søndag 27. mai 2007

Å finne igjen daboka si fra tenårene

Det er rart å lese ting du har skrevet for ti år siden.

De sinteste dagbokskribleriene fant sted 16. februar 1995. Jeg var 12 år.

"Jeg har kommet til en mange ting i dag. Jeg har kranglet med pappa 4 ganger (4!).
Jeg er upopulær.
Jeg er tykk.
Jeg har stygt hår.
Jeg har få venner.
Jeg har en tvillingsøster (kopi!)
Jeg er ulykkelig forelska.
Jeg har foreldre som maser.
Jeg har en pappa som erter.
Jeg har en lillebror det er synd på.
Jeg har foreldre som tror jeg har spiseforstyrrelser, som venter at jeg skal spise 400 poteter om dagen.
Jeg har vanskelig prosjekt.
Jeg blir lett flau.
Jeg er stygg.
Jeg har ingen kjæreste.

JEG TROR IKKE DET ER FORDI JEG ER TENÅRING!

Men så glemte jeg èn ting:Jeg har ufølsome, overbeskyttende foreldre!

Ååååå, så urettferdig at jeg er/har alt dette! Tenk hvis jeg var S**** eller ei populær jente! Alt hadde vært bedre.

Det positive i mitt liv:
Jeg har 3 ordentlige venner.
Jeg har uskilte foreldre.
Jeg har levende besteforeldre (mors- og fars-siden)
Jeg er forelska (Hvis ulykkelig, hardt forelsket kan kalles positivt).
Jeg lever i år 2000.
Vennene mine: R****
S****
Monica (tvillingsøster)
De er bestevennene mine, men nå krangler jeg og Monica ganske mye, S virker reservert overfor meg, men R er vanlig, da.

Må gå, Monica BEORDRER MEG!!!
METTE
UNHAPPY"

Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle meg selv at det ville bli bedre, jeg syns liksom litt synd på den jenta der. Så litt til ære for henne (altså meg) vil jeg skrive en liste fra i dag, som kan ligne litt på den jeg skreiv for elleve år siden.
- Jeg er voksen nok til å ikke tenke på det med popularitet. I mine kretser er vi bare venner.
- Jeg er fortsatt ganske tykk, men jeg overlever.
- Jeg har pent hår.
- Jeg har akkurat passe med venner.
- Jeg har en herlig tvillingsøster, som er min bestevenn og som støtter meg i alt.
- Jeg er forelska i samboeren min.
- Jeg har foreldre som bryr seg om meg.
- (okeida) Jeg har fortsatt en pappa som erter.
- Jeg har en lillebror jeg er glad i, og nå har han blitt gammel nok til å måtte stå til ansvar for ting han gjør, slik at han oppfører seg stort sett pent. ;)
- Jeg har foreldre som slettes ikke tror jeg har spiseforstyrrelser, ingen fare for det.
- Jeg blir ikke like lett flau nå.
- Jeg ser pene sider ved meg selv også.
- Jeg har funnet mannen jeg vil dele livet med.

Ingen kommentarer: