Det er ikke alltid så mye man skal mestre før man føler seg som en verdensmester. I dag ble jeg med pappa for å prøve å padle med kajakk. Bare for å gjøre det klinkende klart en gang for alle: Jeg er ingen sjøvant jente. Jeg bader ikke og soler meg ikke. Stranda er ikke for slike som meg. Men å padle med kajakk hørtes morsomt ut, så når pappa foreslo det var jeg straks med. Jeg var litt nervøs, og påpekte gang på gang at jeg hadde retten til å ombestemme meg. Men det tok ikke lange tiden før jeg var verdens beste der ute på det store hav (okeida.. Mjøsa). Mens pappa knipset bilder av meg padlet jeg i vei. Og med våtdrakt ble ikke vannet så kaldt, så jeg ble riktig så modig. Litt overmodig var jeg nok da jeg bestemte meg for å bade (!) for første gang på mange år. Det var faktisk så kaldt at jeg ikke fikk puste der et øyeblikk. Men da har jeg badet. Hva så om våtdrakta var på? Jeg svømte noen svømmetak, jo!
Det er slike ting som dette som gjør livet litt ekstra morsomt. Også er det så fint å skryte av det etterpå.
Med vennlig hilsen dama i redningsvest (!!).
4 kommentarer:
Hihi, så gøy!
Alltid morsomt å utfordre seg selv, OG mestre det!!
Ja, det var knallgøy.. Vil gjøre det igjen en gang. :)
Det er noe med det.. Blir så fryktelig stolt av å greie ting. :p
Det ser virkelig utrolig gøy ut. Jeg gleder meg til det er min tur!
mirakel: Ja, det var litt artig. Gleder meg til i sommer, da kan kanskje vi to prøve sammen også? Hehe. Vi kan iallefall dra hele familien på strandtur med kajakk, bøker og mat og greier.
Men fy faen så sint jeg egentlig er nå... Hagearbeid. Faens dritt.
Legg inn en kommentar