søndag 6. januar 2008

2007 i bilder

I 2007 skjedde det mange bra ting, og noen få dårlige ting. Man dveler vel ikke ved det vonde, så min post fokuserer kun på det positive. Ikke var det så vanskelig heller, siden det aller, aller meste som har skjedd har vært godt!

Jeg har tatt bilder gjennom hele året, og her er en del av år 2007 for meg, en 23 år gammel jente i Lillehammer.

Først og fremst kjøpte jeg og kjæresten min oss en leilighet sammen. Jeg husker veldig godt hvordan det var å dra på visning etter visning, kun for å innse at vi ikke hadde råd. Når vi vant budrunden på denne leiligheta her var jeg i ekstase! Vi flytta inn 1. mars.









Ariel trivdes med en gang. Hun likte å komme unna alle bilene, det er veldig mye roligere her vi bor nå. Også er hun nok glad for at hun fortsatt når opp og kan si i fra at hun vil inn. ;)

Hun ble også mer kosete etter at vi flytta.

Vi feira 17. mai i leilgheten, det var veldig stas!

Jeg ble innkalt til mitt aller første jobbintervju, og i forberedelsene hengte jeg opp de ulike omerådene i rammeplanen på do. Jeg fikk aldri bruk for det jeg lærte meg, men følte det var fint å være litt forberedt.
Jeg slutta i en jobb i en familiebarnehage.
På sommeren tok jeg et skikkelig tak i bildene mine, og lagde fotoalbum etter fotoalbum.


Jeg var i Amadeus Dyrepark sammen med samboeren min, og fikk tatt dette blinkskuddet. ;) Fikk samtidig en vond følelse for dyr i fangenskap, og har nok litt blanda følelser for hele dyrehage-opplegget...


Jeg hadde fire ukers sommerferie, noe som var helt utrolig nydelig. Jeg var en uke hjemme før jeg dro på besøk til mirakel i en uke. Vi hadde det veldig fint!

Vi var hos fotograf og tok flotte tvillingbilder..! Den dagen skal jeg huske for alltid, så fint var det. :)

Midt i ferien fikk jeg vite at den jobben jeg hadde tatt ikke ble noe vikariat allikevel, men en fast jobb i kommunen. Jeg ble hoppende glad!
Jeg var også noen dager i Nordfjordeid for å besøke farmora mi, før jeg tok den siste uka hjemme og slappa av.

Jeg elska de solrike dagene, alle blomstene, og det at vi hadde flytta så vi kunne se Mjøsa.

I august ble jeg også tante (eller.. søstra til samboeren min fikk ei jente), det var fantastisk. :)

Jeg lærte å hekle sjal av ei fra den nye jobben min.


Jeg bestemte meg for å aldri kjøre en karusell som går oppi lufta igjen. Og jeg er nesten sikker på at jeg kommer til å holde meg på jorda... Jeg leste om tivoliulykker på internett.


Å flytte inn i en større leilighet gjorde at jeg elsket orden. Jeg rydda og ordna stadig vekk.

Jeg er avslappa som person, det er bare å innse det. Jeg leste masse bøker, spiste masse godteri og hørte på radio.


Jeg begynte i den nye jobben, og fikk kortere vei til og fra. Det merket jeg med en gang på energien... Det hjelper å få 1,5 time mer fritid som ikke brukes på buss!

Arild hadde stadig vekk vinnerlykke, og vant masse sjokolade. ;)


5. november kom dagen jeg og Arild hadde venta på.. USAturen skulle begynne! Vi hadde tjue dager på oss, og besøkte Orlando, Miami, Key West og New York. Turen var rett og slett fantastisk!
Vi tok hundrevis av bilder, og det var stadig vekk sånne "typiske turistbilder" av oss foran ting. :p

Vi så solnedganger i KeyWest...

Vi så lys og liv i New York...
Vi fant til og med frihetsstatuen. ;)

Og vi var på to NHL-kamper.. Her i New York.

Vi var på Top of the rock i New York, og jeg klarte ikke helt å fatte at alle de små prikkene var små rom med mennesker inni. Det var pent!


Vel hjemme ble det etterhvert tid for jul. Og Arild kjøpte seg en kjempefin 46" TV som vi begge er litt småforelska i. ;) Vi spleisa også på surroundanlegg. Hadde råd til dette fordi vi ikke brukte så mye penger vi hadde regna med i USA.


Jeg sang SingStar for første gang på bursdagsfesten hos ei venninne. Og ble hekta. ;)

Brått var jula her, og jeg feira med familien min som vanlig.

Vi feira hos mormor og morfar, fordi morfar har vært ganske syk det siste halve året. Han klarte å komme seg hjem til jul, og det var vi alle veldig glade for!

mirakel var hjemme hele romjula helt til nyttårsaften, noe jeg syns var utrolig fint. Her er vi, sistrene sisters som pappa sa til oss når vi var små. :)

Nyttårsaften ble feira med mirakel, kjæresten min og andre venner, og ble veldig fin. En god start på det nye året!



TVslave

Jeg er en skikkelig, skikkelig TVslave. Jeg blir fort engasjert, fort irritert, fort sinna, fort rørt og fort glad. Jeg elsker både TVserier og filmer. Jeg liker vel også de aller fleste sjangre, men klarer ikke se på skumle ting. (Det er forsåvidt en helt anna post; hvordan ulike skrekkfilmer har ødelagt så mye for meg).

Jeg har allerede lovet meg selv å begynne å følge med på Ungkaren (det er morsomt!), Farmen, Gossip Girl, talentgria som skal begynne og Dyrlegene. Fra før seg jeg på Hotell Cæsar (men ikke slavisk) og Grey's Anatomy, blandt annet. Jeg er en sånn svitsjer, som kan kikke på det aller meste en liten stund, uten å følge med for alltid. Dessuten har vi bare fire kanaler. Og egentlig har jeg vel ikke sett så mye på TV nå, etter at Idol slutta. Og der klarte jeg å skli inn på det denne posten skulle si:

GAUTE SKAL SPILLE I HOTELL CÆSAR! Gaute ja, Idol-Gaute, Gaute Ormåsen, min helt! Jeg var av de som stemte på Gaute under Idolfinalen... Og jeg innser jo kanskje at han som vant fortjente det (for de som ikke husker, det er Kurt Nilsen..), men jeg har alltid likt Gaute. Jeg minnes "My way"-prestasjonen med klump i halsen og syns fortsatt han gjorde Idol-sangen bedre enn Kurt. Sympatisk, søt, med fin stemme og dialekt. Jeg gleder meg til å se hvordan han gjør det i Cæsar! (For om han er noen skuespiller er jeg neimen ikke sikker på...)

lørdag 5. januar 2008

Rynker og sånn

Det er noe i panna mi, som ikke skal være der. Det er en slags fordypning i huden, rett som en strek og for et trent øye (det vil si; mitt øye) er den der hele tida, mens andre nok vil si at de ikke ser noe. Det trente øyet ser også at den noen ganger er veldig synlig, mens andre ganger nesten usynlig. Den sladrer til speilbildet mitt om hvordan jeg har det.

Dere har vel gjetta at det handler om det vi kaller en rynke. For et forferdelig ord. Ikke at jeg bekymrer meg for det her, det bare virker rart at jeg har fått en rynke allerede. Jeg er tjuefire år gammel, og har en slags strek i panna som sier i fra om jeg er trøtt, sliten eller bekymra..! Er ikke det i tidligste laget? Den er ikke stygg, det er ikke sånn at jeg helst vil ha den bort, det handler mer om at jeg gruer meg litt til hva som kommer etter denne (forholdsvis søte) rynka her. Smilerynker? Kanskje har jeg det allerede. Rynker rundt munnen? Jeg har jo aldri røyka, så jeg satser på at det hjelper. Kanskje jeg får rynker på halsen etterhvert. Det er noe av det styggeste jeg ser. Kan man ta botox i halsen egentlig? Jeg vet ikke om jeg kommer til å bli en botox-dame, mest sansynlig ikke, siden det ser så himla vondt ut. Men det kommer litt an på rynkene som kommer, egentlig. Jeg er ikke fremmed for litt pynting, så lenge det gjør at jeg føler meg bedre.

Grå hår. Jeg har enda ikke funnet noen grå hår, men så har jeg vel så lyst hår at de grå og lyse hårene bare kan leve i sus og dus sammen. Uten at jeg vet noe om det. Jeg kjenner det er verre med grå hår. Rynker er til en viss grad søtt, en bekymringsrynke her, en smilerynke der... Men grå hår, det skal vi ikke ha noe av. Jeg har faktisk lest en gang at Steinbukker bare blir penere etterhvert som de eldes. Jeg satser hardt på det..! Å bli voksen i utseendet er jo slettes ikke negativt.

Slenger med et berømt bilde... Ser du både den gamle og den unge damen?