tirsdag 19. juni 2007

Jobb

I dag har jeg opplevd noen ting jeg vil dele med dere.

For litt siden var jeg på jobbintervju, og i går ringte jeg for å høre innstillinga. Jeg fikk jobb. Og lønnen var ikke dum, den var bedre enn det jeg tjener nå. Den nye barnehagen jeg skal jobbe i ligger bare ti-femten minutter gange fra der jeg bor. Valget var enkelt! Så i dag takket jeg ja til ny jobb, og sa i fra at jeg slutter der jeg jobber nå. Det blir blanda følelser av det hele, for (som kanskje noen husker?), jeg hater avskjeder. Men nå skal jeg prøve å fokusere på hvor morsomt det blir med ny jobb (ikke skummelt i det hele tatt) i nærheten av der jeg bor. No more buss!!!!

Jeg har også grått litt på jobb. Vi har hatt sommerfest i barnehagen, og styrer fortalte foreldrene at jeg slutter. En mor kom bort til meg etterpå for å si hvor trist hun syns det var. Og jeg ble sånn i tvil; tenk om jeg har gjort feil, og burde fortsatt der jeg jobber nå? Men etter et lite øyeblikk med påminnelser om hvorfor jeg bytter jobb, så går det fint. Humøret går opp og ned.

Jeg har gjort karriere av smalltalk. I foreldre-barn-barnehagetante-relasjoner blir det en del smalltalk. Jeg er mester! Jeg lover dere, for et år siden klarte jeg ikke å smalltalke slik som jeg kan nå. Jeg kan finne på noe å snakke med de aller fleste om!

Jeg har vært ekstremt stolt av barna i barnehagen. Vi skulle synge for foreldrene, og den siste tida har vi øvd litt ekstra hardt på "bæbæ lille lam", "blomster små", "undulatsangen" og "Karius og Baktus", selv om dette er sanger vi egentlig kan og har sunget gjennom hele året. Ungene har en tendens til å feige ut når de skal framføre ting. Så vi har snakket en del om at barna skal synge høythøyt, mens de voksne skal synge lavt. Og ungene sang av full hals!! Foreldrene filmet og knipset bilder (man føler seg som om man er på en slags pressekonferanse...), men det brydde ikke ungene seg noe om. De var så flinke! Og da følte jeg også at vi hadde vært flinke, vi hadde faktisk fått dem til å tørre å synge. Og da følte jeg meg velykket som barnehagetante (og hvis noen lurer; jeg liker å kalle meg selv barnehagetante. Syns det er et koselig utrykk).

Og helt til slutt, sånn veldig lavt og smått... I mangel på annet har jeg nå prøvd tampong. Det skal ikke gjenta seg...! Æsj!

6 kommentarer:

mirakel sa...

Bare sånn veldig lavt og smått: det blir bedre etterhvert. ;) Først føles det som at man drar ut hele.. eh.. utstyret hver gang man fjerner det, men så blir man jammen vant til det. Så det så.

Og (som sagt) gratulerer så mye med jobb. Jeg er utrolig stolt av deg, og er ikke et sekund i tvil om at du valgte riktig. :)

Anonym sa...

Gratulerer masse masse med ny jobb!!! Du har helt sikkert gjort det rette :D:D

Gretten sa...

Man skal ikke kimse av barnehagetanter. Tante Bjørg og tante Edith er ikke glemt den dag i dag. Når gikk Gretten i barnehagen? Fra 1975 til 1977.

Anonym sa...

Gratulerer med ny jobb! Kan tenke meg det blir godt å slippe buss, ja. Busser hver dag selv, og skjønner godt hvordan du har det.

Unknown sa...

Gratulerer! Mer lønn sa du? Synd at skatten din øker også da.. Jada, jeg måtte få deg litt ned på jorda vettu:)

Egoisten
- Åtgaumsforvaltar med problematisk forhold til skatt

Hjerterdame sa...

mirakel: Hehe, jeg tviler ikke på at det blir lettere etterhvert, men... ææsj!

Og tusen takk.. :)

mariah: Tusen takk! Jeg håper det.. :)

Gretten: Hehe, denne kommentaren har jeg tenkt på mange ganger! Så hyggelig det er at du husker Tante Bjørg og Tante Edith. ;) Også at du kalte dem "tante" da.. Hehe. Hvor gammel var du da du gikk i barnehage? Og er de tantene du husker de snille?

nirkatu: Ja, jeg ser virkelig fram til å slippe buss..! Man merker det både i forhold til tid og irritasjon. Ei dame på bussen irritrer meg noe grensesløst.. Og jeg blir litt bekymra over at jeg kan la meg irritere så til de grader av et fremmed menneske..!skjønner godt hvordan du har det.

Egoisten: Takk! Jeg har så klart regnet med at skatten øker, det hører liksom med. Så jeg var alt på jorda, slik at du slapp å få med ned. ;)