2007 i bilder

I 2007 skjedde det mange bra ting, og noen få dårlige ting. Man dveler vel ikke ved det vonde, så min post fokuserer kun på det positive. Ikke var det så vanskelig heller, siden det aller, aller meste som har skjedd har vært godt!

Jeg har tatt bilder gjennom hele året, og her er en del av år 2007 for meg, en 23 år gammel jente i Lillehammer.

Først og fremst kjøpte jeg og kjæresten min oss en leilighet sammen. Jeg husker veldig godt hvordan det var å dra på visning etter visning, kun for å innse at vi ikke hadde råd. Når vi vant budrunden på denne leiligheta her var jeg i ekstase! Vi flytta inn 1. mars.

Ariel trivdes med en gang. Hun likte å komme unna alle bilene, det er veldig mye roligere her vi bor nå. Også er hun nok glad for at hun fortsatt når opp og kan si i fra at hun vil inn. ;)

Hun ble også mer kosete etter at vi flytta.

Vi feira 17. mai i leilgheten, det var veldig stas!

Jeg ble innkalt til mitt aller første jobbintervju, og i forberedelsene hengte jeg opp de ulike omerådene i rammeplanen på do. Jeg fikk aldri bruk for det jeg lærte meg, men følte det var fint å være litt forberedt.

Jeg slutta i en jobb i en familiebarnehage.

På sommeren tok jeg et skikkelig tak i bildene mine, og lagde fotoalbum etter fotoalbum.

Jeg var i Amadeus Dyrepark sammen med samboeren min, og fikk tatt dette blinkskuddet. ;) Fikk samtidig en vond følelse for dyr i fangenskap, og har nok litt blanda følelser for hele dyrehage-opplegget...

Jeg hadde fire ukers sommerferie, noe som var helt utrolig nydelig. Jeg var en uke hjemme før jeg dro på besøk til mirakel i en uke. Vi hadde det veldig fint!

Vi var hos fotograf og tok flotte tvillingbilder..! Den dagen skal jeg huske for alltid, så fint var det. :)

Midt i ferien fikk jeg vite at den jobben jeg hadde tatt ikke ble noe vikariat allikevel, men en fast jobb i kommunen. Jeg ble hoppende glad!

Jeg var også noen dager i Nordfjordeid for å besøke farmora mi, før jeg tok den siste uka hjemme og slappa av.

Jeg elska de solrike dagene, alle blomstene, og det at vi hadde flytta så vi kunne se Mjøsa.

I august ble jeg også tante (eller.. søstra til samboeren min fikk ei jente), det var fantastisk. :)

Jeg lærte å hekle sjal av ei fra den nye jobben min.

Jeg bestemte meg for å aldri kjøre en karusell som går oppi lufta igjen. Og jeg er nesten sikker på at jeg kommer til å holde meg på jorda... Jeg leste om tivoliulykker på internett.

Å flytte inn i en større leilighet gjorde at jeg elsket orden. Jeg rydda og ordna stadig vekk.

Jeg er avslappa som person, det er bare å innse det. Jeg leste masse bøker, spiste masse godteri og hørte på radio.

Jeg begynte i den nye jobben, og fikk kortere vei til og fra. Det merket jeg med en gang på energien... Det hjelper å få 1,5 time mer fritid som ikke brukes på buss!

Arild hadde stadig vekk vinnerlykke, og vant masse sjokolade. ;)

5. november kom dagen jeg og Arild hadde venta på.. USAturen skulle begynne! Vi hadde tjue dager på oss, og besøkte Orlando, Miami, Key West og New York. Turen var rett og slett fantastisk!

Vi tok hundrevis av bilder, og det var stadig vekk sånne "typiske turistbilder" av oss foran ting. :p

Vi så solnedganger i KeyWest...

Vi så lys og liv i New York...

Vi fant til og med frihetsstatuen. ;)

Og vi var på to NHL-kamper.. Her i New York.

Vi var på Top of the rock i New York, og jeg klarte ikke helt å fatte at alle de små prikkene var små rom med mennesker inni. Det var pent!

Vel hjemme ble det etterhvert tid for jul. Og Arild kjøpte seg en kjempefin 46" TV som vi begge er litt småforelska i. ;) Vi spleisa også på surroundanlegg. Hadde råd til dette fordi vi ikke brukte så mye penger vi hadde regna med i USA.


Jeg sang SingStar for første gang på bursdagsfesten hos ei venninne. Og ble hekta. ;)

Brått var jula her, og jeg feira med familien min som vanlig.

Vi feira hos mormor og morfar, fordi morfar har vært ganske syk det siste halve året. Han klarte å komme seg hjem til jul, og det var vi alle veldig glade for!

mirakel var hjemme hele romjula helt til nyttårsaften, noe jeg syns var utrolig fint. Her er vi, sistrene sisters som pappa sa til oss når vi var små. :)

Nyttårsaften ble feira med mirakel, kjæresten min og andre venner, og ble veldig fin. En god start på det nye året!

TVslave

Jeg er en skikkelig, skikkelig TVslave. Jeg blir fort engasjert, fort irritert, fort sinna, fort rørt og fort glad. Jeg elsker både TVserier og filmer. Jeg liker vel også de aller fleste sjangre, men klarer ikke se på skumle ting. (Det er forsåvidt en helt anna post; hvordan ulike skrekkfilmer har ødelagt så mye for meg).

Jeg har allerede lovet meg selv å begynne å følge med på Ungkaren (det er morsomt!), Farmen, Gossip Girl, talentgria som skal begynne og Dyrlegene. Fra før seg jeg på Hotell Cæsar (men ikke slavisk) og Grey's Anatomy, blandt annet. Jeg er en sånn svitsjer, som kan kikke på det aller meste en liten stund, uten å følge med for alltid. Dessuten har vi bare fire kanaler. Og egentlig har jeg vel ikke sett så mye på TV nå, etter at Idol slutta. Og der klarte jeg å skli inn på det denne posten skulle si:

GAUTE SKAL SPILLE I HOTELL CÆSAR! Gaute ja, Idol-Gaute, Gaute Ormåsen, min helt! Jeg var av de som stemte på Gaute under Idolfinalen... Og jeg innser jo kanskje at han som vant fortjente det (for de som ikke husker, det er Kurt Nilsen..), men jeg har alltid likt Gaute. Jeg minnes "My way"-prestasjonen med klump i halsen og syns fortsatt han gjorde Idol-sangen bedre enn Kurt. Sympatisk, søt, med fin stemme og dialekt. Jeg gleder meg til å se hvordan han gjør det i Cæsar! (For om han er noen skuespiller er jeg neimen ikke sikker på...)

Rynker og sånn

Det er noe i panna mi, som ikke skal være der. Det er en slags fordypning i huden, rett som en strek og for et trent øye (det vil si; mitt øye) er den der hele tida, mens andre nok vil si at de ikke ser noe. Det trente øyet ser også at den noen ganger er veldig synlig, mens andre ganger nesten usynlig. Den sladrer til speilbildet mitt om hvordan jeg har det.

Dere har vel gjetta at det handler om det vi kaller en rynke. For et forferdelig ord. Ikke at jeg bekymrer meg for det her, det bare virker rart at jeg har fått en rynke allerede. Jeg er tjuefire år gammel, og har en slags strek i panna som sier i fra om jeg er trøtt, sliten eller bekymra..! Er ikke det i tidligste laget? Den er ikke stygg, det er ikke sånn at jeg helst vil ha den bort, det handler mer om at jeg gruer meg litt til hva som kommer etter denne (forholdsvis søte) rynka her. Smilerynker? Kanskje har jeg det allerede. Rynker rundt munnen? Jeg har jo aldri røyka, så jeg satser på at det hjelper. Kanskje jeg får rynker på halsen etterhvert. Det er noe av det styggeste jeg ser. Kan man ta botox i halsen egentlig? Jeg vet ikke om jeg kommer til å bli en botox-dame, mest sansynlig ikke, siden det ser så himla vondt ut. Men det kommer litt an på rynkene som kommer, egentlig. Jeg er ikke fremmed for litt pynting, så lenge det gjør at jeg føler meg bedre.

Grå hår. Jeg har enda ikke funnet noen grå hår, men så har jeg vel så lyst hår at de grå og lyse hårene bare kan leve i sus og dus sammen. Uten at jeg vet noe om det. Jeg kjenner det er verre med grå hår. Rynker er til en viss grad søtt, en bekymringsrynke her, en smilerynke der... Men grå hår, det skal vi ikke ha noe av. Jeg har faktisk lest en gang at Steinbukker bare blir penere etterhvert som de eldes. Jeg satser hardt på det..! Å bli voksen i utseendet er jo slettes ikke negativt.

Slenger med et berømt bilde... Ser du både den gamle og den unge damen?

Bilder

Jeg presenterer herved min superfine håndklestang-smykkeholder..! Er det ikke lekkert? For oss damer som elsker smykker er det iallefall det. Nå er det endelig litt orden i sysakene!

Jeg er så glad hver julekveld for da ble Jesus født..

Eventuelt: Jeg er så glad hver lillejulaften, for da ble Mette&Monica født!

Det går tydeligvis rundt noen idioter og klager over å ha bursdag i jula. For hver gang jeg forteller at bursdagen min er 23. desember får jeg spørsmålet: "Ååå! Er ikke det kjipt??" Og jeg svarer, hver eneste gang, at nei, det er ikke kjipt i det hele tatt! Nå har ikke hatt bursdag andre dager, men for meg blir jula fullkommen av å ha bursdagen akkurat da. Det betyr at min ventetid blir korta ned med en dag, for jula begynner 23. desember med pakker og moro. I tillegg til å ha bursdag i jula har jeg også en tvillingsøster, så jeg må "dele på dagen". Det har vel aldri plaga meg nevneverdig, kanskje jeg syns det var litt dumt når vi var små, men det gjør iallefall ikke noe nå! Nå gjør det bare at dagen blir enda bedre. Og slik er en typisk bursdag hoss oss:

Vi har laget oss en bursdagstradisjon som er en smule slitsom.. Den går ut på at vi sover sinnsykt dårlig natta før bursdagen. Grunnen til det er selvsagt pakkene som ligger og venter på å bli gitt, eller pakkene man venter på å få. Søstra mi sover over på rommet mitt, og på kvelden ligger vi og skravler før vi sovner. Noen timer senere våkner den ene av oss for å sjekke klokka. Så våkner den andre. Vi ligger og skravler litt til. En gang lå vi begge slik våkne og gav hverandre bursdagskortene. Mener vi foreløpig har klart å vente med pakkene, men det er vel bare et spørsmål om tid. Når klokka har sneglet seg forbi seks trasker den ene ned for å se om mamma og pappa er våkne. Hvis de ikke er våkne vekker vi dem, og løper opp igjen for å "sove". Mamma synger som regel en litt halvhjertet strofe av hurra for deg, mens pappa og lillebror smiler og sier gratulerer med dagen. Også kommer de... Pakkene!! I morgen fyller vi tjuefire år, men det er visst ingen grunn til å roe ned i forhold til pakker. Jeg kommer alltid til å elske pakker, uansett alder!

Etter å ha pakket opp, klemt og sett på alt vi har fått går vi ned og spiser et eller annet. Kaker eller frokost, alt ettersom. Trasker rundt og slapper av, ser på TV og ordner oss til slutt på badet. Klare for en siste tur i butikkene før jul. For andre er det kanskje stressende å kikke i butikker dagen før julaften, men for oss har det blitt en slags tradisjon. Man ender som regel opp med å kjøpe noe, og håper på å ikke få akkurat det av noen til jul. I år skal jeg være flink jente og ikke gjøre det iallefall..! Men vi må kikke litt.

Til middag er det jentenes valg, det vil si meg og min søsters. Vi velger vel som regel mamma sin pizza, og det smaker alltid utmerket! Mormor og morfar kommer med sine gratulasjoner, og de siste fire årene har jeg også vært så heldig at kjæresten min også har kommet. Han har som regel jobbet i jula, men i år jobber han ikke i det hele tatt på bursdagen min, så da regner jeg med at han kan holde oss med selskap en stund. Det gleder jeg meg til!

Så da folkes... Gratulerer med dagen til meg i morra! :)

SingStar

I dag har jeg nok bevist at man kan få masse poeng på SingStar uten sangstemme... Det finnes nemlig en knapp man kan trykke på for å høre sin egen sangprestasjon.

Jeg har lenge ant at min sangstemme ikke var Idol-materiale, for jeg fikk mine bange anelser den gangen jeg oppdaget at en kjæreste jeg hadde en gang (helt ubevisst, i følge han) skrudde opp radioen hver gang jeg sang med på en eller annen fengende låt. Jeg spurte han ikke om det før jeg hadde testa det grundig ut, men jo.. Hver eneste gang jeg sang kom musikken høyere opp. Dette har (desverre) ikke hindra meg i å synge. Når man jobber i barnehage synger man jo ganske mye, og jeg synger med den stemmen jeg har, jeg. Og noen ganger syns jeg at jeg synger ganske pent, til og med. For et par uker siden var jeg på en fest hvor vi sang SingStar, og det er det morsomste jeg har gjort på lenge. Jeg sang og sang, og jeg fikk masse poeng..!! Og i går gikk jeg til det skritt og kjøpte meg spillet selv.

En del latter, kremting, prøving og feiling senere har jeg sunget masse sanger, og alle sammen har virkelig hørt helt ræva ut. Men moro er det!

Kattebilder

Ariel er uten tvil verdens søteste og beste kattepus. Her poserer hun til ære for kameraet. ;)

Desverre ble jeg meget dårlig på det bildet her, så måtte klippe litt... Ariel var jo så søt, hun nussa meg på kinnet. :)

Mor og barn...

På tide å gjøre noe annet..!

Julen, julen, julen den er her...

Siste helg før juleferie. For min del kunne godt julaften ha vært i morgen, jeg er superklar! Ikke at alt er klart her hjemme, jeg mangler å pynte juletreet (det pynter vi tidlig hvert år, siden vi feirer jul hos hver vår familie) og jeg mangler å kjøpe de siste julegavene (men det er ikke noe stress, det er enkle gaver). Heldigvis har jeg ikke vokst på meg julegalskap, hvor alt skal være 100% rent og pent til jul. Ikke baker jeg kaker heller.. Iallefall ikke syv slag. Jeg har bakt et slag, bare fordi akkurat de kakene er kjempegode.. Sånn at Arild og jeg kan snike i oss kaker i romjula. Jeg skjønner nok ikke helt de som stresser sånn før jul. Kanskje jeg hadde stressa hvis vi skulle feira selve julaften her hjemme hos oss? Kanskje det har noe med det å gjøre. Men jeg skjønner liksom ikke hva alle gjør i førjulstida..! Okei, de vasker. Og kanskje de bor i et hus, og ikke en liten leilighet som vi gjør, og at det dermed tar lenger tid. Også baker de syv slag. Men, helt ærlig, hvis man er litt effektiv, kan man ikke da klare å bake et par-tre slag om dagen? Og hvis man begynner tidlig bør ikke det bli noe problem. Dessuten ser jeg ingen gode grunner til å bake så mye julekaker.. Sjokoladekake er da mye bedre! Julegaver må vi alle kjøpe, så der stiller vi likt. Nei, jeg stresser ikke iallefall. Ikke på hjemmebane.

På jobb er jeg kanskje bittelitt stressa, de aller fleste ungene har nå lagd ferdig alle julegaver, og innpakningen mangler. Det høres vel ikke så ille ut, men med over tjue barn med alt fra to til fire gaver hver (gryteunderlag, håndtrykk med det berømte diktet, juletrekule og gryteklut) skaper altså litt jobb. Når i tillegg de største skal være med på å pakke inn selv ("også setter vi en teip der... Nei... Eh... Okei.. Her er en ny teip... Prøv å sett den der... Hm... Nå skal Mette hjelpe deg litt... Vi setter en teip her... Her, ja..!."), så tar det litt tid. Nå bør vi være ferdig med all innpakning om et par dager, og når det er gjort skal jeg være fornøyd!

Så den stressa følelsen kan jeg kjenne igjen. Men jeg vet at det ordner seg, jeg vet at ungene får med seg juleposen de har malt før juleferien, med alle julegavene oppi. Og for min egen del vet jeg at jula kommer i år også, at julemiddagen blir fin, at pakkene blir revet opp mens alle ser på og akker og oier seg litt, og at julekakene spiser med stor nytelse.

Datadilemma

Jeg har penger jeg vil bruke, men er usikker på hva jeg vil kjøpe...

Jeg har en ganske dårlig data som i grunn synger på det siste verset. Om ikke jeg vil kjøpe meg en ny data så må jeg få satt inn mer minne og å få renska opp litt i den.. Mistenker flere former for virus og anna skit. For meg er det lettere å kjøpe ny enn å få den i form igjen. Siden jeg har brukt mindre penger på ferien enn jeg trodde, pluss at jeg nå ikke har noe å spare til, tenkte jeg litt på å kjøpe meg en bærbar data. Mest fordi jeg syns de er utrolig fine egentlig. Vi har ikke trådløst nett, og Arild vil ikke ha det heller (han mener det er så mye problemer med det). Jeg reiser ikke akkurat mye og jeg går ikke på skole, så jeg er vel egentlig bare teit som ønsker meg en bærbar data..? Særlig siden jeg har en kjempefin flatskjerm til dataen min som jeg ikke vet helt hva jeg skulle gjort med. Sånn i bunn og grunn så vil jeg kjøpe meg bærbar fordi de er fine, nette, jeg kan ta de med meg rundt om jeg vil og jeg kan sitte i sofaen med dem. Ganske dårlige grunner til å bruke mange tusen kroner, egentlig. Det er jo billigere med en ny stasjonær, liksom. Men selv om jeg vet alt dette trenger jeg nok noen som sier litt hva de mener her, for jeg klarer ikke helt å komme meg av tanken på bærbar data. Det er jo så Carrie fra Sex og Singelliv.

Så, noen anbefalinger? Hva har dere?

Hjemkomsten

Her er hvordan det var å hente igjen Ariel etter ferieturen:

Ariel har bodd på pensjonat sammen med noen andre katter hos dyrlegen, og vi har hele tiden visst at hun var trygg. Jeg hadde ingen forhåpninger om at hun skulle ha det supergøy der, men jeg visste at hun hadde det okei og at hun overlevde, på en måte. :)

Vi fikk bli med på bakrommet der hun var sammen med et par andre katter for å hente henne. Der tronet hun i andre etage i buret sitt, som en skikkelig dronning. Når hun så oss ble hun litt rar. Først stirret hun litt, jeg syns jeg så at hun kjente oss igjen. Så reiste hun seg, strakk seg og begynte å gni seg innpå alt som var i nærheten.
Jeg kjente henne nesten ikke igjen, hun var jo så utrolig bustete og liten. Etter å ha vist seg fram litt fra dronningplassen i buret kom hun ned og hilste på oss, gikk frivillig inn i buret sitt før vi kunne gå å betale. De kunne fortelle at de hadde hatt vanskelig med å få i henne mat første tiden, noe de også fortalte i telefonen de gangene jeg ringte (jeg ringte tre ganger på de tre ukene, så syns jeg var flink til å ikke mase.. Hehe). Men jeg visste ikke at de hadde tvangsfora henne til å begynne med. Det var litt ekkelt å høre... Også hadde de funnet en måte å få i henne mat på: ved å børste henne og kose henne samtidig som hun ble mata gikk det fint. Det er så rart å høre, for hjemme er hun jo DET matvraket. Hun hadde vært en del ute i rommet da, siden det var så få katter der. Da hadde hun liggi i vinduskarmen og sett ut, stakkar. Hehe. Det synes på henne at hun ikke har spist, hun har blitt en del tynnere. Og pelsen hennes var ikke fin, det var masse floker i den, også bar den preg av å ikke ha blitt stelt/kost med på en måte. Hun så skikkelig pjuskete og stusselig ut når vi kom hjem. Men det er jo sånn det er, å være på pensjonat blir jo ikke det samme som å være hjemme.
Selve hjemkomsten hennes var jo ganske rar... Hun var jo helt vill. Hadde en helt anna type mjauing enn før, MYE høyere og mer desperat liksom. Og hun visste ikke helt hva hun ville, for hun løp rett bort til verandadøra og ville ut, men når hun var ute hørte vi de desperate mjauene hennes og tok henne inn igjen. Det tok noen timer før hun ble seg selv igjen, og enda er hun nok litt anerledes. Hun er utrolig knytta til meg og Arild, er stort sett i nærheten, koser mye, og det er først i dag egentlig at hun er en del ute. Det kan jo hende det er på grunn av snøen også da, det vet jeg ikke. Men nå er iallefall pelsen i orden, hun får massemasse kos, hun spiser mengder med mat og hun har det bra. Og jeg er glad og fornøyd med å ha henne hjemme..! Kommer nok til å slite med å levere henne fra meg på pensjonat igjen, så det spørs om Arild og jeg får reise på skift senere. ;)