Jobbintervju. Mitt aller, aller første. Tenk dere nerver, kaos og litt pusteproblemer. Vist inn på pauserommet der det satt mange folk. Alle reiste seg og jeg skulle håndhilse. "Mette heter jeg" sa jeg smilende. Flere hender. Ops, en person jeg kjente fra før, som også hadde vært på intervju, hun skulle ikke intervjue meg. Latter over den lille flausa. Jaja, da fikk hun en klem istedet. Andpustne ord opp trappa. En spesiell stol til meg, den som skulle intervjues. Spørsmål, solobrus, pusten normalisert, latter, å snakke om seg selv, smil, snubling i ord, å si "i virkeligheten" istedet for "på fritiden", positivitet, mer latter, en dårlig spøk, god stemning, lønn, smil, øyekontakt, mer håndhilsing, ut, ringe mamma, ringe søster, sende melding til kjæreste. Lettelse.Slitenhet. Da var jeg ferdig. Og alt i alt gikk det fint. På mandag får jeg vite om jeg er i nærheten. Fram til det må jeg tenke enda mer over hva jeg selv vil. Som om jeg ikke har gjort det nok allerede.
I kveld har jeg vært snill mot meg selv. Jeg har kost meg med sjokolade (synderen), TV i senga og litt søvn. Man blir sliten av å gjøre ting for første gang, som man i tillegg har grudd seg til. Jeg overlevde intervjuet og det gikk helt fint og selv om jeg til stadighet hører meg selv si feil ting (jeg var kanskje litt for ærlig), så føler jeg at bildet av meg ble ekte. Det er vel det viktigste? Hvis de ikke vil ha den ekte meg, så vil jo ikke jeg ha dem heller.
7 kommentarer:
Ærlighet i jobbintervju er et pluss, spør du meg:)
(For all del, man skal selge seg inn, men jeg tror uansett man kommer lenger med ærlighet)
Ja, men da spør jeg deg. Hehe. Det er jo litt skummelt hvis man selger seg selv skikkelig med en del overdrivelser, også skal begynne i ny jobb med falske forutsetninger. Da hadde jeg vært nervøs da..! Bedre at de har et ekte bilde på deg. :)
Har du fjernet sonitus artikkelen allerede???
Hvorfor fjernet du posten om Sonitus? Den var jo kjempebra!
Hehe, fordi jeg begynte å bli litt nervøs for om jeg kanskje hadde tråkket over streken. Også orka jeg ikke noe styr. :) Jeg er litt konfliktsky på slike steder som dette blitt.
Tenk deg foerste jobb intervju i et annet land, hvor de har mange rare regler du ikke helt kan ennaa, som for eksempel at man maa ha paa seg dress samme hvor man intervjuer for (vet om folk som har hatt dress paa Mac Donalds jobb intervju)
Jeg er veldig for aerlighet paa jobb intervjuer, hadde vaert saa forferdelig aa foele at sjefen er skuffa over aa ha ansett meg ja, men her er det visst nei nei nei aa vaere aerlig. Saa foeler meg absolutt lite komfortabel paa saant...
Er forresten veldig nyskjerrig paa denne Sonitus artikkelen naa :)
Hehe, jeg er glad jeg er i Norge ja..! Du er tøff som satser alt "over there". :) Og som du sier; det er jo koder der man kanskje ikke helt vet om. :) Vi får jo se nå da, om jeg får jobb. Og om jeg vil ha den. Er inne i masse tanker om dagen.
Sonitusartikkelen sletta jeg uten å lagre den i word og sånn.. Hehe. Så den er nok tapt for alltid. Litt synd, hadde jeg visst at flere ville lese den hadde jeg lagt den ut på nytt. :p
Legg inn en kommentar