg...)

Forandring

Jeg har forandra meg ganske mye de siste årene. Noe er nok fordi jeg har blitt noen år eldre, men mye er fordi jeg har funnet meg en flott kjæreste. Og livssituasjonen min er forandret for godt (forhåpentligvis!).

For noen er sikkert mine nye sider irriterende. Litt sånn irriterende-fornuftig, på en måte. Men for meg er det bare fint, jeg føler jeg har stålkontroll!

Økonomisk har mye forandret seg. Jeg skriver budsjett hver måned. Jeg har sparekonto (!), og på den setter jeg av penger til studielån og lignende hver måned. Jeg får sjelden eller aldri uventa regninger, av den enkle grunn at jeg venter dem. Jeg bruker i grunn lite penger, men det er ikke fordi jeg spinker og sparer alt.. Det har mer med at jeg for øyeblikket ikke finner shoppeverdige ting. Jeg har spart tusen kroner i måneden til USAturen vår i langt over et år nå. Jeg er med og eier en leilighet. Jeg sparer i BSU fordi jeg vet hvor utrolig mye man får igjen for det på skatten. Hadde jeg visst at jeg ble en slik økonomisk "smarting" for fire år siden, hadde jeg nok gått på veggen. For fire år siden var jeg fattig student, og budsjett var ikke i mine tanker en gang..! Jeg brukte penger ettersom de kom inn, og var i grunn veldig fornøyd med det. Det var jo kjempemorsomt det også, for jeg følte meg rik èn dag i måneden.. Den følelsen har jeg desverre mista oppi all snusfornuften.

Men det er ikke bare økonomisk jeg har forandret meg. Jeg har også blitt en utrolig rolig person. Jeg drikker meg ikke sanseløst drita lenger. Jeg syns ikke det er så veldig artig å gå på byen. Jeg strikker, hekler, lager fotoalbum, lager smykker og lager juleting. Jeg er litt kjerring.

Åherregud, mens jeg skriver dette innser jeg at jeg virkelig er en kjedelig person.. Men sannheten må frem. Det er faktisk mer jeg har forandra meg med...

Jeg gjør husarbeid hver uke. Enten gjør jeg det selv, eller så gjør samboeren min det. Vi spiser middag nesten hver dag. Vi vasker bad og do en gang i uka. Vi støvsuger og vasker gulv en gang i uka. Jeg tørker støv alt for sjelden fortsatt, så der er ikke forandringa så stor. Vi stryker gardiner før vi henger dem opp, vi stryker sengesett og duker. Når duken er møkkete snur jeg den ikke på vranga for å slippe å vaske den, nei, jeg vasker den..! Jeg flyr rundt og rydder med jevne mellomrom, men det blir utrolig rotete igjen få timer senere.

Jeg har antagligvis forandra meg på flere områder også, men akkurat nå føler jeg i grunnen for å nevne noe jeg ikke har forandra meg på.

Jeg elsker fortsatt bursdagen min. Jeg elsker pakker og jul. Jeg er like glad i godteri og brus som før, og innimellom dropper jeg middag for godteriet sin skyld. Jeg liker å sove lenge, og kan fint slumre i senga i timesvis. Jeg elsker jentefilmer, serier og bøker. Jeg kan fortsatt handle filmer på nettet for en pen slump penger. Jeg skravler i telefonen hver dag. Jeg elsker å ha fri. Jeg liker å spise ute. Jeg liker hockeykamper. Jeg elsker katten min.

Med dette avslutter jeg, sofa og godteri kaller.. Dessuten skal jeg shoppe litt på CDON.

Millionæren

Denne videoen anbefaler jeg virkelig alle å se. Feel-good-type!

Besøk

I kveld har vi for første gang i historien overnattingsbesøk av et barn. Det er onkelungen til samboeren min som er her. Han er fire år, og utrolig morsom. Vi har hatt en kjempefin kveld, jeg har til og med fått gjort litt..! Endelig perla et kjede, bretta klær og rydda. Det er akkurat som jeg har hørt så mange ganger at det å ha barn er så strevsomt, slitsomt og stressende, at jeg syns jeg må gjøre litt jeg òg. Hittil har jeg ikke merka mye til stresset, og syns det er ganske så koselig med barnebesøk. Det frister til gjentagelse..! Faktisk så frister det litt å mase på samboer om å få et barn selv. MEN, på en annen side... Jeg burde ikke skrive noe før jeg ser hvor lenge han sover. Jeg er kriminelt sur hvis jeg ikke får mine åtte timers søvn.

Lue

Hjerterdama har hekla seg en lue i helga! Og jeg er utrolig fornøyd med meg selv. Nå skal den pyntes litt.

Dugnad

På lørdag var det dugnad i borettslaget jeg bor i. Det var satt av at vi alle skulle møtes på parkeringsplassen klokka tolv, og jeg var ganske motvillig til det hele. Ikke bare var det lørdag etter lønn så pengene brant i lomma, men min kjære søster var hjemme for helgen også. Men, jeg svikter ikke oppgangen min (bestående av seks leiligheter), så jeg møtte opp. På parkeringsplassen var det ikke mange. Etterhvert gikk jeg bare i gang med å rake rundt blokka, og tenkte at de kom senere. Det kom ei, men hun fant ingen rive. Hun dro derfor på butikken en tur, men skulle komme tilbake og hjelpe meg med å putte løvet oppi poser og sånn. Fint det, tenkte jeg... Det er jo godt å være fler. Men tror dere hun kom tilbake? Åneida. Kom det noen fler i det hele tatt??? Nei. Rett skal være rett; tre av leilighetene har gjort litt på kveldene denne uka, jeg har sett de har rakt på oversida. Men det hjalp ikke mitt humør stort, der jeg rakte og rakte. NI søppelsekker fylte jeg, helt alene. Det eneste som hjalp på humøret mitt var faktisk den kjære katten vår som var med meg ute. Og de snille naboene i blokka nedenfor som syns jeg var utrolig flink.

Når jeg gikk for å møte mamma, mormor og søster senere den dagen skalv jeg av småsinne, hadde vondt i ryggen og måtte ta seriøse pusteøvelser for å roe meg ned. Det gikk heldigvis fint, så resten av helga ble bra, den. Men akkurat det med dugnader i borettslag er noe dritt...

Hverdagsgleder

Hverdagsgleder for øyeblikket:

- Å få en unge i barnehagen til å le.
- Å snakke med mirakel i handsfree mens vi gjør husarbeid sammen, i hver vår by. Etter husarbeidet setter vi oss ned ved hver vår data og ser på brudebilder og nyfødtbilder, mens vi ler av hvor rare folk er. Og sukker litt når vi ser de som er veldig fine.
- Å skifte på senga, dusje og smøre seg inn med krem, vel vitende om at det blir utrolig herlig å legge seg.
- Å se på Idol med grøssninger og engasjement.
- Å spise sjokoladekake.
- Å ha en malende, sulten katt rundt beina ved mattid.
- Å lekesloss med kjæresten min.
- Å telle ned til den store ferieturen.

Livet er ikke så verst!

Søkeord - alltid gøy

Som et lite PS før jeg legger meg.

Hva lette du egentlig etter, du som søkte på dette:
- Vingrom sex (herregud, menneske!!!!)
- Vits prosentregning humor
- "Meg naken" (Og du kom fram til denne posten. Litt skuffende kanskje.)
- Saltvannsoppløsning (Er ikke sikker på om jeg har skrevet så mye om dette produktet. Det burde jeg imidlertid gjøre, for det er bortkasta penger! BORTKASTA! Ta det fra en som har peiling.)
- Trillebår
- Knekt negl
- Menn livskrise
- Støvsuging sex (Her må du ha blitt skuffet av å komme til min blogg. For støvsuging er det aller verste jeg gjør, og sex er virkelig laaaangt unna mens jeg støvsuger...)
- Kjæresten min hater meg
- Biologisk klokke barn (Hmmm... Ja, den tikker ikke før man har runda tredve!)
- er det noen mening med det vonde som skjer (Jeg mente vel noe så bastant som "NEI" i posten om dette.. Et vanskelig spørsmål jeg stadig forandrer mening på.)


Konklusjon: Urovekkende mange har kommet til bloggen min på grunn av søkeord om at de er tette i nesa eller om at de vil slutte på skolen. En del lurer på hvordan det er å jobbe i barnehage. Noen lurer litt på hvordan man ser at andre lyver (vel, for å svare for meg selv... Hvis jeg lyver ser du det ved at jeg flakker med blikket, kaldsvetter, stammer og rødmer). Andre igjen sovner på sofaen og vil sikkert høre om det er fler som gjør det der ute. Et par lurer på hvordan man kan kutte ut colaen (til det sier jeg bare; stå på! Vi lever sikkert bare en gang.. Kos deg meg colaen din). Til slutt er det flere som lurer litt på hva å jinxe betyr, og det har jeg jo forklart i posten om å jinxe på seg forkjølelse. Så der tror jeg faktisk at jeg var til litt hjelp..!

Det er i grunn litt hyggelig å bli funnet på slike morsomme måter! Og litt skummelt, så klart...

Nattinatt

Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men jeg har erfart at sykehus bare tapper en for energi. Og da snakker jeg som en besøkende, ikke en innlagt en gang. Jeg blir bare så utrolig sliten av sykehus! Stemningen, lukten, stillheten..... Nei, jeg kunne aldrialdri ha jobba på et sykehus. Og jeg håper virkelig morfar snart kommer hjem.

Sånn ellers har helga vært fin. Den har gått altfor fort, selvsagt, men jeg har da fått gjort litt denne helga også. Jeg har besøkt familien min og familien til samboeren min, jeg har vaska og gjort det pent her hjemme, også har jeg kost meg med de fire siste episodene av sesong to av "The O.C". Eller... Kost meg, og kost meg. Jeg grein vel mest, egentlig.

Ny uke snart! 5 dager til helg! 28 dager til USAtur! Sove nå.

Reklame

Jeg ble minnet om en post skrevet for lenge siden. Jeg vet ikke om dere syns den er like spesiell som jeg syns, men den fortjener å bli lest. Trykk her.

Det gode liv for meg

Rabbagast hadde et lite ønske til bloggbursdagen sin. Et lite innlegg om det gode liv til ære for han kommer her. Ber på forhånd om unnskyldning for all skryting som måtte forekomme....

Å leve det gode liv for meg er ikke vanskelig. Det gjør jeg hver dag. Jeg er en sånn type person som faller rett inn i A4-standaren, som setter utrolig stor pris på de små tingene i livet. Det tror jeg er viktig. Jeg setter pris på et perfekt løvblad på bakken, en nyvasket leilighet, kattepels i ansiktet om kvelden, en god bok, en fengende film, å sove lenge i helgene og en pose med smågodt. For å nevne noe, så klart.

Jeg har en "ni til fire"-jobb med fri i helgene, jeg jobber med mennesker, jeg bor sammen med kjæresten min og katten vår, jeg har god kontakt med familien min, jeg har få, men nære venner og jeg er stort sett fornøyd med meg selv. Det er ikke sånn at det ikke finnes ting jeg skulle ønske var anerledes, men jeg er såpass heldig at jeg er herre over mitt eget liv. Jeg er priviligert nok til å ha mulighetene foran meg, og det er faktisk få begresninger. Jeg prøvde å utdanne meg som barnevernspedagog, men da jeg fant ut at det ikke var noe for meg, slutta jeg. Og det med familiens støtte i ryggen. Jeg har nå fast jobb, med fast inntekt, og jeg eier en leilighet sammen med kjæresten min. Alt dette fordi dette var noe jeg ønsket, det var noe som gjorde mitt liv til et godt liv. Andre ville nok betegne det som kjedelig, men det gjør ikke noe. Det som er kjedelig for andre, er helt tydelig ikke kjedelig for meg.

Jeg er litt redd dette blir et skikkelig skryte-innlegg. Men, jeg har sagt det før, og sier det igjen; de siste tre årene har nok vært de beste hitil i livet mitt.

(Rappet herifra)

Et hjertesukk fra en barnehagetante

Jeg har noen små hjertesukk til dere barnehageforeldre der ute.

For det første: Send for all del med barna gode bleier! Etter litt testing og noen års erfaring som bleieskiftsarbeider har jeg et tips: Pampers Active Fit. Skriv det ned, kjøp det.

For det andre: Ha alltid skift i barnehagen. Ha også med ullklær og ullsokker. Stol på at vi i barnehagen klarer å avgjøre hva ungene skal ha på, ettersom hvilke temperaturer det blir. Det er ingenting som varmer mitt hjerte mer enn å få høre de magiske ordene: "det er opp til dere".

For det tredje: Hvis ikke ungen skal bruke klærne som henger på knaggen, så er det egentlig ikke så lurt å ha de der i det hele tatt. Min oppfattning er at alt kan vaskes, og når det er i barnehagen, kan vi bruke det i barnehagen.

For det fjerde: Det er kjempekoselig med en prat innimellom. Sett av tid til det.

For det femte: Hvis barnet ditt har slått et annet barn i dag, og vi forteller det... Ja, da trenger du ikke å bortforklare det. Det hender barn slår, vi forteller det ikke for at du skal unnskylde ungen din.

For det sjette: Jeg klarer bare ikke å huske hvor mye hver unge spiser til lunsj. Tilgi meg, men hvis du lurer på hvordan matlysten til ungen din er om dagen, si i fra at vi skal se etter det. På den måten har til og med jeg en sjangs til å kunne svare på det spørsmålet, og jeg slipper å sende deg videre til de andre.

For det sjuende: En annen hyggelig ting jeg hører innimellom er: "ha en god dag!" eller "god helg" eller "hvordan har du hatt det i helga?" De gangene jeg har fått spørsmål om hvordan helga mi har vært har jeg desverre blitt så overraska at jeg knapt har klart å svare, men med litt øvelse er jeg der. Det er hyggelig at du bryr deg om meg. Det kan godt hende jeg er den eneste i barnehagenorge som mener dette, men sansynligvis ikke.

Sånn, det får holde for i dag, nå kan det jo hende mange av dere kan krysse av "ok" på alle disse punktene, men om jeg bare har opplyst en person i kveld er mitt mission completed. Må legge til at jeg i bunn og grunn er utrolig fornøyd med de aller fleste foreldre, og at denne lista er et restultat av noen år på ulike arbeidsplasser. :)