fredag 17. august 2007

Et forhold i tre år

Kjæresten min og jeg har snart vært sammen i tre år. For tre år siden var vi fortsatt på "ha-venninne-som-anstand-fasen", en meget slitsom fase. Vi var også litt på "møtes-helst-i-fylla-fasen". Og tro meg; jeg var ikke sjarmerende full. At kjæresten min ikke løp unna meg så fort han klarte er for meg et mysterium.

Iløpet av tre år i et trygt og godt forhold går man gjennom mange ulike faser. Som nevnt hadde vi anstand den første tida, sjenerte som vi var. Etterhvet avtok heldigvis akkurat den sjenertbiten, og vi turte å møtes alene. Også kom vi til "vil-aller-helst-bare-være-alene-hele-tida-fasen". Til og med det er en slitsomt fase! Da merker man tidspresset, man skal rekke skole/jobb, venner (som tross alt har vært der for deg mens du var singel og på søker'n) og familie. Også skal man selvsagt rekke den herlige kjæresten sin. Kjæresten min jobba veldig mye da vi ble sammen, og jeg tror det var det som utløste det at vi valgte å flytte sammen. Litt "uromantisk" kanskje, men det var faktisk litt fordi det ville bli meget lettvindt. Og koselig, selvsagt..! Vi fikk masse tid sammen, kjæresten min slutta i ekstrajobben sin og forholdet blomstret. Snart var vi klare for å forøke oss litt. Kall det gjerne "nå-er-vi-trygge-på-hverandre-og-kan-få-fokus-på-en-tredjepart-fasen". Å ha et dyr sammen er et ganske stort skritt det også, synes jeg. Også er det helt fantastisk moro..! Vi henta Ariel i Ringebu i sommerferien for to år siden, og vi ble fort vant til å ha henne der. Vi har blitt en liten familie på tre, og selv har jeg blitt en sånn kattegal jente, som stort sett dokumenterer det aller meste hun gjør i bilder. Ariel har vært med oss på flytting, og det gikk smertefritt.

For vi begynte med å leie en leilighet midt i byen, en kjempekoselig en, som fort ble et hjem. Men som de fleste sikkert etterhvert tenker selv; man kan nesten likesågod eie som leie. Da vi ble klare for å eie noe sammen begynte vi å kikke på annonser. Vi fikk lån og gikk på visninger i et år før vi fant den leiligheten vi endte opp med, og som vi bor i nå. Bare det å gå i banken og å gå på visninger var for meg utrolig romantisk. Vi var i "nå-vil-vi-bli-samboere-på-ordentlig-fasen". En jente som gikk i klassen min en gang flytta sammen med en mann, og hun valgte å ha en bok med oversikt over hvem som eide hva. Lenge leve naiviteten min; slik har ikke jeg gjort det. Jenta fikk bruk for boka, for det ble slutt, så jeg antar jeg egentlig burde ha lært av henne. Men jeg får meg bare ikke til å være så kynisk. Jeg lever fortsatt i troen på at det skal bli meg og kjæresten min i evigheten, at vi skal gifte oss en dag, få unger, se ungene voksne opp, bli gamle, bli pensjonister (gleder meg allerede!) og til slutt komme på et aldershjem sammen. Gamle og surrete, kjæresten min med Pondusblader og øl, jeg med de hundre fotoalbummene mine og vin.

La oss nå si at vi har kommet til en fase der vi er rolige, avslappa og ting begynner å bli litt rutine. Litt sånn "nå-er-det-ikke-så-nøye-å-lukke-badedøra-fasen". Her må man være litt obs. Jeg ser at mange ektepar pusser opp og ordner mye hjemme, og jeg tror nok det er fordi de ønsker å ha litt prosjekter sammen. Kjæresten min og jeg er nok litt for late til å styre med oppussing, men vi har det siste året planlagt og spart til USAtur. Det er vårt felles prosjekt. Jeg tror man trenger noe sånn, for etterhvert tar hverdagen igjen selv de mest forelska par. Vi har noe å glede oss til, snakke om, planlegge og spare til. Herlig..!

Så vi har gått gjennom ulike faser her;
"ha-venninne-som-anstand-fasen" og "møtes-helst-i-fylla-fasen" var stressende og slitsomme, mens "vil-aller-helst-bare-være-alene-hele-tida-fasen" var enda mer slitsom på grunn av all samvittigheten man sleit med i forhold til alle andre. De neste fasene var preget av økende trygghet, og er det noe jeg setter høyt er det trygget! Så "nå-er-vi-trygge-på-hverandre-og-kan-få-fokus-på-en-tredjepart-fasen" og "nå-vil-vi-bli-samboere-på-ordentlig-fasen" var utelukkende herlige. Når det kommer til "nå-er-det-ikke-så-nøye-å-lukke-badedøra-fasen", så handler den også om trygghet, men også om intimitet og tillit. Det er ikke så reint lite, bare det..! Og der føler jeg vi er nå. Hva neste fase blir vet jeg ikke enda, men dere skal ikke se bort i fra at jeg holder dere oppdatert.

13 kommentarer:

mirakel sa...

Åh. Jeg vil også ha en å dele faser med! Hehe! Samtidig er det litt samme faser med å være alene. Jeg har vært i flere faser. F.eks gråte-i-senga-fordi-det-er-så-tomt-fase, gå-naken-rundt-i-stua-fordi-jeg-kan-fase, bare-ville-være-alene-fase... og mange flere.

Nå gleder meg meg til jeg skal ha venninner som anstand, altså. ;)

Zava sa...

Å så deilig! Pass bare på å ha noe sammen, og kommuniser for all del underveis - uansett :)

Hjerterdame sa...

mirakel: Ja, du har jo også vært gjennom slike faser.. Jeg også, da jeg var singel..! Artige eksempler du kom med må jeg si. Vi har vel begge også vært gjennom "spise-godteri-til-middag-fasen", sånn rett etter å ha flytta for oss selv. ;)

Zava: Ja, vi passer på å ha noe sammen. Som jeg skreiv, USAturen er vår ting sammen nå. Også må man vel passe på å piffe opp litt innimellom igjen. Vi skal straks reise til Oslo for å bo på hotell.. :D Skal feire tre-årsdagen litt på forskudd. :)

Confiteor sa...

aaaw, så søte dere er :)
jeg kan liksom ikke huske slike faser...eller gjør jeg?
hmm...jo, jeg hadde ihvertfall en fase med ikke å spise foran kjæresten min når vi ble sammen. Og ikke gå på do der han bodde. Hehe... jeg er nok ikke lsik med den neste.. ;)

kristin sa...

Så hyggelig denne posten var, og så glad man ble av den!

Silkepus sa...

Det der med å ikke lukke badedøren har jeg aldri forstått.. Jeg vil ikke se hva min kjære driver med når han er på do, og når jeg selv er på do vil jeg være i fred. Jeg er nok en av de få jenter som misliker å ha med seg venninner på do.. ;)

Tre år sammen er fint, og det er absolutt ikke noe galt i å se frem til et liv sammen med kjæresten sin.. blir man for kynisk så tror jeg at forholdet er dømt til å mislykkes på et eller annet punkt..

Hjerterdame sa...

Confiteor: Ikke spise foran han?? Hehe, så artig.. :D

kristin: Så bra!! :D

Silkepus: Eh, stor rettelse her; vi har separat bad og do. :p Så jeg lukker indeed dodøra, men er ikke like nøye på badedøra lenger. Og det er et STORT skritt for meg, jeg er nemlig ikke akkurat komfortabel med nakenhet..! Men det er mer det at jeg stoler på at han ikke kommer inn, hvis du skjønner? :)

Hanne sa...

Hehe, vi er kanskje litt for åpne da vi ikke lukker dodøra heller :p Håper dere får en kjempefin 3årsdag, godt å høre at dere har det bra :) Misunner dere USAtur, gleder meg til å lese om den. Klem

Minneapolise sa...

Morsomt å lese, jeg og kjæresten har jo vært sammen omtrent like lenge som dere. Vi hoppa vel rett over de to første fasene, siden han hadde bare en måned i Norge, og ingen av oss trodde det kom til å vare etter det. Og så hadde vi den kjipe avstandsforhold fasen etterpå..

Har vært i ikke så nøye å lukke badedøra fasen en stund, og synes ikke den er så farlig. En ting jeg merker nå som vi har vært sammen ganske lenge er at vi bytter mellom perioder vi tar hverandre litt for gitt, og perioder der vi er skikkelig nyforelska igjen.
Men det er en fin fase, kunne gjøre sine egne ting, men ha noen som alltid er der :)

Hjerterdame sa...

Hanne: Hehe, gjør dere ikke? Uansett hva dere må gjøre på do, liksom? Vi har egentlig ikke treårsdag før 6. september, men det var denne helga her som var ledig for min meget opptatte kjæreste, så vi tar feiringa litt på forskudd. ;)

Minneapolise: Stemmer det.. Dere ble jo kjent i Norge. Tror kanskje du må skrive et blogginnlegg om forholdet deres? Det hadde vært artig å lese. :)
Jeg er ekstremt opptatt av å ikke vise meg naken da. Så for meg er det MEGET spesielt at jeg ikke er liiiike nøye på å lukke den nå lenger. :)
Det er nok ganske naturlig å ha noen litt rolige perioder i forholdet, og noen litt mer følsomme. Vi har det sånn vi og. :) Eller, iallefall jeg. :)

Silkepus sa...

Da skjønner jeg.. jeg er ikke så nøye på å låse badedøra jeg altså. Men den lukkes alltid.. vi bor jo tross alt i kjelleren til svigers, og de må gå forbi badedøra dersom de skal på kjølerommet ;) Jeg er ikke glad i å vise meg naken for noen andre enn min kjære.. jeg var aldri komfortabel med å dusje etter gymmen, og fellesdusjen på fhsen ble jeg heller aldri vant til. Men det å være naken med min kjære er liksom det mest naturlige i hele verden :)

Hjerterdame sa...

Jeg er ikke komfortabel naken foran kjæresten min heller jeg.. Så det at jeg ikke er like nøye med den døra er ganske stort. :)

Jeg har ALLTID hata fellesdusjer... Huff, mareritt!

Heidi Fleiss sa...

Og selv om man har møtt den store Tryggheten, hender det fortsatt at man ser på samboere og kjenner at man er vilt forelsket!
Verdens beste kombinasjon!