Bear/beer cozy / Ølbamse

Det skal være personalfest på jobb på fredag, og i invitasjonen vi fikk stod det at vi skulle "ta med en gave med "tvilsomt" innhold". Jeg ante virkelig ikke hva jeg kunne kjøpe, men så kom jeg til å tenke på de ølkosetingene jeg har sett på forumene i det siste..

We're having a party at work next friday. We got an invitation, and it said that we should bring "a little present with a "questionable" item". I really didn't know what I was going to buy, but then I thought of some of the beercozyes I have seen on my forums lately. And then this beerbear was born:

Han er virkelig ikke pen, men jeg håper i det minste vi kan le litt av han. Også blir vel den som får den glad for ølen uansett! ;)

It's not pretty in any way, but I hope we'll get a laugh about it. And I hope the reciever will be happy for the beer inside anyway. ;)

Her er den bakfra. Fargen stemmer sånn cirka.

From behind.. Used the bliz here, so the colour is kind of like this:

Nå er det sengetid her... Litt trist, for jeg er jo så glad i helger, så skulle ønske de var mye lenger..!

Now it's bedtime for me.. Sadly. ;p I love weekends, I wish they were SO much longer!!

Litt pjatt, noen gamle bilder

(I'm sorry, no english this time.. I'm too tired!! I just wrote about my week. I got a new job this week! At a new kindergarden that will open in august. I'm exited! And I threw in some old pictures of some of my crochetwork, it wouldn't be a proper blog without crochetpictures.. Hehe.)

Denne uka har jeg ikke rukket å hekle så alt for mye. Har hekla litt på duken min, og litt på et sjal i dag. Eller, ganske mye på sjalet, siden det gikk skikkelig fort. Englemaskesjal med "Eskimo"-garn fra Garnstudio går fort. Men så kommer det problemet som sikkert mange kjenner seg igjen i: man får for lite garn. Så da må jeg kjøpe mer, og siden garnet er kjøpt i en nabo"by" får jeg vente litt. Bør uansett hekle mer på den duken. Men liker å ha flere ting på gang. :)

Det har skjedd litt store ting ellers da, som ikke har med hekling og gjøre.. Jeg har nemlig vært på jobbintervju i en barnehage som skal åpne i august, fått jobben og vært på foreldremøte! Barnehagen jeg har jobba i nå har vært midlertidig, så den legges ned etter sommeren. Kommer til å savne folka jeg jobber med, ungene og foreldrene, men gleder meg også litt til en ny start. Alle er jo nye for hverandre, så det blir spennende. :) Og litt greit også, å slippe å begynne et sted der alt er satt fra før. Dessuten ligger barnehagen i gåavstand (heftige oppoverbakker, men allikevel)..!

Nå har jeg faktisk bare igjen èn simpel uke på jobb, før fire ukers ferie. I løpet av denne uka skal jeg virkelig ha kost meg på jobb, jeg skal si hade til mange av ungene og mange av de voksne. Ikke akkurat noe jeg liker det, avskjeder er ikke min sterke side.. Men det må til. Jeg får bare tenke på den døren jeg åpner istedet. Og ferie er slettes ikke å forakte! I løpet av de fire ukene skal jeg være cirka en halv uke hos søstra mi og hjelpe henne med å vaske ut leiligheten og cirka en halv uke hos farmor og hjelpe henne med å vaske rundt. Så i den tida jeg er hjemme skal jeg nok ikke vaske stort. ;) Heldigvis trengs ikke det heller.

Men nå skal jeg slenge med noen bilder av noen heklaprosjekter jeg har gjort. Bare for å ha med litt bilder også. :)

Heklet veske etter oppskrift på Garnstudio siden nettsider, se her.

Tøfler etter oppskrift fra flinke, flinke Guro. Se her.
Jeg har beholdt disse turkise selv...

Disse ligger i en boks og venter på en eier. Jeg vet ikke hvem det blir. Og disse har mamma fått.

Gullhårbånd som jeg fant på selv. Bare lagde en kjede av luftmasker, deretter tre staver, to luftmasker, tre staver, to luftmasker osv... Knyter det i nakken.

Julen, julen, julen den er her...

Siste helg før juleferie. For min del kunne godt julaften ha vært i morgen, jeg er superklar! Ikke at alt er klart her hjemme, jeg mangler å pynte juletreet (det pynter vi tidlig hvert år, siden vi feirer jul hos hver vår familie) og jeg mangler å kjøpe de siste julegavene (men det er ikke noe stress, det er enkle gaver). Heldigvis har jeg ikke vokst på meg julegalskap, hvor alt skal være 100% rent og pent til jul. Ikke baker jeg kaker heller.. Iallefall ikke syv slag. Jeg har bakt et slag, bare fordi akkurat de kakene er kjempegode.. Sånn at Arild og jeg kan snike i oss kaker i romjula. Jeg skjønner nok ikke helt de som stresser sånn før jul. Kanskje jeg hadde stressa hvis vi skulle feira selve julaften her hjemme hos oss? Kanskje det har noe med det å gjøre. Men jeg skjønner liksom ikke hva alle gjør i førjulstida..! Okei, de vasker. Og kanskje de bor i et hus, og ikke en liten leilighet som vi gjør, og at det dermed tar lenger tid. Også baker de syv slag. Men, helt ærlig, hvis man er litt effektiv, kan man ikke da klare å bake et par-tre slag om dagen? Og hvis man begynner tidlig bør ikke det bli noe problem. Dessuten ser jeg ingen gode grunner til å bake så mye julekaker.. Sjokoladekake er da mye bedre! Julegaver må vi alle kjøpe, så der stiller vi likt. Nei, jeg stresser ikke iallefall. Ikke på hjemmebane.

På jobb er jeg kanskje bittelitt stressa, de aller fleste ungene har nå lagd ferdig alle julegaver, og innpakningen mangler. Det høres vel ikke så ille ut, men med over tjue barn med alt fra to til fire gaver hver (gryteunderlag, håndtrykk med det berømte diktet, juletrekule og gryteklut) skaper altså litt jobb. Når i tillegg de største skal være med på å pakke inn selv ("også setter vi en teip der... Nei... Eh... Okei.. Her er en ny teip... Prøv å sett den der... Hm... Nå skal Mette hjelpe deg litt... Vi setter en teip her... Her, ja..!."), så tar det litt tid. Nå bør vi være ferdig med all innpakning om et par dager, og når det er gjort skal jeg være fornøyd!

Så den stressa følelsen kan jeg kjenne igjen. Men jeg vet at det ordner seg, jeg vet at ungene får med seg juleposen de har malt før juleferien, med alle julegavene oppi. Og for min egen del vet jeg at jula kommer i år også, at julemiddagen blir fin, at pakkene blir revet opp mens alle ser på og akker og oier seg litt, og at julekakene spiser med stor nytelse.

Et hjertesukk fra en barnehagetante

Jeg har noen små hjertesukk til dere barnehageforeldre der ute.

For det første: Send for all del med barna gode bleier! Etter litt testing og noen års erfaring som bleieskiftsarbeider har jeg et tips: Pampers Active Fit. Skriv det ned, kjøp det.

For det andre: Ha alltid skift i barnehagen. Ha også med ullklær og ullsokker. Stol på at vi i barnehagen klarer å avgjøre hva ungene skal ha på, ettersom hvilke temperaturer det blir. Det er ingenting som varmer mitt hjerte mer enn å få høre de magiske ordene: "det er opp til dere".

For det tredje: Hvis ikke ungen skal bruke klærne som henger på knaggen, så er det egentlig ikke så lurt å ha de der i det hele tatt. Min oppfattning er at alt kan vaskes, og når det er i barnehagen, kan vi bruke det i barnehagen.

For det fjerde: Det er kjempekoselig med en prat innimellom. Sett av tid til det.

For det femte: Hvis barnet ditt har slått et annet barn i dag, og vi forteller det... Ja, da trenger du ikke å bortforklare det. Det hender barn slår, vi forteller det ikke for at du skal unnskylde ungen din.

For det sjette: Jeg klarer bare ikke å huske hvor mye hver unge spiser til lunsj. Tilgi meg, men hvis du lurer på hvordan matlysten til ungen din er om dagen, si i fra at vi skal se etter det. På den måten har til og med jeg en sjangs til å kunne svare på det spørsmålet, og jeg slipper å sende deg videre til de andre.

For det sjuende: En annen hyggelig ting jeg hører innimellom er: "ha en god dag!" eller "god helg" eller "hvordan har du hatt det i helga?" De gangene jeg har fått spørsmål om hvordan helga mi har vært har jeg desverre blitt så overraska at jeg knapt har klart å svare, men med litt øvelse er jeg der. Det er hyggelig at du bryr deg om meg. Det kan godt hende jeg er den eneste i barnehagenorge som mener dette, men sansynligvis ikke.

Sånn, det får holde for i dag, nå kan det jo hende mange av dere kan krysse av "ok" på alle disse punktene, men om jeg bare har opplyst en person i kveld er mitt mission completed. Må legge til at jeg i bunn og grunn er utrolig fornøyd med de aller fleste foreldre, og at denne lista er et restultat av noen år på ulike arbeidsplasser. :)

Barnehage

Å jobbe i barnehage innebærer en hektisk, men utrolig morsom, hverdag. Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om en typisk hverdag i barnehagen, det kan jo hende at noen av dere foreldre der ute syns det kunne være fint å lese. Dessuten er det i grunn litt fint for meg å skrive også.

La oss begynne fra starten, det er morgen og barna begynner å komme. Jeg legger min egen trøtthet til side, og skal ta i mot. Det er ikke alle barn som syns det er veldig artig å si hade til mamma eller pappa. De gråter, holder seg fast og virker ikke akkurat ivrige på å komme til meg. Men komme må de jo, mamma og pappa må på sin egen jobb. Jeg kan godt se på foreldrene at de ikke syns det er noe morsomt å gå fra ungen sin. Og ungen gråter og er lei seg. Det som skjer nesten hver gang er jo at de slutter med det med en gang foreldrene har gått. Jeg leser en bok, synger litt og tuller bort. Og fem minutter senere er ungen i full lek i barnehagen. Det er ganske fantastisk! I min perfekte verden hadde alle foreldre ringt hver gang de var bekymret. Jeg syns det er så fint når de ringer istedet for å bekymre seg om ungen gråter og er lei seg enda.

Heldigvis er det slett ikke alle barn som gråter, og mange blir fort vant til avskjedene, de vinker farvel og er klare til frokost eller lek.

Når de fleste barna har kommet blir det tid for frilek. Vi sitter og leker, synger, tuller eller vi begynner med maling, tegning, baking eller andre aktiviteter. Det er stadig vekk noen bleier som må skiftes (jeg jobber jo med de minste), en krangel om en leke som må avverges, eller noen som detter og slår seg. Da er jeg der, SuperBarnehageTante, med magisk pust (som faktisk gjør små blåmerker bra igjen!) og trøstende ord. Jada, for jeg snakker nesten hele tida. Selv om ungene ikke kan snakke tilbake enda, så skravler jeg i vei.

Okei, nå har vi lekt litt og de første begynner å bli trøtte. Klokka nærmer seg ti, og de aller ivrigste var oppe i halvsekstida (!!!). Da kler vi på ullklær og putter dem ned i vogna. Rugger til de sovner, og skriver opp på liste akkurat når de sovna. Så har vi alle oversikt, vi er jo en del voksne. Etter dette er det tid for bleieskift på hele hurven før samlingsstund. Jeg har aldri i mitt liv holdt en samling (iallefall ikke sånn "offesielt"), men neste uke må jeg..! Hjelpes. Vi synger mest da, så det går vel bra. Jeg liker jo å synge. Og i barnehage kan man synge med den stemma man har. Det er ganske fint.

Etter samling blir det lunsj. Og etter lunsj er det soving igjen, på de aller fleste denne gangen. Ikke alle sovner på likt, men denne uka fikk vi faktisk til at hele tretten barn sov ute i vogn samtidig. Da måtte vi fram med fotoapparatet. De barna som ikke sover kler på seg og går ut.

Vi voksne har lunsjpauser på rekke og rad i denne tida, og tida går egentlig mest til å ta opp igjen barn som våkner og på å leke ute. Mitt favorittsted er sandkassa, der jeg kan lage meg flotte kaker og slott. Det tok noen måneder i barnehage før jeg klarte å venne meg til at barn ødelegger ting man lager. Jeg husker jeg leste i en bok at "barn ser på det å bygge ting som en prosess; både å bygge og å ødelegge". Etter å ha lest det slo jeg meg til ro med at mine fine slott ble ødelagt. En liten fot syns visst det er veldig gøy å tråkke på min nydelige bursdagskake.

Litt før klokka to er det tid for bleieskift igjen. Noen har allerede fått fordi de har "bommelibomma" (haha). Nok en gang har vi skrevet alt på lister, med klokkeslett og hva som er gjort (t eller b), dermed er det enkelt å ha oversikt. Klokka to er det ettermiddagsmat. Alle går inn og spister brødskiver og litt forskjellig frukt, før vi går ut igjen. Og ute leker vi til barna blir henta. Gjensynsgleden er stor for de aller fleste, selv om det slettes ikke er alle som vil hjem. Vi vinker hade og sier takk for i dag og sees i morgen. Målet er å gå hjem med glitrende samvittighet hver dag, men innimellom har det kanskje vært litt vel hektisk, slik at man ikke rakk å snakke ordentlig med alle barna. De dagene husker jeg. Jeg har hatt èn sånn dag i disse to månedene etter at vi startet opp.

Å jobbe i barnehage gir meg virkelig utrolig mye. Jeg må prøve å være på topp hele tida, være der for barna og være engasjert hele tida. Det er ikke alltid det er så lett, noen dager er tankene et helt annet sted. Men da er det i grunn veldig greit å jobbe med barn. Barn krever oppmerksomhet, og det er ikke så vanskelig å bli engasjert i det de gjør. Jeg er veldigveldig glad i jobben min, og i ungene i barnehagen..! Jeg blir faktisk utrolig glad i alle barna, og det år etter år.

Ny jobb

Min første dag i ny jobb kan oppsummeret med et enkelt ord. Limegrønt. Ikke bare er fargen en slik farge man umiddelbart tenker "muligheter" eller "håp" når man ser. Den fungerer også utmerket til å pynte opp gamle, kjedelige trehvite møbler i en barnehage:

Jeg gleder meg til resten av uken. Det må jo være en god start?

What did I do?

For cirka fire uker siden skrev jeg et innlegg med tittelen "What to do". I posten skrev jeg ned noen av tingene jeg ville bruke ferien til. Siden det passer seg å tenke litt over hva man har brukt ferien til siste dagen før man begynner på jobb igjen, har jeg funnet det fram igjen:

"...Her er mine løse planer for ferien, ting jeg burde få gjort:
- Framkalle bilder.
- Sette bilder inn i album (over et og et halvt år siden sist).
- Vaske gulvene ordentlig, dra fram sofa osv.
- Male avsatsene i oppgangen i blokka (det har vi begynt med).
- Rydde i garderobeskapet på gangen.
- Fortsette å gå turer iallefall noen ganger i uka (det har jeg ikke værtnoe flink med foreløpig..).
- Være sosial med venner og familie."

Og resultatet?
- Ja, jeg har framkalt bilder og satt de i album!
- Ja, jeg har vasket gulvene ordenlig, dratt fram sofa og greier!
- Ja, jeg har malt oppgangen ferdig (siste avsatsen skal kjæresten ta)!
- Ja, jeg har vært sosial med venner og familie!
-Nei, jeg har ikke gått noen særlig turer, av den enkle grunn at jeg fikk vondt i foten min første uka i ferien, og har deretter haltet hvis jeg har brukt den noe særlig. Ikke for det, hvem vet om jeg hadde gått uansett.. Å få vondt i foten i ferien har vært helt greit.

Alt i alt, meget fornøyd. Jeg har gjort en hel masse. Bare det at jeg har vært sosial. Jeg har festa hele to ganger..! Jeg har reist både til Fredrikstad og til Nordfjordeid. Jeg har hatt min tid her hjemme, avslappende og herlig. Jeg har hatt kjærestetid med kjæresten min. De fire ukene har gått farlig fort, og nå er de over. Solen har glimret med sitt fravær, men for en barnehagetante som meg gjør det ingenting; jeg får være ute i sola på jobb, om den skulle bestemme seg for å komme nå som ferien er slutt.

I morgen begynner jeg i ny jobb. Det vil si; jobben kjenner jeg, jeg har jobbet i barnehage i to år nå. Men det blir et nytt sted, med nye mennesker. Barnehagen er ny, ungene er nye, de voksne er nye. Ingen tvil om at jeg går en spennende tid i møte. Tanken på dette gjør at "siste-dag-i-ferien-deppinga" ikke har slått inn. Jeg gleder meg faktisk.

Også hjelper det så klart at det nå er kun 98 dager igjen til tre ukers ferie i USA.

Å være barnehagetante på fritida

Som tittelen tilsier har jeg nå tenkt til å fortelle hvordan det er å være hardbarka barnehagetante når man ikke er på jobb.

Når jeg er på jobb hender det jeg er streng. Jeg sier "hysj!" eller "det er ikke lov til å slå", mens jeg vifter med en imaginær pekefinger. Jeg har full rett til å oppdra barna, det er jo noe av det jobben min går ut på. Jeg holder ungene rene, pene, varme og trygge, også oppdrar jeg dem litt innimellom igjen. Men med en gang jeg går ut av barnehagen og vinker farvel til barna er jeg bare den vanlige hjerterdama.

Men gudene skal vite at jeg har hatt lyst til å oppdra litt på fritida også. Jeg har lyst til å be foreldrene om å si i fra til ungen når han eller hun slikker på vinduet på bussen. Hyler på toget. Rekker tunge til fremmede i matbutikken. Stikker fingeren i øyet på valpen de møter på gata. La meg bare si èn ting til dere slitne foreldre med disse ungene; Vi som er i butikken rundt... Vi tror ikke dere mishandler ungene deres om dere snakker til dem. Vi syns ikke det er noe morsomt, så det nytter ikke å smile litt, trekke på skuldrene og se bort. Det er dine barn, og selv om jeg har innmari lyst, så kommer jeg ikke til å si noe til ungen. Alle vet at unger hører bedre på fremmede enn på foreldre, men det er deres barn.

Jeg har full forståelse for at det er vanskelig å være forelder. Man skal velge sine kamper med omhu, og barn må få lov til å være barn. Dessuten er det jo bare vanlig grenseutprøving de driver med. Og er ikke alle barn litt trassige i 1, 2, 3, 4 og 5-års alderen? Jo, man kan unnskylde barns oppførsel med så mangt. Men ikke glem at barna skal lære god folkeskikk også. Det å si "nei" til en unge blandt store folkemengder er en prøvelse... Og det vet de små så veldig godt. Jeg har selv vært på tur med barn i barnehagen som ikke har oppført seg, følt de stirrende blikkene fra andre voksne, rødmet og hatt mest lyst til å synke i jorda. Men det kan man ikke gjøre. Man må faktisk si i fra, og selv om det føles ut som hele butikken/parken/gata syns du er et forferdelig menneske som sier nei til en vakker skapning med store, blå øyne, må man bare gjøre det. Resulterer det i hyleanfall? Vel, de aller fleste har opplevd det selv. De aller fleste vet at barn gjør slike ting, at hylene deres høres verre ut enn de er, og de respekterer faktisk foreldre som sier i fra. Som sier at det slettes ikke er lov til å spytte på gulvet i butikken, istedet for å kikke på flekken, rødme litt også gli unna med et blikk som sier "det var ikke mitt barn som gjorde det der....". Dessuten går det utover barna når foreldre unngår slike konfrontasjoner. Det er barna som blir de frekke, det er de som ikke lærer det de bør, og det er de som må slite med det når de blir eldre og begynner i barnehage eller skole.

Stå på, foreldre! Jeg blir sliten av unger etter å ha dem åtte timer hver dag, fem dager i uken... Jeg skjønner godt at det er hardt å ha dem tjuefire timer i døgnet, syv dager i uken. Men dere gjør virkelig dere selv en bjørnetjeneste om dere unngår konfrontasjoner til enhver pris. Dessuten gjør dere barnehagen og skolen en tjeneste om dere gjør noe. For barna lærer jo etterhvert.

Jeg kunne fortsatt en stund til med denne posten, men hovedbudskapet mitt til eventuelle foreldre som leser er; gjør noe hvis unger din er frekk. Hva som helst (bare ikke slå, selvsagt).

?

Dette er et avisoppslag fra dagens lokalavis, GD. Og jeg lurer på om dette altså er måten jeg skulle finne ut at jeg har fått fast jobb på? Det står svart på hvitt at det stillinga jeg har fått er fast, at kommunen ikke hadde lov til å ansette midlertidig... Og jeg sitter her og er jublende glad, men litt skeptisk. Jeg tør ikke ta helt av før jeg får nytt ansettelsesbrev.

Sånn ellers er det grusomt med avskjeder, og jeg har hatt tidenes avskjed på jobb i dag. Først med syv barn, deretter med to gode voksne.

Jeg er utgrått og sliten, og går i dvale til i morgen. I morgen begynner sommerferien, og jeg skal love å nyte den.

Jobb

I dag har jeg opplevd noen ting jeg vil dele med dere.

For litt siden var jeg på jobbintervju, og i går ringte jeg for å høre innstillinga. Jeg fikk jobb. Og lønnen var ikke dum, den var bedre enn det jeg tjener nå. Den nye barnehagen jeg skal jobbe i ligger bare ti-femten minutter gange fra der jeg bor. Valget var enkelt! Så i dag takket jeg ja til ny jobb, og sa i fra at jeg slutter der jeg jobber nå. Det blir blanda følelser av det hele, for (som kanskje noen husker?), jeg hater avskjeder. Men nå skal jeg prøve å fokusere på hvor morsomt det blir med ny jobb (ikke skummelt i det hele tatt) i nærheten av der jeg bor. No more buss!!!!

Jeg har også grått litt på jobb. Vi har hatt sommerfest i barnehagen, og styrer fortalte foreldrene at jeg slutter. En mor kom bort til meg etterpå for å si hvor trist hun syns det var. Og jeg ble sånn i tvil; tenk om jeg har gjort feil, og burde fortsatt der jeg jobber nå? Men etter et lite øyeblikk med påminnelser om hvorfor jeg bytter jobb, så går det fint. Humøret går opp og ned.

Jeg har gjort karriere av smalltalk. I foreldre-barn-barnehagetante-relasjoner blir det en del smalltalk. Jeg er mester! Jeg lover dere, for et år siden klarte jeg ikke å smalltalke slik som jeg kan nå. Jeg kan finne på noe å snakke med de aller fleste om!

Jeg har vært ekstremt stolt av barna i barnehagen. Vi skulle synge for foreldrene, og den siste tida har vi øvd litt ekstra hardt på "bæbæ lille lam", "blomster små", "undulatsangen" og "Karius og Baktus", selv om dette er sanger vi egentlig kan og har sunget gjennom hele året. Ungene har en tendens til å feige ut når de skal framføre ting. Så vi har snakket en del om at barna skal synge høythøyt, mens de voksne skal synge lavt. Og ungene sang av full hals!! Foreldrene filmet og knipset bilder (man føler seg som om man er på en slags pressekonferanse...), men det brydde ikke ungene seg noe om. De var så flinke! Og da følte jeg også at vi hadde vært flinke, vi hadde faktisk fått dem til å tørre å synge. Og da følte jeg meg velykket som barnehagetante (og hvis noen lurer; jeg liker å kalle meg selv barnehagetante. Syns det er et koselig utrykk).

Og helt til slutt, sånn veldig lavt og smått... I mangel på annet har jeg nå prøvd tampong. Det skal ikke gjenta seg...! Æsj!

Jobbintervju

Jobbintervju. Mitt aller, aller første. Tenk dere nerver, kaos og litt pusteproblemer. Vist inn på pauserommet der det satt mange folk. Alle reiste seg og jeg skulle håndhilse. "Mette heter jeg" sa jeg smilende. Flere hender. Ops, en person jeg kjente fra før, som også hadde vært på intervju, hun skulle ikke intervjue meg. Latter over den lille flausa. Jaja, da fikk hun en klem istedet. Andpustne ord opp trappa. En spesiell stol til meg, den som skulle intervjues. Spørsmål, solobrus, pusten normalisert, latter, å snakke om seg selv, smil, snubling i ord, å si "i virkeligheten" istedet for "på fritiden", positivitet, mer latter, en dårlig spøk, god stemning, lønn, smil, øyekontakt, mer håndhilsing, ut, ringe mamma, ringe søster, sende melding til kjæreste. Lettelse.

Slitenhet. Da var jeg ferdig. Og alt i alt gikk det fint. På mandag får jeg vite om jeg er i nærheten. Fram til det må jeg tenke enda mer over hva jeg selv vil. Som om jeg ikke har gjort det nok allerede.

I kveld har jeg vært snill mot meg selv. Jeg har kost meg med sjokolade (synderen), TV i senga og litt søvn. Man blir sliten av å gjøre ting for første gang, som man i tillegg har grudd seg til. Jeg overlevde intervjuet og det gikk helt fint og selv om jeg til stadighet hører meg selv si feil ting (jeg var kanskje litt for ærlig), så føler jeg at bildet av meg ble ekte. Det er vel det viktigste? Hvis de ikke vil ha den ekte meg, så vil jo ikke jeg ha dem heller.

Å jobbe i barnehage - bilder

Neida, jeg skal ikke legge inn bilder av barna. Vet godt at det ikke er lov. Det jeg skal legge inn bilder av er typiske hverdagsglimt fra et barnehageliv. Har gjennom de siste månedene knipset noen søte bilder nå og da, og her er en liten samling:

Regnværsdager:

Solskinnsdager:

Stelletid:

Lek:

Høytid:

(Jeg lo forresten godt av denne bloggposten!)