Dårlig samvittighet

Jeg er velsignet med en hel del dårlig samvittighet. Jeg har dårlig samvittighet på grunn av jobb, familie, venner og kjæreste. Og skal jeg trekke fram èn dum ting jeg har gjort, som jeg angrer skikkelig på er det at jeg en kveld ble midlertidig sinnsyk og klipte i Pondus-bladene til samboeren min. Jeg husker ikke helt hva som gikk av meg, men jeg fant ut at jeg skulle pynte opp doen vår med Pondus-utklipp. Jeg fant fram saksa, og begynte jobben. Jeg tror jeg tenkte litt underveis, at han kanskje helst ville hatt bladene hele, men det rasjonaliserte jeg fort bort. Han hadde jo tross alt brukt et blad til å drepe en flue en gang. Dessuten hadde han jo alle bøkene. Og dermed fylte jeg rammene mine med gode Pondus-striper, meget fornøyd med meg selv. Det ble jo råstilig!

Helt til jeg landa på jorda igjen, og innså hva jeg hadde gjort. Jeg husker jeg sov skikkelig dårlig den natta (samboeren min jobba nattevakt og kom hjem på morgenen) og når min kjære kom hjem spurte jeg om han syns det var fint på do. "Ja..." svarte han "hvor har du fått tak i de Pondus-utklippene egentlig?"

Jeg har vel siden sagt unnskyld hundre ganger. Hver gang jeg er på do irriterer jeg meg over at jeg gjorde det, for det viste seg jo selvsagt at samboeren min samler på Pondus. Han har hvert eneste blad som er utgitt.

Og i dette øyeblikk ser han over bladene, og jeg gruer meg til å se hvor mange jeg klippa i. Jeg har lovt å prøve å få tak i dem igjen, så om ikke lenge kommer det nok et innlegg med nummer jeg må få tak i.

Herregud, jeg angrer!

(Men jeg har jo ikke vært utro... Det hadde vært verre!)

(Nå har vi lett gjennom, men fant ikke flere enn to av bladene. Så hvis noen har Pondus nr. 7 2004 eller Pondus nr. 1 2007 så kjøper jeg dem gjerne. Mer enn gjerne. Jeg har sendt mail til noen på finn.no som solgte, så kryss fingre og ben for meg...)