Å være barnehagetante på fritida

Som tittelen tilsier har jeg nå tenkt til å fortelle hvordan det er å være hardbarka barnehagetante når man ikke er på jobb.

Når jeg er på jobb hender det jeg er streng. Jeg sier "hysj!" eller "det er ikke lov til å slå", mens jeg vifter med en imaginær pekefinger. Jeg har full rett til å oppdra barna, det er jo noe av det jobben min går ut på. Jeg holder ungene rene, pene, varme og trygge, også oppdrar jeg dem litt innimellom igjen. Men med en gang jeg går ut av barnehagen og vinker farvel til barna er jeg bare den vanlige hjerterdama.

Men gudene skal vite at jeg har hatt lyst til å oppdra litt på fritida også. Jeg har lyst til å be foreldrene om å si i fra til ungen når han eller hun slikker på vinduet på bussen. Hyler på toget. Rekker tunge til fremmede i matbutikken. Stikker fingeren i øyet på valpen de møter på gata. La meg bare si èn ting til dere slitne foreldre med disse ungene; Vi som er i butikken rundt... Vi tror ikke dere mishandler ungene deres om dere snakker til dem. Vi syns ikke det er noe morsomt, så det nytter ikke å smile litt, trekke på skuldrene og se bort. Det er dine barn, og selv om jeg har innmari lyst, så kommer jeg ikke til å si noe til ungen. Alle vet at unger hører bedre på fremmede enn på foreldre, men det er deres barn.

Jeg har full forståelse for at det er vanskelig å være forelder. Man skal velge sine kamper med omhu, og barn må få lov til å være barn. Dessuten er det jo bare vanlig grenseutprøving de driver med. Og er ikke alle barn litt trassige i 1, 2, 3, 4 og 5-års alderen? Jo, man kan unnskylde barns oppførsel med så mangt. Men ikke glem at barna skal lære god folkeskikk også. Det å si "nei" til en unge blandt store folkemengder er en prøvelse... Og det vet de små så veldig godt. Jeg har selv vært på tur med barn i barnehagen som ikke har oppført seg, følt de stirrende blikkene fra andre voksne, rødmet og hatt mest lyst til å synke i jorda. Men det kan man ikke gjøre. Man må faktisk si i fra, og selv om det føles ut som hele butikken/parken/gata syns du er et forferdelig menneske som sier nei til en vakker skapning med store, blå øyne, må man bare gjøre det. Resulterer det i hyleanfall? Vel, de aller fleste har opplevd det selv. De aller fleste vet at barn gjør slike ting, at hylene deres høres verre ut enn de er, og de respekterer faktisk foreldre som sier i fra. Som sier at det slettes ikke er lov til å spytte på gulvet i butikken, istedet for å kikke på flekken, rødme litt også gli unna med et blikk som sier "det var ikke mitt barn som gjorde det der....". Dessuten går det utover barna når foreldre unngår slike konfrontasjoner. Det er barna som blir de frekke, det er de som ikke lærer det de bør, og det er de som må slite med det når de blir eldre og begynner i barnehage eller skole.

Stå på, foreldre! Jeg blir sliten av unger etter å ha dem åtte timer hver dag, fem dager i uken... Jeg skjønner godt at det er hardt å ha dem tjuefire timer i døgnet, syv dager i uken. Men dere gjør virkelig dere selv en bjørnetjeneste om dere unngår konfrontasjoner til enhver pris. Dessuten gjør dere barnehagen og skolen en tjeneste om dere gjør noe. For barna lærer jo etterhvert.

Jeg kunne fortsatt en stund til med denne posten, men hovedbudskapet mitt til eventuelle foreldre som leser er; gjør noe hvis unger din er frekk. Hva som helst (bare ikke slå, selvsagt).

Da reiser jeg på ferietur til mirakel til søndag.

Jeg har avskjedsfobi, og har nå tatt avskjed med både katt og mann i flere dager. Noen ganger syns jeg min avskjedsfobi er tragisk, irriterende og ikke minst "needy", men samtidig fører den noe godt med seg. Jeg er nemlig aldri så søt og snill som rett før jeg skal reise et sted. Jeg er antagligvis verdens snilleste kjæreste og kattemamma.

Jeg har ikke tid til å skrive noe langt farvelinnlegg til dere som leser bloggen min, og det trenger jeg jo ikke heller. Søsteren min har jo i aller høyeste grad internett, så det er nok ikke umulig at jeg skriver en liten hilsen derifra.

Nå skal jeg snart opp til kommunehuset for å levere noen papirer. Jeg har fått fast jobb som barnehageassistent i kommunen..! Og jeg fikk vite det gjennom avisa. Genialt.

Jeg skal også kjøre tog i dag. Måtte togturen gi meg masse blogginspirasjon, men gjerne ikke irritasjon... (bare for å avkrefte dette med en gang; barnehagetanter er ikke barneelskere på fritida. Jeg har null toleranse for skrikerunger på fritida i det offentlige rom. Jeg har bare lyst til å si i fra til dem.)

I morgen blir det en ny erfaring med å være hos fotograf og leke modell. Måtte det gå fint, måtte jeg ikke stivne og bli flau, måtte bildene bli fine tvillingbilder.

På torsdagkveld blir det ny erfaring med t-skjorte-trykking. Jeg gleder meg, en ny potensiell hobby er ikke å forakte. Og jeg som elsker t-skjorter. Hva skal jeg trykke på? "Hjerterdame"?? ;)

Ha en riktig fin sommerdag, folkens! Jeg håper på sol!


Har postet det før, men syns jeg kan kjøre en liten reprise. Hvordan Hjerterdame fikk vite at hun har fått fast jobb:

Dyr

I dag har jeg besøkt noen rare dyr. Så kan man mene hva man vil om dyr i fangenskap, om det er nødvendig eller dyreplageri.. I Amadeus Dyrepark har de det iallefall bra og det var meget artig for ei jente som ikke har sett slike dyr så alt for mange ganger (les: meg).

Nedtelling

Om fire dager er jeg på vei til Fredrikstad for å besøke søsteren min.
Om fem dager er vi hos fotograf og tar tvillingbilder.
Om ni dager er jeg hjemme hos kjæresten igjen, antakeligvis syk av savn og med gode minner.
Om elleve dager sitter jeg i en trang bil med mamma, pappa, søster og bror på vei til farmor.
Om tolv dager har jeg antakeligvis klikka på familien min mer enn en gang.
Om fjorten dager er jeg hjemme igjen. Finner ut at borte er bra, men hjemme best.
Om tjuetre dager gruer jeg meg muligens litt til å jobbe igjen.
Om tjuefire dager har jeg første dag i ny jobb.
Om sekstito dager har jeg og kjæresten vært sammen i 3 år.
Om ethundreogtjueto dager reiser jeg og kjæresten til USA. Vi lander i Orlando.
Om ethundreogtrettifire dager lander jeg og kjæresten i New York. En uke i storbyen.
Om ethundreogførtito dager setter vi snuta hjemover. Jeg gleder meg nok til å komme hjem.
Om ethundreogførtini dager tenner vi det første lyset i advent.
Om ethundreogsytti dager blir jeg og søsteren min 24 år gamle.
Om ethundreogsyttien dager feirer vi julaften. Jeg elsker pakker dette året også.
Om ethundreogsyttiåtte dager er det nyttårsaften. Vi hilser det nye året velkommen, ukjent og spennende.

Mine tre

Jippy, Frøken Skavlan trodde jeg ville svare på denne lista.. Og hun trodde helt rett, jeg elsker jo å fylle ut slike ting..! :)

Tre jobber jeg har hatt i mitt liv:
- Som mange andre bloggere har også jeg jobbet som stuepike..! Jeg tenker jeg har alle eks-stuepikene med meg når jeg sier at det er en utrolig slitsom og varm sommerjobb å ha..! Men man glemmer det aldri, og jeg er ganske sikker på at jeg koser meg dobbelt så mye som ikke-stuepiker når jeg er på hotell. Dessuten legger jeg alltid igjen litt penger, og hvis jeg ikke er fornøyd skriver jeg en lapp.
- Jeg har også jobba som garderobevakt. Ikke mange gangene, men hver jul får jeg spørsmål fra gamle arbeidsplassen min om jeg vil være garderobevakt under Bluesfestivalen (?). Det er ganske så artig, frustrerende og trøttsam jobb, men jeg vil kalle det lett-tjente penger.
- Og som sikkert mange vet; jeg jobber som barnehageassistent. Og det trives jeg veldig godt med.

Tre steder jeg har bodd:
- Jeg er veldig hjemmekjær.. Men har hatt et år på folkehøgskole i verdens navle, Drammen. Aldri om jeg orker en vinter til i SlapseDrammen! Takke meg til kalde vintre i Lillehammer da..!
- Jeg er oppvokst i Vingrom, mamma, pappa og lillebror bor der fortsatt. Vingrom er en bygd som ligger ti minutter unna Lillehammer.
- Og Lillehammer er der jeg bor nå. Og her vil jeg nok bo ei god stund framover..!

Tre steder jeg har feriert:
- Danmark (familieferie).
- London (skoletur, jeg var så blakk at jeg måtte låne penger til en sanwich siste dagen).
- Tyskland, Polen, Tsjekkia (skoletur, Hvite Busser. Kjempefin tur!)

Tre av mine favorittretter:
- Mammapizza.. Ingen over, ingen ved siden..!
- Pita/taco... Mmm!
- Hamburger, kyllingfilet.. Moms!

Tre steder jeg skulle likt å ha vært nå:
- Kjenner jeg er veldig fornøyd med å være her jeg er nå.. Men jeg hadde ikke vært kjempelei meg om jeg hadde hoppet fire måneder fram i tid, og befunnet meg i USA...
- Jeg hadde heller ikke hatt så mye i mot å vært i Roma.
- Ei heller om jeg hadde vært i Paris.

Tre personer jeg tror kommer til å svare på dette:
- Jeg er ganske sikker på at mirakel vil svare.
- Og kanskje nirkatu?
- Og Minneapolise?

PS. Her er meg som South Park-figur. Lag deg selv du også, klikk her.

Jenter og data

For et par år siden satt jeg på bussen og overhørte to høgskolegutter ha en riktig hyggelig, for ikke å snakke om politisk korrekt, samtale. Samtalen handlet om data og jenter. Han ene var veldig bastant og sa høyt og tydelig at han ikke syns jenter skulle hatt data, for de klarte aldri å passe på dem. De sjekka aldri etter virus og hadde generelt alt for lite peiling. Tenk å bruke mange tusen kroner på en ting de ikke klarte å passe på. Det var nesten så jeg snøftet høyt der jeg satt. Han andre prøvde å tone det ned litt med en flau latter innimellom, men det var ganske tydelig at gutten med de rare meningene om jenter og data virkelig mente det han sa.

Senere har ordene hans hjemsøkt meg.

I dag kjørte jeg antivirusprogrammet for første gang på mange måneder (herregud, kanskje til og med år). Jeg har sletta ting, og måtte riktignok laste inn igjen litt på nytt (sånn går det når man er for ivrig), men bedre plass har det blitt. Jeg har ikke lastet ned et nytt antivirusprogram som messer med det gamle, slik at dataen ikke vil slå seg på, sånn jeg gjorde sist gang jeg ville fikse og ordne på dataen. Jeg har heller ikke slettet hele Windows, slik en venninne gjorde en gang. Så foreløpig vil jeg si at jeg klarer meg fint.

Den holdninga at jenter ikke fikser data syns jeg var fryktelig. Det er bare synd at det stemmer så himla bra i akkurat mitt tilfelle. Jeg er flink til å finne fram på nettet, jeg tar nye nettsider kjempefort, og jeg er flink med kameraet, redigering og alt sånn (i den nye jobben min skal jeg pokker meg bli en slags dataguru. Godt det er på barnehagenivå!)... Men alt det kjedelige som heter å vedlikeholde dataen.... Vel... Gjesp... Men jeg lover å bli flinkere! Og jeg kan faktisk hvis jeg vil!

("Søk etter virus og spionprogramvare". Spionprogramvare, faktisk. Fnis.)

What to do

Jeg vil så gjerne skrive noe, men har ikke noe å skrive om. Slik er det når man har ferie, man har så god tid til alt mulig. Iallefall har jeg det. Dagene, timene og minuttene virker lenger, oppgaver som virker uendelig store i hverdagen går unna på et blunk. Det er jo dette som er så deilig. Overskuddet og orket til å gjøre ting man har utsatt lenge. Og om man ikke har overskudd og ork en dag, så er det også helt greit. I dag var jeg veldig trøtt etter å ha vært oppe noen timer. Jeg ville legge meg igjen, men prøvde å holde meg våken. Da sa min kjære mann: "hvorfor kan du ikke bare legge deg igjen da? Du har jo ferie?" Så ja, man kan legge seg igjen også, man kan sove bort store deler av dagen uten at det gjør noe, man tar det bare igjen om natten.

Så for å gjøre denne meningsløse posten litt meningsfull (om ikke for dere, så iallefall for meg), her er mine løse planer for ferien, ting jeg burde få gjort:
- Framkalle bilder.
- Sette bilder inn i album (over et og et halvt år siden sist).
- Vaske gulvene ordentlig, dra fram sofa osv.
- Male avsatsene i oppgangen i blokka (det har vi begynt med).
- Rydde i garderobeskapet på gangen.
- Fortsette å gå turer iallefall noen ganger i uka (det har jeg ikke vært noe flink med foreløpig..).
- Være sosial med venner og familie.

Vel, det er viktig å ikke ha alt for mange planer, jeg er desverre av typen har-man-skrevet-det-ned-bør-det-gjøres-nå-med-en-gang, og skriver jeg ned for mye blir det veldig forvirrende og slitsomt for meg. Nå får jeg snart besøk av ei god venninne, det gleder jeg meg til. I morgen skal jeg hjem til foreldrene mine og spille kort med søskenbarnet mitt. Så det sosiale er det heldigvis ingenting i veien med foreløpig. Jeg som vanligvis er så asosial.. ;)

PS. Jeg har klippa håret mitt. Som frisøren sa: "ja, det trengtes.." Hm. Det var visst veldig slitt nederst. Jeg er ganske knytta til håret mitt, så min umiddelbare reaksjon i butikkvinduet etter klippen var sjokk, sorg og smerte. Nå går det heldigvis bedre.

Før:

Etter:

Små Ting som Definerer Ferien, part 1:

Man kan se Crawshaws tegneskole på TV2 hver dag om man vil.

Sommerferie

Etter utallige dagers nedtelling, mental forberedelse, fysisk slitenhet og psykisk oppgitthet er det endelig sommerferie. Med unntak av siste dagens triste avskjeder er det utelukkende herlig med ferie. Jeg våkner om morgenen og jubler inni meg. "Ferie! Jeg kan sove lenge i fire uker!"

Dagene i fullstendig avslappelse har kommet. Etter at jeg ble "voksen" har jeg mistet evnen til å kjede meg. Ja, jeg kan bli rastløs innimellom, men å kjede meg gjør jeg ikke lenger. Jeg har så mange ting jeg kan finne på, hvis jeg bare gidder. Og i sommerferien, ja, da gidder man.

Noen har store prosjekter på gang i sommerferien. De pusser opp, ommøblerer eller ordner opp ute i hagen (gudene skal vite at det hadde trengtes her). En del andre reiser. Noen er til og med borte hele ferien..!

Nå skal dere få vite hvordan min perfekte sommerferie i året 2007 utarter seg.

Først må jeg ha litt tid hjemme. Den første helga i sommerferien er unik, den skal brukes på å slappe av og til å finne fram til feriefølelsen. Visse sosionomer kaller det visst "å lande". Et merkelig utrykk spør du meg, men det kan godt hende det er det jeg driver med nå. Lander. For denne helga her er min første helg i ferien. Og jeg har ikke hatt noen planer, jeg bare drives av lystene mine. Har jeg lyst til å gå til byen? Okei, da gjør jeg det. Har jeg lyst til å (endelig) bli kreativ igjen? Okei, da perler jeg veskepynt til den gode, men til nå kjedelige, veska mi. Har jeg lyst til å være snill med samboeren min og kokke middag til han hver dag? Ja, da gjør jeg faktisk det også!

Etter noen dager hjemme uten planer kan det hende jeg orker tanken på å ut av den vanvittig rene og herlige leiligheten vår. Den er selvsagt ren fordi jeg liker å vaske når jeg har ferie. For når jeg har ferie har jeg tid til å nyte at det er rent. I en perfekt verden ville det selvsagt vært sol og pent vær i hele sommerferien. Det har det ikke vært hitill for min del, men det gjør ingenting. Inneaktiviterer er så herlig. Og jeg har fire uker på meg til å sitte ute i sola med bok og jordbær, det er ikke noe stress.

Men så, når jeg da faktisk setter bena mine utenfor leiligheten og skal et sted, da vet jeg hvor jeg vil. Jeg vil til Fredrikstad, for å besøke tvillingsøsteren min. Dette har nærmest blitt en tradisjon, litt "M&M-tid" som vi kaller det. Forskjellen fra den første uken min hvor jeg bare er hjemme og slapper av er ikke så stor. Forskjellen er at jeg nå slapper av hos søsteren min i Fredrikstad. Og vi spiser god mat (hvis vi gidder), spiser godteri og ser film (noe jeg er ganske så sikker på at vi gidder), er i byen og shopper litt, kikker i bodene som er satt opp til Glommafestivalen, får kanskje med oss en konsert, drikker øl ute på brygga og skravler en hel masse.

To dager før vi skal sette snuten mot Lillehammer igjen kommer mamma og søskenbarnet vårt. Vi skal til Sverige og kose oss med svenske priser.

Så tar vi toget sammen til Lillehammer. Noen dager hjemme, før samvittigheten skal rengjøres kraftig. Fire dager på Vestlandet, nærmere bestemt Nordfjordeid, for å besøke farmor er ikke noe som gjøres mange ganger i året. Men på sommeren drar vi, og det er godt å se at farmor liker besøket våres.

Deretter nærmer ferien seg faretruende slutten. Men på dette tidspunktet begynner jeg å glede meg til jobb igjen. Batteriene er ladet, ny jobb venter, med all spenning det medfører. Jeg rekker å ha en hel uke hjemme sammen med mannen. Vi skal kose oss, kanskje reise på dagsturer hit og dit, hvem vet, kanskje overnatting også. Men først og fremst blir det avslapping, for i tilfelle noen fortsatt ikke har skjønt det; avslapping er viktig for meg.

Og utenlandsturen, den tar vi i november, da jeg og samboeren min skal til USA i tre uker.

Link

Spar denne linken til en dag du føler deg feit, stygg og fæl. Jeg kan nesten garantere at du kommer til å smile igjen.