fredag 3. august 2007

Livskriser

Vi snakket på jobb om alder, og kom til slutt inn på temaet midtlivskriser. Det er kanskje mer korrekt å si livskriser. Krisene er jo ikke nødvendigvis midt i livet.

Selv har jeg hatt en del tanker om min egen alder. Mange vil vel si at tjuetre ikke er noen alder å snakke om, men for meg er det slettes ikke slik. Det hele kommer av at jeg tenkte mye da jeg var yngre. Jeg hører den barnslige hjerterjenta si: "ååå, innen jeg er 25 skal jeg ha fått en unge eller to! Jeg vil være en ung og hipp mamma. Jeg skal dessuten være godt utdanna, ha reist en del, blitt uavhengig og tøff, og kanskje også ha gifta meg." Gjerne etterfulgt av et lite jubel, den lille hjerterjenta likte jo å fantasere om framtiden.

Det har ikke gått slik, men jeg ser jo at jeg ikke ligger dårlig an heller. Jeg bare liker ikke å skuffe hjerterjenta. Men nå, som jeg har blitt en dame (?), ser jeg at jeg har utrettet mye med livet mitt.

- Jeg har utdanna meg noe utradisjonelt, men jeg jobber nå med det jeg vil. Så selv om jeg ikke går under kategorien "godt utdanna", så er jeg fornøyd med jobben min. Noe som er det viktigste for meg.
- Jeg har kjæreste som jeg eier leilighet sammen med. Vi er hverken forlova eller gift, og slik det virker nå, kommer han ikke til å gå ned på kne med det første. Og nei, jeg skal ikke fri til han.
- Vi har en katt sammen. Okei, det er kanskje ikke en unge eller to, men de får jeg faktisk nok av på jobb. Foreløpig er det et akkurat passe ansvar å ha katt.
- Jeg har ikke reist en del, ei heller blitt tøff eller uavhengig. Jeg må nok skuffe meg selv, og innse at jeg er en person som er avhengig av menneskene rundt meg. Jeg skal faktisk reise litt dette året, og har sett gleden ved å spare til tur. Så punktet om reising kommer jeg nok til å utforske mer senere.

Men selv om jeg vet alt dette, at jeg har livet mitt der jeg vil ha det, så kan jeg stresse litt innimellom. Det er det klassiske "jenter på min egen alder begynner å gifte seg og få barn, hvorfor er ikke jeg i nærheten av det der?". Jeg pleier å berolige meg selv med at jeg er heldig som lever i en tid der tredve ikke er noen alder å få barn på. De biologiske klokkene har fått bedre batterier, man stresser ikke slik som før. Når mamma var på min alder var hun godt gift og hadde tvillingjenter. Stakkars mammaen min. Jeg hadde ikke orket, ikke enda.

Nå er det seks og et halvt år til jeg fyller tretti år. Det virker mer passende for meg å ha målene om reising, giftemål og barn der. For de gamle målene, de typisk "jentemålene", de har jeg enda. Men tjuefem er egentlig ingen alder, tjuefem er fortsatt ungt og friskt, og er jeg heldig blir jeg klar for alt med barn og slik om noen år.

Så jeg skyver rett og slett barndomsdrømmen bort til "i slutten av tjueårene, eller i begynnelsen av tredveårene", også skal jeg ta opp igjen tråden når jeg kommer så langt.

8 kommentarer:

Minneapolise sa...

Nå gjør du det igjen. Du tenker over ting, skriver om det, får meg til å tenke over dem samme, og så får jeg også lyst å skrive. Skal motstå trangen i dag, grenser for hvor wannabe-hjerterdame jeg kan bli.
Men det betyr at du skriver bra, veldig gode temaer (i motsetning til de som skriver om akkurat det samme som alle andre den uka), så kudos til deg! :)

mirakel sa...

"De biologiske klokkene har fått bedre batterier, man stresser ikke slik som før."

Ufattelig godt sagt! Åh.. kan hende jeg kommer til å sitere deg der en gang, altså.

Er forsåvidt enig i at 30-årene er en mer naturlig alder i forhold til barn og stress. Eventuellt 35-års alderen. ;)

Jentungen sa...

Haha, jeg blir helt stressa av å lese sånt som det her. Takk og pris for bedre batterier ;o) Men jeg har faktisk passert den alderen da jeg trodde jeg kom til å være etablert...

Hjerterdame sa...

Minneapolise: Jeg tar det som et kjempekompliment at mine skriblerier faktisk får noen til å tenke..! Så om du kopierer tema, så gjør ikke det meg noenting. :) Tusen takk. :)

mirakel: Hehe, det skulle jo bare mangle om ikke de klokkene der fikk batterier som varer og varer og varere og varer... Vet ikke om du har hørt en slik reklame. :p Siter i vei, jammen meg artig å ha sagt noe som muligens kan siteres. Hehe.

Jentungen: Det er ikke meninga å stresse noen da.. ;) men jeg har følt meg slik selv, helt til jeg setter meg ned og ser at jeg faktisk er veldig fornøyd nå. Og det er jo mye viktigere enn å tilfredstille barndomsdrømmene. ;)
Takk for kommentar forresten, dette tror jeg nok er første gang du kommenterer her. :)

marit sa...

igjen, som jeg skulle sagt det selv Mette:)jeg har å flytta fram de åra der...hehe

Evil Giraffe sa...

Det meste funker bedre med duracel, også biologiske klokker, hehe.
Godt skrevet, jeg tror de fleste av oss har en liten drømmende jente som fra tid til annen prikker oss på skulderen og sier "Jammen, skulle ikke du..."

Men barn er jo ganske utålmodige da, det er bare å innse at noen ganger må de vente litt før de får viljen sin. :o)

Hjerterdame sa...

marit: Hehe, det er kanskje like greit det..! Ikke noe som haster lell. ;) Jeg tror vi må nyte friheten mens vi har den. :)

Evil Giraffe: Hehe, jepp, duracell er jo batteriene som varer og varer. ;)

Den småirriterende jenta mi prikker meg iallefall på skulderen både titt og ofte..! Men hun skår seg heldigvis litt til ro med svaret at tidene har forandra seg. ;)

Trollmor sa...

Hihi, ja livskriser er alltid like morro *kremt* Hadde jeg skulle fulgt ungsdom planen min så skulle jeg vært EKSTREMT bra trent og vært på forsiden av mange trenings og gutteblader nå *rødmer* Vi ser jo alle at det ikke har skjedd eller kommer til å skje Hehe ;) Har enda ikke nådd aldern med når første ungen skulle ha kommet og likt, men bare 2 år igjen, og jeg er jo på vei for å kanskje klare å nå den aldern da ;) Godt du har klart å utsette planene og heller nyte det du har nå - for det er det du har nå som teller idag.