Barnehage

Å jobbe i barnehage innebærer en hektisk, men utrolig morsom, hverdag. Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om en typisk hverdag i barnehagen, det kan jo hende at noen av dere foreldre der ute syns det kunne være fint å lese. Dessuten er det i grunn litt fint for meg å skrive også.

La oss begynne fra starten, det er morgen og barna begynner å komme. Jeg legger min egen trøtthet til side, og skal ta i mot. Det er ikke alle barn som syns det er veldig artig å si hade til mamma eller pappa. De gråter, holder seg fast og virker ikke akkurat ivrige på å komme til meg. Men komme må de jo, mamma og pappa må på sin egen jobb. Jeg kan godt se på foreldrene at de ikke syns det er noe morsomt å gå fra ungen sin. Og ungen gråter og er lei seg. Det som skjer nesten hver gang er jo at de slutter med det med en gang foreldrene har gått. Jeg leser en bok, synger litt og tuller bort. Og fem minutter senere er ungen i full lek i barnehagen. Det er ganske fantastisk! I min perfekte verden hadde alle foreldre ringt hver gang de var bekymret. Jeg syns det er så fint når de ringer istedet for å bekymre seg om ungen gråter og er lei seg enda.

Heldigvis er det slett ikke alle barn som gråter, og mange blir fort vant til avskjedene, de vinker farvel og er klare til frokost eller lek.

Når de fleste barna har kommet blir det tid for frilek. Vi sitter og leker, synger, tuller eller vi begynner med maling, tegning, baking eller andre aktiviteter. Det er stadig vekk noen bleier som må skiftes (jeg jobber jo med de minste), en krangel om en leke som må avverges, eller noen som detter og slår seg. Da er jeg der, SuperBarnehageTante, med magisk pust (som faktisk gjør små blåmerker bra igjen!) og trøstende ord. Jada, for jeg snakker nesten hele tida. Selv om ungene ikke kan snakke tilbake enda, så skravler jeg i vei.

Okei, nå har vi lekt litt og de første begynner å bli trøtte. Klokka nærmer seg ti, og de aller ivrigste var oppe i halvsekstida (!!!). Da kler vi på ullklær og putter dem ned i vogna. Rugger til de sovner, og skriver opp på liste akkurat når de sovna. Så har vi alle oversikt, vi er jo en del voksne. Etter dette er det tid for bleieskift på hele hurven før samlingsstund. Jeg har aldri i mitt liv holdt en samling (iallefall ikke sånn "offesielt"), men neste uke må jeg..! Hjelpes. Vi synger mest da, så det går vel bra. Jeg liker jo å synge. Og i barnehage kan man synge med den stemma man har. Det er ganske fint.

Etter samling blir det lunsj. Og etter lunsj er det soving igjen, på de aller fleste denne gangen. Ikke alle sovner på likt, men denne uka fikk vi faktisk til at hele tretten barn sov ute i vogn samtidig. Da måtte vi fram med fotoapparatet. De barna som ikke sover kler på seg og går ut.

Vi voksne har lunsjpauser på rekke og rad i denne tida, og tida går egentlig mest til å ta opp igjen barn som våkner og på å leke ute. Mitt favorittsted er sandkassa, der jeg kan lage meg flotte kaker og slott. Det tok noen måneder i barnehage før jeg klarte å venne meg til at barn ødelegger ting man lager. Jeg husker jeg leste i en bok at "barn ser på det å bygge ting som en prosess; både å bygge og å ødelegge". Etter å ha lest det slo jeg meg til ro med at mine fine slott ble ødelagt. En liten fot syns visst det er veldig gøy å tråkke på min nydelige bursdagskake.

Litt før klokka to er det tid for bleieskift igjen. Noen har allerede fått fordi de har "bommelibomma" (haha). Nok en gang har vi skrevet alt på lister, med klokkeslett og hva som er gjort (t eller b), dermed er det enkelt å ha oversikt. Klokka to er det ettermiddagsmat. Alle går inn og spister brødskiver og litt forskjellig frukt, før vi går ut igjen. Og ute leker vi til barna blir henta. Gjensynsgleden er stor for de aller fleste, selv om det slettes ikke er alle som vil hjem. Vi vinker hade og sier takk for i dag og sees i morgen. Målet er å gå hjem med glitrende samvittighet hver dag, men innimellom har det kanskje vært litt vel hektisk, slik at man ikke rakk å snakke ordentlig med alle barna. De dagene husker jeg. Jeg har hatt èn sånn dag i disse to månedene etter at vi startet opp.

Å jobbe i barnehage gir meg virkelig utrolig mye. Jeg må prøve å være på topp hele tida, være der for barna og være engasjert hele tida. Det er ikke alltid det er så lett, noen dager er tankene et helt annet sted. Men da er det i grunn veldig greit å jobbe med barn. Barn krever oppmerksomhet, og det er ikke så vanskelig å bli engasjert i det de gjør. Jeg er veldigveldig glad i jobben min, og i ungene i barnehagen..! Jeg blir faktisk utrolig glad i alle barna, og det år etter år.