07.03.09 - min opplevelse av ulykken

L.I.K. tapte mot Stjernen. Noe så kjipt! Det er ikke til å unngå at det faller noen tårer når gutta kommer ut på isen for å takke supporterene for sesongen. "Det ble jo bronse" gjentar jeg for meg selv. Når jeg skal si hade til Birgit og Marit gråter jeg enda bittelitt, det er jo så trist at sesongen er over. Og gutta var så skuffa. Jeg ler litt av meg selv, ganske teit å grine fordi de tapte en kamp, liksom. Vi vinker hade til jentene som skal sitte på med supporterbussen hjem.

Arild og jeg har hatt en lang, men fin, dag. Vi reiste hjemmefra klokka halv ni (skulle selvsagt reise åtte, men er jo alltid forsinka), og satte den optimistiske snuta mot Fredikstad. Hvis L.I.K. taper denne kampen er de ute av sluttspillet, og sesongen er over. Om de vinner blir det enda en kamp mot Stjernen, og det laget som vinner den går til semifinaler. Vi er optimistiske, man kan da ikke gi opp før kampen er spilt. Turen til Fredrikstad går fort, vi sitter og planlegger neste USAtur, og da går tiden alltid fort. Vi suser til Sverige, må jo passe på når vi er i nærheten. Vi kjøper brusbrett, capri sonne, dumle, marianne drops og m&ms. Også snus da. Ingen storhandel, egentlig.

Etter Sverigeturen drar vi på Statoil og kjøper oss burger. Jeg sender meldinger med Monica, tvillingsøstra mi, for å si at vi snart kommer og henter henne. Hun må nok stresse litt, hun var nemlig på fest kvelden før. Men hun sier ikke nei takk til gratis skyss til Lillehammer, også er det jo så fint at hun skal være med på hockeykamp. Jeg møter henne ved døra, hjelper henne å bære noen saker i bilen, også drar vi til hallen.

Arild skal filme kampen, mens jeg og Monica ser kampen fra supportertribuna. Vi er engasjerte, har til og med på oss L.I.K.-drakter. Vi heier til siste slutt, men resultatet ble 2-1. Ganske bittert å tape med et lite mål.

Arild må bli ferdig med filming og sånn i hallen før vi kan reise.Monica er så sulten, og når hun går til en kiosk for å kjøpe seg vafler får hun dem helt gratis. De skulle visst kaste dem uansett, men vi er meget imponerte over at de gir dem bort ,også til L.I.K. supportere i tillegg. Hun ser meget fornøyd ut der hun gafler i seg vaflene. Etterhvert kommer Arild, vi vasser i sørpe til bilen og setter oss inn. "Jeg er helt utrolig våt på beina" klager jeg, mens jeg tar av meg skoene. "det var deilig. Blir jo så kald også". Jeg deler ut Dumle som jeg har kjøpt i Sverige til både Arild og Monica. Det er koselig, men trøtt stemning i bilen. Etter en liten stund sovner Monica. "Nå må du kjøre veldig pent da, Arild, Monica sover jo baki her" formaner jeg. Jeg er ingen tøff passasjer, alltid litt bekymra. Vi sitter ei stund i stillhet og hører på radio, snakker litt hockey, før jeg kjenner jeg blir trøtt selv. Jeg kikker bort på Arild, og ser han sitter med hodet lent mot nakkestøtten. "Ikke sitt sånn!" sier jeg. "Det ser ut som du sovner!" Han er litt oppgitt over meg, jeg skjønner det. "Jeg er ikke trøtt jo", sier han. "Jeg har bare litt vondt i nakken". Det hjelper ikke. Jeg er redd for folk som sovner bak rattet, og ser etter at han retter opp nakken. Han gjør det, så jeg lukker øynene.

Et høyt smell. Piping i ørene. Slørete syn. Svimmel følelse. Et høyt skrik. Mitt eget høye skrik. "Nå skjer det" tenker jeg. Det føles litt uvirkelig, jeg kjenner bilen snurre, og hyler enda høyere. Jeg hører Arild rope. Monica sier ingenting. Når bilen stopper roper Arild at vi må komme oss ut. Jeg kaster meg rundt for å se på Monica. Hun sitter veldig rolig, men reagerer på at vi snakker til henne. På veien ut kommer jeg på den hersens varseltrekanten jeg har hørt så mye om. "Arild, vi burde sette ut varseltrekant!" roper jeg. Han bare peker på alle bilene som står der, lange køer begge veier. Ingen vits med den trekanten da. "Herregud, vi kolliderte", sier jeg. Litt sånn utenfor meg selv, nesten med fryd i stemmen. "Tenk at vi lever!" Jeg er nesten høy på adrenalin. Jeg tar fram mobilen og tar et bilde av bilen.

Jeg merker at jeg vasser i sørpe og snø uten sko på beina. Jeg ler høyt av meg selv, og noen henter skoene og veska mi. Monica sitter i veikanten og gråter. Arild er like hel, men blør fra ansiktet, hånda er rar og fingeren er hoven. Men han står oppreist og snakker. "Sovna du, Arild?!" spør jeg, anklagende og redd. "Nei!" sier han. Det kommer mange mennesker til for å hjelpe. Mange spør om jeg var i bilen. Det er vel ikke så lett å tro, for jeg har blitt veldig rolig nå. Jeg bare går rundt og ser. Er ved siden av Monica, trøster henne og svarer på spørsmål. En mann ringer 113. Jeg tenker ikke på å ringe selv, men det er mange som vil hjelpe oss. Etter en liten stund kommer en ambulanse for å høre hvordan det går med oss. "Det går bra", sier vi, og sender han til den andre bilen. Den andre bilen. Hvor er den? Jeg må se langt bort for å se den. Og for å være ærlig bryr jeg meg ikke noe særlig om hvordan det går med dem. Ei dame spør om jeg og Monica vil sitte i bilen hennes litt. Bare slappe av. Vi sier nei først, men blir med bort etter å ha tenkt oss om. Monica setter seg bak rattet, og jeg ved siden av. Jeg føler meg fortsatt veldig fin, men kan se at Monica ikke har det så bra. Hun bare henger med hodet og lar håret falle foran øynene. Hun mumler svar, og jeg og damen som eier bilen blir enige i at det kanskje ikke går så bra allikevel. Vi går og henter en ambulansesjåfør. Jeg husker ikke hva vi sa, men han kommer fort, og undersøker Monica. Hun får på seg krage og blir lagt på båre. Mens hun trilles inn i ambulansen løper jeg bort til Arild. "Arild, jeg vet ikke hvem jeg skal bli med! Monica er dårlig, og hun skal til sykehuset nå". Arild er selvsagt rolig som få, og sier jeg kan være med Monica. Vi sees på sykehuset, og hvis ikke så ringer vi hverandre. Jeg pakker med meg jakker og vesker for både meg og Monica, og går bort til ambulansen. Damen som hjalp oss gir meg en lang klem og jeg takker henne, og setter meg foran i ambulansen. Der snakker jeg med sjåføren. Han er litt for ærlig syns jeg, forklarer at de er redde for indre blødninger. Når ambulansemannen som sitter med Monica bøyer seg fram for å si symptomene angrer jeg nesten på at jeg kan førstehjelp. Symptomene høres skumle ut, og jeg blir veldig redd. Jeg skvetter nesten høyt i taket når jeg hører en lyd jeg tror jeg hjertestarter. Kaster meg rundt for å se, men der ligger hun ganske godt, med oksygenmaske og en mann rett ved siden av. Jeg syns turen går både fort og sakte, og jeg er ekstremt stressa. Jeg tenker bare på Monica, og har en vond følelse i magen. Jeg er redd for å miste tvillingen min, og tenker at det ikke kan gå an. Hva er vel jeg uten henne?

"Når vi kommer fram til Ullevål må du være forberedt på å bli skilt fra søstra di litt", sier ambulansesjåføren. Jeg sier det er helt greit, men når vi kommer fram til Ullevål prøver jeg å følge etter henne, der hun trilles. Men blir selvsagt stoppet, og ført inn på en slags observasjonshall. Der får jeg beskjed om å kle av meg, og legge meg i senga. Jeg er veldig stressa for Monica, og en sykepleier lover meg å sjekke hvordan det går med henne. Jeg gråter litt når ingen er der, men slutter med en gang det kommer noen. "Det er bare å gråte", sier hun, men det syns jeg ikke at jeg kan. De tar blodprøve av meg og trykker på nakken min. Etterhvert kommer sykepleieren som var for å se til Monica, hun ser alvorlig ut, men kan fortelle at det ser ut som det går bra. Jeg blir veldig letta. Når jeg noen minutter senere hører at Arild blir trillet inn rett ved siden av meg roper jeg av glede. "Arild!!!! Hallo!!!" Han høres glad ut han også "næmmen, er du her?" Vi ler litt, og jeg slapper av i senga. Lytter til undersøkelsen hans. Etterhvert blir jeg trillet inn ved siden av han, de lager dobbeltseng til oss. Det er fint å få ligge sammen med han, få ta på han og se at han er bra.

Vi kolliderte med en 19 år gammel gutt og moren hans. Moren ligger ved siden av meg og Arild, hun kommer bort til oss før hun skal reise. "Jeg vil bare si at jeg håper det går bra med dere", sier hun. Jeg takker, og spør om hun vet hva som skjedde. Det gjør hun. Gutten hennes trodde det var tofeltsvei, og skulle kjøre forbi bilen foran. Han kjente ikke veien så godt, og sist han hadde kjørt der var det tofelt. Det er jo veiarbeid der nå. Hun hadde ropt til han at han skulle passe på feltet sitt, men det var for sent. Han måtte skjæres ut av bilen, og har alvorlige beinskader. Jeg syns synd på han, og ber henne si god bedring fra oss.

Det kommer ned en sykepleier på vegne av Monica for å si at hun lurer på hvordan det går med oss. Jeg kan få komme å se til henne hvis jeg vil. Så klart vil jeg det! En pleier følger meg opp, men før jeg får komme inn på intensivavdelinga må jeg vente i et lite rom. Jeg begynner å føle meg veldig sliten nå, og ventetida føles veldig lang. Men etterhvert får jeg komme inn til henne. Det er skremmende å se Monica sånn. Hun ligger med håret utover puten som en liten engel, hun har krage og maskiner koplet til seg. Jeg gråter i håret hennes og vi tviholder i hendene til hverandre. Vi lever alle tre, og det er jeg utrolig takknemmlig for. Jeg sitter sammen med Monica ei stund, og blir ganske trygg på at hun har det bra. Vi fniser og ler, og er veldig glade. Etterhvert begynner jeg å føle meg dårligere selv, og spør om noen kan følge meg ned til der jeg var. Jeg møter ei frekk dame som drar meg med rundt, i et forrykende tempo. Etter å ha gått mye feil kommer jeg fram til senga mi. Arild er borte, og jeg husker at han skulle på røntgen. Jeg tar av meg morgenkåpen og legger meg. Får vondt i hodet, blir svimmel og litt kvalm. Og rompa er vond. Det kommer en lege eller sykepleier, og jeg spør om det er vanelig at man får vondere etterhvert. Det er det, men de tar blodtrykket mitt. Arild har også kommet inn igjen, de tar blodtrykket hans også. Begge har akkurat samme blodtrykk, sykepleieren ler og sier vi er perfect match. Jeg kunne ikke vært mer enig.

En lege kommer og forteller at vi godt kan skrives ut, etter seks timers observasjon. Jeg forklarer at vi var tre i bilen, og at vi skal vente på Monica. Om vi så må sitte hele natta. Han sier vi nok skal få senger, han må bare finne et sted vi kan ligge. Samme for meg, bare jeg får slappe av. En dame kommer for å sjekke reflekser og sånn. Hun undersøker Arild først, så meg. Jeg er ør i hodet, men ellers fin. Arild blir trillet opp på en sengepost først, så jeg. Jeg ligger på rom med ei jente som har blitt operert for hjernesvulst fire ganger. En sykepleier kommer for å måle blodtrykket mitt, hun sier at jeg nå skal få sove, hun skjønner jeg er sliten. Etter en time kommer en ny sykepleier. Han kommer tilbake hver time for å stille meg spørsmål, lyse i øynene mine og ta blodtrykket. Når klokka er seks spør jeg om jeg snart kan få stå opp, men det kan jeg ikke. Jeg sover, og sover helt til klokka åtte. Da står jeg opp for å gå på do, finner ut hvor Arild er og setter meg på dagligstua. Jeg makter ikke å ligge i den senga og se i veggen, det gjør at jeg ser for meg ulykken igjen og igjen. Arild kommer også inn i dagligstua, og der sitter vi i mange timer. Vi venter på legevisitten og på Monica. Legen kommer og spør meg hvordan det går. Jeg forklarer at jeg er stiv og støl, men ellers okei. Han går igjen. Senere kommer jeg på at jeg må ha sykemelding, og når jeg spør en sykepleier om det får jeg et snøft og et frekt svar, men hun kommer tilbake med en sykemelding senere. Jeg skjønner ikke hva legen har skrevet, men når det kommer en annen sykepleier sammen med Monica for å se hvordan man fyller ut en sykemelding kan hun fortelle at det står at jeg har hjernerystelse.

Mange timer senere kan vi dra hjem. Broren til Arild kjører oss hjem. Det er ikke skummelt å kjøre bil, men det er vondt. Jeg stivner i rumpe/halebein hvis jeg sitter for lenge, og det er smertefullt å reise seg.

Å komme inn døra til vår egen leilighet var ganske rart. Her er alt som før vi reiste; klær henger til tørk, oppvasken står til tørk, Ariel er inne og lurer på hvorfor vi ble borte så lenge. Det er så godt å komme hjem til henne, jeg snuser inn pelsen hennes og kysser henne. Takk og lov for at vi er hjemme igjen!

Nå er det noen dager siden alt skjedde. Alle tre har sine plager, det er halebeinet som plager meg mest. Når jeg sitter dovner ryggen, og det er vondt å reise seg igjen. Også har jeg litt hodevondt. Jeg har sett for meg ulykka mange ganger, men det blir lenger og lenger mellom hver gang. Hvis jeg vil, klarer jeg å huske følelelsen jeg fikk når vi kolliderte, men jeg prøver å ikke gjøre det. Jeg var heldig som slapp å se lysene som kom mot oss, det må Arild leve med.

Alle sier vi er heldige. Og det er vi. At vi kunne reise oss og gå ut av bilen etter en front-mot-front-kollisjon på E6 der vi kjørte i 70 er ganske utrolig. Men jeg føler meg ikke heldig som må leve med den frykten som satte seg i meg den kvelden. Jeg trodde jeg skulle miste tvillingsøsteren min, og jeg vet at det var centimeter fra at samboeren min ble hardt skadd. Tankene som surrer er hva-hvis-tanker, og de presser seg på uansett. Jeg liker ikke å være alene, men heldigvis behøver jeg ikke å være det heller. Det er nå vi passer på hverandre, snakker om ting, bruker humoren så godt vi kan og prøver å takle det som har skjedd. Jeg føler meg bedre og bedre for hver dag, men er samtidig bekymra og redd. Prøver å tenke positivt, slik jeg alltid gjør, og innstillinga mi er at alt gikk bra. Ingen senskader, ingenting. Men det vet vi jo ikke før tiden har gått.

Her er Monica sin historie.
Her er en artikkel fra VG.
Her er en artikkel fra Aftenposten.

Bilder av diverse heklet i januar

Her er noe av det jeg har heklet i det siste.. Som dere sikkert ser er det mest sånne kjappe og greie prosjekter. Har ikke helt tålmodigheten til noe stort nå. Og siden jeg bruker garn jeg allerede har og ikke kjøper noe, så passer det ganske bra. :)

Nålepute-muffins. Den er heklet i Cotton Viscose fra DROPS garnstudio, og her er mønsteret.

Tøfler til ei venninne på jobb! Jeg var hennes hemmelige nisse i førjulstida på jobb, og når vi var på julebord skulle alt avsløres. Dealen var at om hun gjettet det var meg måtte hun få en gave. Siden dette er ei jente jeg kjenner godt og som jeg vet setter pris på hjemmelagde ting, heklet jeg et par tøfler i hennes favorittfarge. Hun hadde nok fått gaven om hun hadde gjettet feil også, men hun gjettet faktisk på meg (jeg eier ikke pokerfjes), og fikk tøflene samme kvelden. Hun ble veldig glad. :) De er heklet med to tråder, en tråd Funny fra Sandnes garn og en tråd ull... som jeg ikke husker hva heter. Her er mønsteret.

Lagde dette settet til nyfødt babygutt. Garnet kjøpte jeg i London. Lua er bare staver rundt og rundt, pyntet med blått silkebånd. Tøflene er fra dette mønsteret.

Også var det de kule tøflene her da..! Heklet i to tråder, en tråd Eskimo fra DROPS garnstudio og en tråd Funny fra Sandnes garn. Her er mønsteret.

Hadde litt tøffeldilla ei stund, og heklet meg disse. De er egentlig litt for små til meg, og ikke ble de kjempefine heller.. Men de kan da ligge i skuffen min litt. Jeg brukte samme mønsteret som de lilla fluffytøflene.

Også har jeg heklet meg et hårbånd/pannebånd.. Cotton Viscose med sølvbånd til pynt. Her er mønsteret.

Jeg har brukt det en gang, og vet ikke helt om jeg likte det.. Men jeg er jo ganske kritisk til alt jeg lager selv, kan jo hende jeg liker det bedre neste gang. ;)

Da får jeg gå tilbake til heklekrokene mine!

Det sjette bildet

mirakel sendte denne videre til meg, en bildeutfordring. Det gikk ut på at jeg skulle åpne mappen der jeg har bildene mine, så åpne mappe nr. seks, og finne bilde nr. seks. Hva jeg fant ser dere her:

Bildet er fra Londonturen jeg var på før jul i fjor. Jeg fant en bokautomat, noe som i seg selv er ganske utrolig. Men da jeg gikk nærmere og så på den kunne jeg se at det var norske forfattere der inne! Jo Nesbø og greier! Neida, Jo Nesbø satt ikke inne i maskinen, men bøker han hadde skrevet var der inne. Det syns jeg var ufattelig kult, og jeg nølte ikke med å knipse et par bilder. ;)

Litt babbel bare

Da er jeg her igjen! Innleggene mine er heller sporadiske, gitt.. Får skylde på flere ting: hektisk hverdag, ikke skrivehumør, bruker datatiden min på forum istedefor på blogg også hekler jeg faktisk mer enn jeg skriver om det. Tror jeg? Jeg løy ikke nå? Men for å si det sånn, så har jeg ikke skrevet i den andre dagboka mi på ei stund heller, noenganger er det liksom for mye å ta av. Og da blir det vanskelig å begynne.

Men siden dette i utgangspunktet er en hekleblogg, så behøver jeg ikke å skrive om alt annet! Jeg kan fint bare velge ut det jeg vil si.

Og da vil jeg begynne med å fortelle at jeg endelig har begynt å ta førerkortet litt mer "ordentlig"..! Altså, jeg har tatt det seriøst før også, men har kanskje ikke lagt sjela mi i det. Og jeg har hatt kjøretimer med en måneds mellomrom og ingen øvelseskjøring i mellomtida og sånn. Det skal det bli en foranding på! Hadde kjøretime forrige uke, og skal ha igjen allerede på onsdag..! FØR jobb. Jeg må si jeg gruer meg, jeg gjør alltid det. Men det går jo framover, og jeg syns jo til en viss grad det er morsomt. Det er bare det at jeg blir stressa, får tunnelsyn (virkelig... tunnelsyn!), skravler med den stakkars kjørelæreren min uten stopp, kikker på klokke hvert kvarter, også er det jo det faktum at jeg aldri kan kjøre en annen bil enn kjøreskolen sin. Jeg må kjøpe meg sånn. Bare synd at de ikke "leker butikk", de har selvsagt en ny og fancy bil med de fineste små knapper. Så jeg får sette i gang og spare. Det vil si, etter at jeg faktisk har tatt lappen (det heter ikke "å få lappen", man må i aller høyeste grad kjøpe seg den...) og etter at jeg og Arild har reist til USA igjen. Jepp, vi planlegger USAtur igjen! Vi var jo der i 2007 (Orlando - Miami - Key West - New York), og det frister veldig med en tur til. Må reise litt før vi faller på plass og blir seriøse, liksom. Det er nok ganske lurt det. Men uansett, som dere ser sparer jeg en del om dagen. I tillegg til at lillebroren min skal konfirmere seg, og det må handles inn nye klær til undertegnede (bunad, sa noen bunad? Jeg skal kverke den som sa bunad!! Den passer ikke...) og en gave til konfirmanten selv. Også er det jo det at jeg ikke er i stand til å bruke null kroner heller da, jeg MÅ jo unne meg litt. Men har vært veldig flink altså.

Spesielt med tanke på garnshopping! Jeg er med på en CAL (crochet-a-long) på Crochetville (link til høyre), som er veldig morsom. Det går ut på å minske garnlageret sitt så mye som mulig. Å bruke det en har. Og når man da har en del, er ikke det noe problem! Nå har jeg veldig lite i forhold til mange andre, jeg bare kun to plastdunker som ikke er stappfulle en gang. Etterhvert må jeg nok handle mer garn. Men foreløpig går det veldig bra! Fikk et artig hekleoppdrag fra svigerinna mi i forrigårs da, som jeg handla garn til i går. Men det garnet får jeg nok brukt opp fort. Jeg hekler nå en lue med reveører og en revehale..! Hvor gøy er ikke det? Bilder kommer selvsagt etterhvert, må bare gjøre det ferdig først.

Sånn ellers går ting greit. Jeg har vært litt syk, og er forkjøla enda. Det er ikke en sånn forkjølelse man rister av seg så fort, nei.. Men jeg skal ikke klage, var kun hjemme fra jobb tre dager, og det å være småforkjøla ellers går greit.

Jeg har noen fine planer framover også.. Neste helg er det Valentines Day, og jeg vet at jeg og Arild skal være sammen iallefall. Vi skal vel ikke feire noe voldsomt, men det er alltid koselig med en unnskyldning til å gjøre noe romantisk. Men enda viktigere enn Valentinsdagen er jo det at vi har vært kjæresten i 4 1/2 år den 6. mars! Det er jo lenge. Også skal jeg på en liten tur om et par uker! Da skal jeg besøke min kjære søster i Fredrikstad, og jeg gleder meg masse allerede. Vi har det alltid så fint når vi har en hel helg på å slappe av og kose oss. :)

Men nå får jeg poste det her, kan hende det kommer noen bilder i innlegg senere.

God helg videre!

Krystals daisy blanket - a birthdaygift for my twinsister

Først av alt, dette er en oppskrift jeg har fått av ei jente som ikke krever noe betaling. Det eneste hun vil er at du sender henne en heklet firkant. Nå syns jeg det ble dumt å bruke massemasse penger på å sende henne en firkant, så jeg spurte om jeg kunne bruke paypal til å sette over litt penger til henne i stedet. Det fikk jeg lov til. :) For å få oppskriften må man bli medlem av en yahoo-gruppe. Litt usikker på om hun tar inn nye medlemmer nå, men her er iallefall linken.

This is a pattern from this site. Krystal only request that you send her one of your squares. I asked her if I could pay her some money via paypal instead (because the cost of sending her a square from Norway would be so much, I didn't think it was worth it), and she said yes. :)

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Dette er bursdagsgaven til tvillingsøstra mi. Vi ble 25 år den 23. desember, så nå har hun fått det, og jeg trenger ikke å være hemmelighetsfull lenger. Når hun åpnet gava fikk hun tårer i øynene, og var egentlig en perfekt mottaker til en hjemmelaget gave! Det er så fint når folk blir glade for det de får. :D Jeg begynte å hekle dette den 6. juli, og ble faktisk ferdig 23. august! Det var veldig moro å jobbe med, men jeg blir jo alltid veldig ivrig på å få ting ferdig, intet unntak denne gangen heller. ;)

My twinsisters birthdaypresent. We turned 25 at december 23rd, so she got it, and it's no longer a secret. ;) When she opened the present she got all teary and cute, it was totally worth the time it took!

I started to work on this blanket july 6th, and finished it august 23rd. I did love to make this blanket, but it was such a great feeling when it was done too. ;) When I was making it I just told my sister I didn't crochet much at that time, haha...

Jeg har hele tida tatt bilder av lappene og sånn. Dette er de første firkantene jeg lagde:

I have been taking pictures all the time I was making it... These are the first squares I made:

De er skikkelig søte.

They are really cute.

Litt flere firkanter, og på dette tidspuntet var jeg nok hektet. Garnet jeg brukte heter Bomull Sport, 100% bomull. De solgte det på Nille før, men har slutta med det. :( Det kan bestille på SparKjøp da.

More squares... I used 100% cotton yarn.

Jeg hadde en egen boks til alle firkantene, og holdt oversiktet ved en egen liten liste. :p

I had my very own basket for this project, and kept track of the squares with a list. ;)

Det var ikke lenge før jeg hadde favoritt-ruter jeg likte best å lage. Jeg liker den mørkeste rosa, begge de lilla, den mørkeblå og den lysegrønne. De orange var jeg litt avventende til, orange er liksom ikke min farge... Men syns det passa med orange, det er jo ganske sommerlig. :)

I soon had favourite-squares to make. I loved making the dark pink, all the violettes, the dark blue and the light green. I wasn't sure about the orange, as orange is not my favourite colour.. But I thought it was nice to have some orange, because it's a very summerish colour. ;)

Også var det pluttselig ferdig!! Jeg lagde en kant av fm, syns det var rent og pent.

And then, suddenly it was done!! I made a border of sc only, thought it was nice.

Her holder jeg det opp så dere kan se størrelsen. Det er ikke kjempestort, bare akkurat passe. ;) I tok bort ansiktet mitt fordi jeg så helt forferdlig ut på bildet. :P

I'm holding it up so you can see the size... It's not really big, just big enough. ;) I edited my face away because I was horrible at that picture. ;)

Nærbilde...

Close-up...

Dette er da jeg som beviser at det er stort nok til å brukes. Nå burde jeg jo hatt bilde av Monica som bruker det, men hun har jo hjemme hos mamma og pappa på juleferie foreløpig, så har ingen bilder av henne med det.

As you can see, it can be used! I should have a picture of my sister, Monica, using it, but I don't have that. Yet. ;)

Heklet skjerf og pannebånd / Crochet scarf and headband

To dager siden forrige innlegg, og her er jeg igjen!! Som dere da skjønner; jeg er skikkelig bitt av heklebasillen igjen! Jeg har jo tatt det litt rolig med heklinga ei stund, men nå, de siste dagene, har jeg hekla mye mer. Pluttselig har jeg mange oppskrifter jeg vil prøve (men om du har en oppskrift du tror jeg vil like, legg igjen en kommentar med link!). I kveld har jeg heklet intet mindre enn et helt skjerf..! Nå gikk det veldig fort å hekle det fordi jeg brukte en stor heklepinne, men jeg har i grunn sitti ganske godt planta i sofaen og hekla hele kvelden også. :p Oppskriften er fra boka til Debbie Stroller "The Happy Hooker", men du kan også finne oppskriften gratis på nettet her. Jeg fant et garn som tilsvarte det de har brukt i oppskrifta i forhold til hvor mange meter per 50 gram, men syns allikevel mitt ble anerledes. Brukte bomullsgarn da, kan jo kanskje ha noe å si?

As you probably have guessed (since I'm already posting again, only two days after my last post!) I'm all into crocheting again! Suddenly I have several patterns I want to try out (but, oh, if you know of a great pattern I should try, leave me a comment!), and I can't wait to get back home from work so I can crochet again. It's kinda like beeing in love, I'm so pleeeeased when I'm crocheting now. :D Tonight I crocheted a whole scarf..! It was really quick, because I used a big hook... But I have been on my ass crocheting a lot of the evening though. ;) And as usual, I couldn't wait to show it to the crochetworld. ;) The pattern is from "The Happy Hooker" book of Debbie Stroller, but you can also find the pattern free here.




Jeg er ikke sikker på om jeg skal beholde dette selv. Dette er liksom ikke noe jeg ville brukt, sånn egentlig. Jeg har egentlig ikke hals til sånne plagg heller, hehe... Jeg har for kort hals. ;) Kan hende jeg sparer på det, så kan det bli en gave senere. Kanskje som en nødgave hvis noen pluttselig har kjøpt julegave til meg.... ;)

I'm not sure if I'm going to keep it for myself, these things are not what I would normally wear... So maybe I'll just save it, and use it as a gift later on.

Jeg så noen hadde rulla skjerfet sammen så det ble en blomst, men jeg klarte ikke det gitt... ;)

I saw someone had rolled it together, and it totally looked like a flower... I didn't succed at that. ;)

Jeg lagde et pannebånd i går, og prøvde det for første gang i dag. Jeg ble ikke overbegeistra, for jeg skulle nok ha lagd det smalere bak. Det dro seg liksom oppover og ødela håret mitt litt. ;)

Yesterday I made a headband, and I wore it today. I didn't love it, I should have made it more narrow at the back, it kept messing up my hair. ;)

Nisselue / Santa's hat

Jeg har laget en nisselue i dag. Jeg begynte på den for ei stund sida, men bestemte meg for å ta opp igjen alt sammen og begynne på nytt. Syns den ble bedre nå, men bekymrer meg litt for at den er litt for liten... Nå skal jeg bare bruke den èn eneste dag i året (i barnehagen, på nissefest), så det er ikke så innmari farlig, men syns den ser farlig ut som en helt vanlig lue forfra, og en nisselue bakfra. :p

I made this santahat today... I started it a long time ago, but decided to frog it and make it over. I'm not quite happy now eiter, but I'm NOT going to frog it again. ;) My concern is that it is a bit too small for my head. I'm worried it looks like a normal, red hat when you se it from the front. I like it from the back though... Well, you can see for yourself:

Duskting i hvitt garn med glitter i... Nydelig! Garnet er kjøpt i London, så husker ikke hva det heter.

Tassel with glitter.


I anledning bildene fletta jeg håret mitt. ;) Jeg liker å ha musefletter og sånn, noe annet enn løst hår eller hestehale liksom... Så nå skal jeg hekle meg et pannebånd, slik at jeg kan ha slike ting uten å ødelegge det med lue. :)

I made braids in my hair for the pictures. :p I like putting my hair up in something different than a ponytail.. I'm going to crochet a headband next, so I can have things like this in my hair and not ruin it with a hat. ;)
(you probably can see it's a bit too small?)

(dere kan sikkert se at den er litt liten. Det røde garnet er PT, brukte to nøster på hele lua + det hvite.)

Bakfra.. Så på bildene etter å ha tatt dem at jeg må fikse dusken litt. ;) Må klippe av en bittelite dært der.

From behind.. I noticed I need to trim the tassel a bit when I looked a the pictures. Hihi.

God jul fra Hjerterdama!

Merry Christmas from me!

Restegarn prosjekt / Scrap project

Jeg har ikke hekla så mye i det siste, men i gårkveld og i kveld har jeg heklet på noen små punger. Veldig fine! Jeg har jo ganske mye restegarn, og har bestemt meg for å prøve å bruke opp noe av det. Nå er det ingen fare for at jeg har kommet så langt på akkurat det, men jeg har da brukt litt. Og litt er bedre enn ikke noe.. :)

I have way to much yarn.. Or no, I can never get TOO much yarn, but I have so much, that I can't buy anything new without using some of my left-overs... Let's face it, a lot of it isn't even left-overs, I tend to buy yarn on sale, or when I just feel like it, without having a project for it.. Not smart.Anyway! I have a lot of cotton yarn scraps from a previous project... And I made these cute pouches of it! They are so much fun to do... It works up really fast (they are kind of small, I used a 3,5 mm hook on them), they're simple (sc only) and they are all colourful and sweet. I like the one with the pink flower the best.

(Jeg kjøper garn uten å ha noe tiltenkt prosjekt til det, og det er ikke lurt. Det har gjort at jeg sitter med veldig mye flott garn, uten å vite hva jeg skal bruke det til. Nå syns jeg jo at det å ha garn i hus er ganske koselig, og egentlig nødvendig for kreativiteten sin skyld, men kanskje ikke sååå mye?)

Her er iallefall de tre pungene jeg har laget:
Here they are:



Denne skal jeg beholde selv. Jeg skal ha lipgloss og sånn i den. Syns ikke den ble knallfin, men litt søt er den jo. Og bedre enn den jeg har uansett. :)

I have a lot of black yarn, and even though I like the colourful ones more than this one, I think it turned out okay. I think I'm going to have my lipstick and stuff in it.

Bakfra ser den litt sånn 80-talls ut... ;) Jeg har en del svart garn, så selv om jeg liker de lyse pungene bedre, så er det jo fint å få brukt det svarte også.

It looks like something from the 80's from the back! Hihi!

Jeg satte på trykknapper, så ingenting detter ut. :)

I added click-buttons (hehe, is that even a word?) to it, so my stuff won't fall out. :)

Denne er litt mindre enn de andre... 20 fm heklet fram og tilbake til den ble et rektangel, så brettet jeg den bare på midten og heklet sammen begge sidene. Også lagde jeg en slags knapp.

This is the smallest one... Just 20 sc row after row, and when it was long enough I just folded it in two and crocheted the sides together. :)

Min favoritt!

My favourite!

Jeg har til og med sydd i stoff inni... Det hadde jeg gjort for ei stund sida, da jeg øvde meg på å sy på maskin (noe jeg la fra meg etter denne lille greia her), så bare heklet et pung som passet til.

I even lined it.... Not easy, and not perfect either. But I don't care, it's beautiful as it is. ;)

Seks ting du ikke visste om meg..?

Jeg presenterer herved seks fakta om meg.. Ting dere kanskje ikke visste. Til ære for mirakel, som tagget meg. ;)
De tre første er mine små tvangstanker.. Ingenting stort, ingenting som ødelegger hverdagen for meg, men noen små, litt rare tvangstanker er det:

1. Jeg hater å åpne kjøleskapsdøra to ganger på kort tid. Derfor har jeg en egen, liten rutine på hvordan jeg gjør det når jeg smører brødskiver til frokost. Først tar jeg ut smøret. Så lukker jeg døren til kjøleskapet. Deretter finner jeg fram skiver og smører det på. Nå har jeg dilla på sjokoladepålegg (jepp, spiser som regel bare et-og-et pålegg i ukesvis), så da finner jeg fram det i skapet og smører på det. Deretter er det inn igjen med smøret og ut med melka. På denne måten åpner jeg kjøleskapet kun to ganger. Jeg har prøvd å ha døra åpen mens jeg smører på smør, men det viser seg at jeg ikke liker at den er for lenge åpen heller.

2. Jeg har sånne Internet Explorer-faner når jeg surfer på nettet. Det er alltid samme rekkefølge på fanene, fra høyre til venstre; først mail, så facebook, så bloglines, så livejournal, så craftster og til slutt crochetville. Hvis jeg må lukke en fane og åpne en ny, flytter jeg den slik at den står der den skal stå. Jeg har selvsagt samme rekkefølge i "favoritter"-mappen min.

3. Jeg hater å ha ting på "tilbake-knappen". Jeg surfer, og må alltid trykke på tilbake slik at det ikke er noe mer å trykke tilbake til, om dere skjønner? Dette kan føre til at faner må lukkes, og deretter åpnes på nytt for så å flyttes.... Omstendig.

4. Jeg har alltid med meg mobilen på do. Jeg vet det er ekkelt. På et kurs jeg var på om hygiene sa kursholderen noe sånn som: "vet dere hvor mye bakterier det er på mobilen, for eksempel? Tenk, det finnes folk som tar den med på do! Ja, det finnes!".. Hehe. Vel, jeg er en av de. Fordi jeg elsker å skrive meldinger på do.

5. Jeg tror jeg er pensjonist innvendig. Ikke nødvendigvis fordi jeg er i så dårlig form og sånn (selv om det sikkert kunne vært derfor også), men fordi jeg liker mye av det samme som gamlingene. Jeg liker bingo. Jeg hekler. Og det morsomste jeg shopper er garn. Jeg skraper flaxlodd (ja, alle lodd heter flaxlodd, selv om de er fra Yezz). Jeg kjører spark, og eier brodder. Jeg syns barn i dag til tider blir for mye aktivisert. Jeg irriterer meg over foreldre som ikke er hjemme med barna sine hvis de er syke og sier ting som: "men hvorfor har de fått barn, hvis de ikke kan være hjemme med dem når de er syke?". Jeg har en katt jeg snakker med, og som alltid får smake på middagen min (liten bit i hånda da, jeg er ikke så ekkel altså..). Jeg følger med på været. Jeg bruker refleks. Jeg syns Jens Stoltenberg er kjekk, og han ser så ærlig ut. Jeg var med eldretreffen i bygda og så showet til "Eldrebølgen" da de reiste rundt. Også syns jeg ikke det er så ille om folk kaller meg "barnehagetante", jeg syns til og med det er litt koselig.

6. Jeg takler ikke noen form for kritikk. Jeg vet det er en dårlig side av meg, men har ikke klart å gjøre noe med det foreløpig. Hvis samboeren min kritiserer meg bryter helvete løs, og han har vel forstått at det er best å være stille. Sånn sett er det ikke noe rart jeg ikke får jobba med å ta i mot kritikk, det er jo ingen som tør å gi meg noe. ;)

Juleforberedelser / Christmasdecorating

Jeg har vasket og ryddet som en gal dame i flere uker nå. Det hele startet ganske så uskyldig med en liten liste. Eller, en lang liste. "Jeg kan jo bare lage en liste over alt jeg skal bli ferdig med til jul" tenkte jeg. "Og bare gjøre litt hver dag"... Vel, jeg burde visst bedre. Jeg takler ikke å ha sånne lister hengende over meg. Det hele endte med at jeg endevendte leiligheten iløpet av et par-tre uker, og jeg var nok ikke sånn veldig hyggelig samboer den første helga iallefall. ;) Men nå er jeg da ferdig, så jeg er fornøyd.

I have been cleaning and decluttering for a few weeks now. It all started as a little to-do-list, and I actually ment I could finish it during Desember. But I should have known better... I can't handle to have a to-do-list that long...! And that darn list made me cleaning like a mad woman two weekends in a row, instead of doing a little bit each day. ;) Well, I'm kind of finished, so I'm happy now anyway.

I dag har jeg støvsugd, vaska gulv, vaska badet og vaska doen. OGSÅ har jeg pynta til jul! Jeg måtte ta meg sammen for å ikke ta fram juletreet. ;) Jeg elsker julepynten min. Jeg har nemlig gitt bort alt jeg ikke liker (vel, nesten alt, fant et par ting jeg ikke tok opp denne jula), og det som er igjen er ting jeg er veldig glad i. Veldig morsomt å finne igjen. :) Jeg liker at det ikke er mange steder å pynte i denne leiligheten, det gjør liksom hver enkelt ting mer spesiell.

Today I just did the normal cleaning, AND did some holiday decorating! So much fun... :D I love all my Christmas-stuff. It's not that much, but I love every bit of it. :)

Før jeg viser noe som helst av julepynten min må jeg vise dere Ariel i den beste vinkelen... Hun har skikkelig stor rompe når man ser henne bakfra!

First of all I must show you Ariel... She has a really huge ass when I look at her from behind...!


Mormor har strikka nissefamilien som sitter oppå dvdhylla. Mamma hjalp henne med å montere dem. Denne nissefamilien er favorittjulepynten min.:)

Og kanskje du kan se det: oppå kjøkkenbordet er det en pakke. Til meg! Jeg har alltid fått adventskalender av Arild, og jeg tror det er det dette er også. Det står nemlig en lapp om at jeg ikke skal åpne den før 1. desember. Også kan det hende jeg har klemt litt, og kjent at det er sånn liten kommode med plass til små pakker i....... ;) :D

The santafamily that's sitting on top of the dvdshelf is knitted by my grandmother, and my mum helped her putting them together. I love that little family, my favourite Christmas decorations. :)

If you can see it; on the kitchentable there is a present. For me!!! My boyfriend (the best boyfriend in the world, ofcourse) sat it on the table with a note: "don't open untill December 1st".. I KNOW it's a calendar! I have been getting it every year we've been together (maybe not the first Christmas, I don't remeber...), but this year I was getting worried I didn't get any. ;) But I guess I am. And now I'm staying awake untill it's past midnight and I can open the present, and find out for sure it's 24 presents in there. ;)


Close-up.

Litt lite bilde, men dere ser vel den lekre glitterlampen (som man ikke må, under noen omstendighet, flytte på. Da er det glitter all over the place.. Hehe) og noen andre juleting. :)

Oh, small picture.. Hehe. But you can see my sweet glitterlamp at the bottom left, and some other Christmasstuff. Just look closely. :p

Jeg liker veldg godt dette hjørnet, syns det er så fin hylle! :)

I like this spot in the appartment!

Trodde jeg hadde tatt flere bilder jeg, men tydeligvis ikke. Jaja. Ha en finfin føste desember!

I thought I had taken more pictures, but sadly I didn't.. Wellwell! Have a great first-day-in-december!