torsdag 4. oktober 2007

Det gode liv for meg

Rabbagast hadde et lite ønske til bloggbursdagen sin. Et lite innlegg om det gode liv til ære for han kommer her. Ber på forhånd om unnskyldning for all skryting som måtte forekomme....

Å leve det gode liv for meg er ikke vanskelig. Det gjør jeg hver dag. Jeg er en sånn type person som faller rett inn i A4-standaren, som setter utrolig stor pris på de små tingene i livet. Det tror jeg er viktig. Jeg setter pris på et perfekt løvblad på bakken, en nyvasket leilighet, kattepels i ansiktet om kvelden, en god bok, en fengende film, å sove lenge i helgene og en pose med smågodt. For å nevne noe, så klart.

Jeg har en "ni til fire"-jobb med fri i helgene, jeg jobber med mennesker, jeg bor sammen med kjæresten min og katten vår, jeg har god kontakt med familien min, jeg har få, men nære venner og jeg er stort sett fornøyd med meg selv. Det er ikke sånn at det ikke finnes ting jeg skulle ønske var anerledes, men jeg er såpass heldig at jeg er herre over mitt eget liv. Jeg er priviligert nok til å ha mulighetene foran meg, og det er faktisk få begresninger. Jeg prøvde å utdanne meg som barnevernspedagog, men da jeg fant ut at det ikke var noe for meg, slutta jeg. Og det med familiens støtte i ryggen. Jeg har nå fast jobb, med fast inntekt, og jeg eier en leilighet sammen med kjæresten min. Alt dette fordi dette var noe jeg ønsket, det var noe som gjorde mitt liv til et godt liv. Andre ville nok betegne det som kjedelig, men det gjør ikke noe. Det som er kjedelig for andre, er helt tydelig ikke kjedelig for meg.

Jeg er litt redd dette blir et skikkelig skryte-innlegg. Men, jeg har sagt det før, og sier det igjen; de siste tre årene har nok vært de beste hitil i livet mitt.


(Rappet herifra)

8 kommentarer:

mirakel sa...

Så fin post! Akkurat sånn skulle jo jeg skrevet også..! *sjalu* ;)

Men, ja.. det er kjempe viktig å sette pris på alt det vanlige i livet. Eller "hverdagslykken", som jeg kaller det.

I går gikk jeg til bensinstasjonen for å kjøpe stratos (høhø), og da gikk jeg gjennom masse løv. Da var jeg litt lykkelig, egentlig. Man skal ikke undervurdere løvblader. :)

Klem

Hjerterdame sa...

Du må jo skrive du også..! Jeg tviler på at det var AKKURAT sånn her du skulle skrive nemlig. Hehe. Du skriver jo alt så mye bedre. :D

Løvblader skal ikke undervurderes. Høsten symboliserer jo slutten på noe, begynnelsen på noe og forandring. Det er alltid litt spennende. :)

Stratos skal heller ikke undervurderes... :D

emelie sa...

Det er kanskje litt unødvendig å unnskylde "for all skryting som måtte forekomme..". Så lenge du har det bra, så er det jo det som teller ;)

Rabbagast sa...

Jeg melder meg herved inn i løvbladbaderklubben. Du har skrevet en kjempefin tekst, Hjerterdame, og ikke skrytete i det hele tatt slik jeg kan se det. Hvor skrytete og arrogant er det ikke å be folk bry seg om det man selv bryr seg om bare fordi man har halvårsbursdag? Men det går jo greit. Det dere to snakker om - kattepels og løvblader - er jo hverdagsmagi. Kanskje vi skulle bli flinkere til å stoppe opp og si til oss selv: Så fint jeg har det nå!

Takk skal du ha, Hjerterdame!

Hjerterdame sa...

emelie: Ja, jeg vet ikke jeg... Har hørt det ikke gjør noe å unnskylde.

Rabbagast: Så koselig at du tok deg tid til å kommentere også. :) Hverdagsmagi var et veldig fint ord, og det er jo så viktig å sette pris på akkurat de små tingene.. Da tror jeg man har det mye bedre med seg selv. :) Håper du har hatt en fin feiring i bloggverden! :D

mirakel sa...

Og, forresten: jeg kunne skrevet et helt innlegg om deg, og hva du gjør for lykken min. :)

Hjerterdame sa...

Kunne du??? Da utfordrer jeg deg til å gjøre det. :D

mirakel sa...

Selvsagt kunne jeg det. Du er veldig betydningsfull.

Jeg har skrevet om deg tidligere da:

http://mirakel-mirakel.blogspot.
com/2007/04/tvillingungdomstid.html

Men du kunne absolutt fått et nytt innlegg. Den kan jeg spare til senere. :)