Bilder

Jeg presenterer herved min superfine håndklestang-smykkeholder..! Er det ikke lekkert? For oss damer som elsker smykker er det iallefall det. Nå er det endelig litt orden i sysakene!

Jeg er så glad hver julekveld for da ble Jesus født..

Eventuelt: Jeg er så glad hver lillejulaften, for da ble Mette&Monica født!

Det går tydeligvis rundt noen idioter og klager over å ha bursdag i jula. For hver gang jeg forteller at bursdagen min er 23. desember får jeg spørsmålet: "Ååå! Er ikke det kjipt??" Og jeg svarer, hver eneste gang, at nei, det er ikke kjipt i det hele tatt! Nå har ikke hatt bursdag andre dager, men for meg blir jula fullkommen av å ha bursdagen akkurat da. Det betyr at min ventetid blir korta ned med en dag, for jula begynner 23. desember med pakker og moro. I tillegg til å ha bursdag i jula har jeg også en tvillingsøster, så jeg må "dele på dagen". Det har vel aldri plaga meg nevneverdig, kanskje jeg syns det var litt dumt når vi var små, men det gjør iallefall ikke noe nå! Nå gjør det bare at dagen blir enda bedre. Og slik er en typisk bursdag hoss oss:

Vi har laget oss en bursdagstradisjon som er en smule slitsom.. Den går ut på at vi sover sinnsykt dårlig natta før bursdagen. Grunnen til det er selvsagt pakkene som ligger og venter på å bli gitt, eller pakkene man venter på å få. Søstra mi sover over på rommet mitt, og på kvelden ligger vi og skravler før vi sovner. Noen timer senere våkner den ene av oss for å sjekke klokka. Så våkner den andre. Vi ligger og skravler litt til. En gang lå vi begge slik våkne og gav hverandre bursdagskortene. Mener vi foreløpig har klart å vente med pakkene, men det er vel bare et spørsmål om tid. Når klokka har sneglet seg forbi seks trasker den ene ned for å se om mamma og pappa er våkne. Hvis de ikke er våkne vekker vi dem, og løper opp igjen for å "sove". Mamma synger som regel en litt halvhjertet strofe av hurra for deg, mens pappa og lillebror smiler og sier gratulerer med dagen. Også kommer de... Pakkene!! I morgen fyller vi tjuefire år, men det er visst ingen grunn til å roe ned i forhold til pakker. Jeg kommer alltid til å elske pakker, uansett alder!

Etter å ha pakket opp, klemt og sett på alt vi har fått går vi ned og spiser et eller annet. Kaker eller frokost, alt ettersom. Trasker rundt og slapper av, ser på TV og ordner oss til slutt på badet. Klare for en siste tur i butikkene før jul. For andre er det kanskje stressende å kikke i butikker dagen før julaften, men for oss har det blitt en slags tradisjon. Man ender som regel opp med å kjøpe noe, og håper på å ikke få akkurat det av noen til jul. I år skal jeg være flink jente og ikke gjøre det iallefall..! Men vi må kikke litt.

Til middag er det jentenes valg, det vil si meg og min søsters. Vi velger vel som regel mamma sin pizza, og det smaker alltid utmerket! Mormor og morfar kommer med sine gratulasjoner, og de siste fire årene har jeg også vært så heldig at kjæresten min også har kommet. Han har som regel jobbet i jula, men i år jobber han ikke i det hele tatt på bursdagen min, så da regner jeg med at han kan holde oss med selskap en stund. Det gleder jeg meg til!

Så da folkes... Gratulerer med dagen til meg i morra! :)

SingStar

I dag har jeg nok bevist at man kan få masse poeng på SingStar uten sangstemme... Det finnes nemlig en knapp man kan trykke på for å høre sin egen sangprestasjon.

Jeg har lenge ant at min sangstemme ikke var Idol-materiale, for jeg fikk mine bange anelser den gangen jeg oppdaget at en kjæreste jeg hadde en gang (helt ubevisst, i følge han) skrudde opp radioen hver gang jeg sang med på en eller annen fengende låt. Jeg spurte han ikke om det før jeg hadde testa det grundig ut, men jo.. Hver eneste gang jeg sang kom musikken høyere opp. Dette har (desverre) ikke hindra meg i å synge. Når man jobber i barnehage synger man jo ganske mye, og jeg synger med den stemmen jeg har, jeg. Og noen ganger syns jeg at jeg synger ganske pent, til og med. For et par uker siden var jeg på en fest hvor vi sang SingStar, og det er det morsomste jeg har gjort på lenge. Jeg sang og sang, og jeg fikk masse poeng..!! Og i går gikk jeg til det skritt og kjøpte meg spillet selv.

En del latter, kremting, prøving og feiling senere har jeg sunget masse sanger, og alle sammen har virkelig hørt helt ræva ut. Men moro er det!

Kattebilder

Ariel er uten tvil verdens søteste og beste kattepus. Her poserer hun til ære for kameraet. ;)

Desverre ble jeg meget dårlig på det bildet her, så måtte klippe litt... Ariel var jo så søt, hun nussa meg på kinnet. :)

Mor og barn...

På tide å gjøre noe annet..!

Julen, julen, julen den er her...

Siste helg før juleferie. For min del kunne godt julaften ha vært i morgen, jeg er superklar! Ikke at alt er klart her hjemme, jeg mangler å pynte juletreet (det pynter vi tidlig hvert år, siden vi feirer jul hos hver vår familie) og jeg mangler å kjøpe de siste julegavene (men det er ikke noe stress, det er enkle gaver). Heldigvis har jeg ikke vokst på meg julegalskap, hvor alt skal være 100% rent og pent til jul. Ikke baker jeg kaker heller.. Iallefall ikke syv slag. Jeg har bakt et slag, bare fordi akkurat de kakene er kjempegode.. Sånn at Arild og jeg kan snike i oss kaker i romjula. Jeg skjønner nok ikke helt de som stresser sånn før jul. Kanskje jeg hadde stressa hvis vi skulle feira selve julaften her hjemme hos oss? Kanskje det har noe med det å gjøre. Men jeg skjønner liksom ikke hva alle gjør i førjulstida..! Okei, de vasker. Og kanskje de bor i et hus, og ikke en liten leilighet som vi gjør, og at det dermed tar lenger tid. Også baker de syv slag. Men, helt ærlig, hvis man er litt effektiv, kan man ikke da klare å bake et par-tre slag om dagen? Og hvis man begynner tidlig bør ikke det bli noe problem. Dessuten ser jeg ingen gode grunner til å bake så mye julekaker.. Sjokoladekake er da mye bedre! Julegaver må vi alle kjøpe, så der stiller vi likt. Nei, jeg stresser ikke iallefall. Ikke på hjemmebane.

På jobb er jeg kanskje bittelitt stressa, de aller fleste ungene har nå lagd ferdig alle julegaver, og innpakningen mangler. Det høres vel ikke så ille ut, men med over tjue barn med alt fra to til fire gaver hver (gryteunderlag, håndtrykk med det berømte diktet, juletrekule og gryteklut) skaper altså litt jobb. Når i tillegg de største skal være med på å pakke inn selv ("også setter vi en teip der... Nei... Eh... Okei.. Her er en ny teip... Prøv å sett den der... Hm... Nå skal Mette hjelpe deg litt... Vi setter en teip her... Her, ja..!."), så tar det litt tid. Nå bør vi være ferdig med all innpakning om et par dager, og når det er gjort skal jeg være fornøyd!

Så den stressa følelsen kan jeg kjenne igjen. Men jeg vet at det ordner seg, jeg vet at ungene får med seg juleposen de har malt før juleferien, med alle julegavene oppi. Og for min egen del vet jeg at jula kommer i år også, at julemiddagen blir fin, at pakkene blir revet opp mens alle ser på og akker og oier seg litt, og at julekakene spiser med stor nytelse.

Datadilemma

Jeg har penger jeg vil bruke, men er usikker på hva jeg vil kjøpe...

Jeg har en ganske dårlig data som i grunn synger på det siste verset. Om ikke jeg vil kjøpe meg en ny data så må jeg få satt inn mer minne og å få renska opp litt i den.. Mistenker flere former for virus og anna skit. For meg er det lettere å kjøpe ny enn å få den i form igjen. Siden jeg har brukt mindre penger på ferien enn jeg trodde, pluss at jeg nå ikke har noe å spare til, tenkte jeg litt på å kjøpe meg en bærbar data. Mest fordi jeg syns de er utrolig fine egentlig. Vi har ikke trådløst nett, og Arild vil ikke ha det heller (han mener det er så mye problemer med det). Jeg reiser ikke akkurat mye og jeg går ikke på skole, så jeg er vel egentlig bare teit som ønsker meg en bærbar data..? Særlig siden jeg har en kjempefin flatskjerm til dataen min som jeg ikke vet helt hva jeg skulle gjort med. Sånn i bunn og grunn så vil jeg kjøpe meg bærbar fordi de er fine, nette, jeg kan ta de med meg rundt om jeg vil og jeg kan sitte i sofaen med dem. Ganske dårlige grunner til å bruke mange tusen kroner, egentlig. Det er jo billigere med en ny stasjonær, liksom. Men selv om jeg vet alt dette trenger jeg nok noen som sier litt hva de mener her, for jeg klarer ikke helt å komme meg av tanken på bærbar data. Det er jo så Carrie fra Sex og Singelliv.

Så, noen anbefalinger? Hva har dere?

Hjemkomsten

Her er hvordan det var å hente igjen Ariel etter ferieturen:

Ariel har bodd på pensjonat sammen med noen andre katter hos dyrlegen, og vi har hele tiden visst at hun var trygg. Jeg hadde ingen forhåpninger om at hun skulle ha det supergøy der, men jeg visste at hun hadde det okei og at hun overlevde, på en måte. :)

Vi fikk bli med på bakrommet der hun var sammen med et par andre katter for å hente henne. Der tronet hun i andre etage i buret sitt, som en skikkelig dronning. Når hun så oss ble hun litt rar. Først stirret hun litt, jeg syns jeg så at hun kjente oss igjen. Så reiste hun seg, strakk seg og begynte å gni seg innpå alt som var i nærheten.
Jeg kjente henne nesten ikke igjen, hun var jo så utrolig bustete og liten. Etter å ha vist seg fram litt fra dronningplassen i buret kom hun ned og hilste på oss, gikk frivillig inn i buret sitt før vi kunne gå å betale. De kunne fortelle at de hadde hatt vanskelig med å få i henne mat første tiden, noe de også fortalte i telefonen de gangene jeg ringte (jeg ringte tre ganger på de tre ukene, så syns jeg var flink til å ikke mase.. Hehe). Men jeg visste ikke at de hadde tvangsfora henne til å begynne med. Det var litt ekkelt å høre... Også hadde de funnet en måte å få i henne mat på: ved å børste henne og kose henne samtidig som hun ble mata gikk det fint. Det er så rart å høre, for hjemme er hun jo DET matvraket. Hun hadde vært en del ute i rommet da, siden det var så få katter der. Da hadde hun liggi i vinduskarmen og sett ut, stakkar. Hehe. Det synes på henne at hun ikke har spist, hun har blitt en del tynnere. Og pelsen hennes var ikke fin, det var masse floker i den, også bar den preg av å ikke ha blitt stelt/kost med på en måte. Hun så skikkelig pjuskete og stusselig ut når vi kom hjem. Men det er jo sånn det er, å være på pensjonat blir jo ikke det samme som å være hjemme.
Selve hjemkomsten hennes var jo ganske rar... Hun var jo helt vill. Hadde en helt anna type mjauing enn før, MYE høyere og mer desperat liksom. Og hun visste ikke helt hva hun ville, for hun løp rett bort til verandadøra og ville ut, men når hun var ute hørte vi de desperate mjauene hennes og tok henne inn igjen. Det tok noen timer før hun ble seg selv igjen, og enda er hun nok litt anerledes. Hun er utrolig knytta til meg og Arild, er stort sett i nærheten, koser mye, og det er først i dag egentlig at hun er en del ute. Det kan jo hende det er på grunn av snøen også da, det vet jeg ikke. Men nå er iallefall pelsen i orden, hun får massemasse kos, hun spiser mengder med mat og hun har det bra. Og jeg er glad og fornøyd med å ha henne hjemme..! Kommer nok til å slite med å levere henne fra meg på pensjonat igjen, så det spørs om Arild og jeg får reise på skift senere. ;)