Hjem, kjære hjem

Uansett hvor flott ferietur vi har hatt så er det visst utrolig godt å komme hjem..! Jeg har nå vært hjemme i fem dager, og jeg har storkost meg. Okei, jeg har kanskje vært litt trøtt og sliten etter jobb, men det har i grunn gått fint. Jeg har pakket ut fra alle kofferter, vaska hundre maskiner med klær, pakka inn julegaver og rydda. Jeg har tatt en kikk på økonomien, som fortsatt ser ut til å gå greit. Jeg har snakka timesvis i telefonen, man har litt å ta igjen etter tre uker, gitt.


Men det aller beste? Å hente igjen Ariel så klart.

USAblogg

Her er en link til USAbloggen vår, for de som vil se. Bare trykk "blogg" på linkesiden til venstre.

Bilde

Her er et av bildene jeg tok under solnedgangen i Key West i går:

Ja, nå er det bare èn dag til, også er soleventyret over. I morra setter vi kursen mot New York, og der er det litt kaldere enn her hører jeg. Men vi har kosa oss med tolv dager i sola, så jeg skal ikke klage! Jeg skal bare nyte dagen i dag. Faktisk er det litt kjølig i skyggen i dag, må ha på meg genser..! For første gang siden vi reiste, egentlig. Det sies at det er varmt i sola, så om ikke så lenge (venter nok en gang på Arild) skal vi vel gå litt rundt i den. :)

Venting

Hvorfor ender jeg alltid opp med å vente?? Syns jeg alltid er ferdig pakka og klar før Arild. Som akkurat nå, for eksempel. Han dusjer (!) mens jeg er klar til å dra. Vi skal snart sette nesa mot Key West, ferdig med Miami for denne gangen. Vi må nok tilbake hit en gang, for de siste dagene har blitt litt amputert fordi Arild har fått et stygt utslett på beinet som har blitt større og større og mørkere og mørkere... Derfor brukte vi hele dagen i går på å sitte på ER og vente. Seks timer gikk det..! Men nå har han fått smertestillende og antibiotika, så vi satser på at utslettet er borte snart. Og vi er klare for neste by uten vondter og sånn.. Bare Arild blir ferdig på badet snart.

Bilder

Som ekte turister sier både jeg og kjæresten min ofte ordene: "skal jeg ta bilde av deg der?" eller "kan du ta bilde av meg sammen med den?" Av en eller annen grunn syns vi begge det er mye morsommere enn til vanlig å bli tatt bilde av. Her er et knippe av mine "bevis" på at jeg har vært litt her og der de siste sju dagene.

Det typiske bildet foran kloden i Universal Studios...

Også et typisk bilde, sammen med en filmfigur, eller en fyr med maske om du vil..

Jeg fikk tatt et bilde foran slottet i Disney World, men det ble ikke noe fint...! Arild tok bilde av meg mens jeg handlet da... Her vurderer jeg veldig om jeg skal kjøpe en utrolig fin TinkerBell-penn eller ikke. Jeg kjøpte den ikke.

Også fant jeg en indianer der også. :)

Her er mitt bevis på at jeg har vært på airboat-tur for å se på alligatorer! Vi fant mange små og en stor!

Meg på Kennedy Space Center!

Jeg fant en hyggelig robot!

Og her er faktisk føttene mine godt plantet i jorda... Eller i sanden på Miami Beach.

Miami Beach

Jeg ligger på hotellrommet og skriver. Ute skinner sola, det lukter solkrem overalt og det nærmer seg middagstid. Jeg tror ikke de som kjenner meg godt vil tro meg når jeg forteller det jeg nå har tenkt til å si, men..:

Arild og jeg har solt oss på Miami Beach i dag!!!!! Ja, vi har vært på strand, det er helt sant. Og ikke nok med det, vi likte det til og med... Vi, som lattermildt har gjort narr av alle sydenturister som ligger på stranda i flere uker. Nå har det ikke gått så langt at vi faktisk hadde orka flere uker med strand, men det gikk an. Tror vi lå der i en og en halv time før vi gikk på hotellrommet igjen. Og etter en liten pust her gikk vi faktisk opp på hotelltaket, og der har jegligget lenge nå..! Arild har vært på rommet en tur, men jeg er uansett overrasket over at han i det hele tatt ble med på stranda.

Å være i Miami er slettes ikke verst, jeg har bare måtte gire ned noen hakk. Det er forskjell fra her og Orlando... I Orlando var vi i ulike parker nesten hver dag, og det var alltid noe å oppleve. Det er det helt sikkert her også, men det er faktisk okei å ha en helt rolig dag med soling og spising som hovedaktivitet.

Nå får vi bare håpe at Arild ikke blir ordentlig syk, men bare har en forbigående "uggenhet" i kroppen.

Tanker

Små tanker om ferien før vi setter nesa videre...

Når Arild står og snakker med noen amerikanere spør de om vi er fra England. Når jeg for èn gangs skyld tør å åpne munnen for å snakke med en amerikaner spør han om vi er fra Tyskland. Alle vet at tyskere er elendige i engelsk (er de ikke det da?), og det bekreftet min mistanke om min egen engelsk. Ich zuch.

Det må være bortimot umulig for amerikanere å slanke seg. Alt er lagt til rette for at de skal være store! Sengene er både bredere og høyere enn hjemme, parkeringsplassene ser større ut (tror de er det også) fordi bilene er større (SUV, SUV, SUV! Yaaaa!) og klærne er større i størrelsen. For ikke å snakke om utvalget kaker som er her. Til frokost, lunsj, middag og kveldsmat. Potetgullposene er diiigre.
Jeg har enda ikke funnet en god sjokolade, men jakten fortsetter...

Nå rekker jeg ikke mer, skulle gjerne fortalt om Disney World, men vi må ned og spise bagelfrokost. Kjører videre i retning Miami i dag!

Å tenke koffert

Vi har nå vært på ferie i fire dager. Fire av tjue. Det er da unektelig litt skummelt at jeg allerede begynner å få dårlig plass i kofferten. Det vil si, jeg HAR plass, jeg har tross alt tatt med meg en tom koffert i tillegg til den halvfulle, men hvis denne shoppingen fortsetter vil jeg nok gå tom for plass før vi har kommet til New York.

Mon tro om jeg må ha mange lag med klær på meg på flyet hjem til Norge?

Et lite utvalg bilder

I dag har vi vært i Universal Studios og Island of Adventure..! Parkene var absolutt fantastiske, og jeg storkoste meg! Her er jeg og kloden:

Vi måtte jo være SuperTurister og ta bilder med dyrene. Her er karen fra Madagaskar.

Litt shopping..

Leiebilen vår, en ekte SUV!

Framme i Orlando

Mistenker at det er en frase jeg kommer til å si ofte iløpet av de neste tre ukene. Okei, kanskje jeg kommer til å si det mye etter at jeg kommer hjem også. For her er mye som på film! Akkurat nå foreksempel ligger jeg i en høøøy seng med masse puter. Det er ikke dyntekk på den tynne dyna, men jeg driter i det. Jeg MÅ ha dyne, takler ikke sove bare med laken. Og lakenet datt vel av mens jeg sov.. Så akkurat nå mistenker jeg at jeg er i nærkontakt med en del bakterier..

Ellers har jeg til min store glede sett lastebiler.. Sånne fancy, fine! Og neonlys er det virkelig overalt. Jeg hadde ikke klart å kjøre bil her, jeg bare kikker på skiltene. Sånn ellers er det også masse flotte biler rundt omkring. Det beste er forresten leiebilen vår. Vi fikk oppgradert den til en SUV! Da føler jeg meg litt tryggere og større på veien, antageligvis.

I går var vi og spiste på Fridays, og der sa de sånn: "hey you guuuuys!" eller "didn't you liiiiike iiiiiiit?" Hihi, fortsatt som på film. Vi spiste en treretters middag hver for førti dollar. Det blir visst regna om til cirka hundreogti kroner hvert. For en treretters..! Jeg spiste salat til forrett (ikke fordi jeg tenker på vekta, hell no, men fordi jeg er pinlgete og ikke tør å smake på nye ting), burger til hovedrett og desserten tok vi med oss. Den ligger her enda, urørt. Frister litt, men skal ned og spise på hotellet etterpå.

Nå er Arild ferdig i dusjen, og jeg skal snart ordne meg litt selv. Det eneste (?) som ikke er større her enn i Norge (nå overdriver jeg kanskje litt, men ting er veldig stort) er håndklærne! Herregud, jeg får ikke pakka de rundt håret mitt en gang. Så det er lit dumt, jeg som er så glad i store håndklær.

Etterpå setter vi snuta på Universal Studios, satser på å få brent av litt dollars i samme slengen..

Avskjeder

Ja, nå nærmer det seg, denne helga har vært et virvar av følelser. Jeg har vært ekstatisk fordi det ble helg og ferie. Jeg har hatt reisefeber på den måten at jeg har gått med en liten knute i magen hele tiden. Jeg har sakte, men sikkert, begynt å innse at avskjedene snart måtte finne sted. Jeg har grått og ledd omhverandre, så i bunn og grunn har jeg vel vært over det meste av følelsesspekteret.

Det som har preget meg i dag, og som derfor er det jeg husker best, er avskjedene. Jeg har vel skrevet så vidt om det før, at jeg er ordentlig forferdlig på avskjeder. Jeg hater det..! Det kan være at jeg reiser bort for èn natt, eller det kan være at jeg reiser bort i... la oss si tjue netter. Ille er det. I dag har jeg sagt farvel til mamma, pappa, lillebror, tvillingsøster, mormor, morfar, svigerinne, svoger og to "tante"unger. Jeg gråt vel ikke alle gangene, men nesten. Men det sier seg selv at selve "sorgen" over å si hade i disse tilfellene gikk fort over. Jeg vet at de har det bra her hjemme i Norge, og at vi sees om ikke så lenge. Dessuten finnes det internett og telefon "over there" også.

Men jeg har også sagt hade til Ariel, min elskede lille pus. Hun kan ikke snakke, hun kan ikke fortelle meg hvordan det er å være på pensjonat. Hun har nemlig aldri vært på pensjonat før, så dette er noe jeg har grudd meg til i flere uker. Bare når vi besøkte pensjonatet var jeg på gråten. I dag har jeg tenkt mye på dette her, og da det var igjen en halvtime til vi skulle reise slapp vi inn igjen en sliten utepus, og visste at hun ikke kunne løpe ut igjen. Det visste hun selvsagt ikke selv, og siden hun vanligvis bestemmer alt som skjer her i heimen ble hun litt overrasket over at jeg ikke åpnet døren til henne. Jeg fikk fort lokket henne med meg til soverommet, der vi slappet av med børste og saks. Hun måtte jo ordne seg litt til "ferien" sin. Tiden gikk veldig fort, og på et punkt der skjønte jeg at vi snart måtte dra. Det førte til intens hulking i pelsen til pus, mens hun malte og koste seg. Da vi måtte putte Ariel i reiseburet (hun må puttes, hun går ikke frivillig) ble jeg nok en gang overmannet av tårer. For ikke å snakke om når vi var framme på pensjonatet og fikk satt henne i rommet sitt. Hun er en sky katt, hun er ikke glad i andre mennesker enn meg og Arild, og det er nettopp derfor jeg syns det er så fælt å ha henne borte. Jeg får det vel til å høres ut som noen har tvunget meg til det her, men det er jo ikke sant. Jeg har jo hatt lyst til å reise, jeg har jo til og med gledet meg..! Og sånn det er nå begynner jeg så smått å glede meg litt igjen. For noen timer siden kunne jeg nok solgt turen til høystbydende og heller blitt hjemme med Ariel. ;)

Alle avskjeder unnagjort, Arild støvsuger mens jeg skriver litt, pakkinga er snart ferdig, oppvaskmaskina går og jeg skal snart ordne meg litt flymusikk.

Og det siste minnet jeg har om kjære pus er at hun ser overrasket på meg i det jeg lukker døra og går. Hvorfor i helvete var det glassdør der? Jeg kommer aldri til å få det bildet ut av hodet.. :S

Men nå skal jeg være flink jente og glede meg til turen igjen. Ariel sover nok akkurat nå, og om tre uker *vips* kan vi hente henne igjen.