Litt bilder og prat

Jeg har akkurat lest gjennom innlegget mitt om ulykka nå. Det er ting jeg glemte å skrive om (for eksempel det å ringe hjem, fortelle mamma at hennes to tvillingdøtre og svigersønn har vært i bilulykke), også er det faktisk allerede sånn at jeg leste ting jeg hadde glemt nå. Det er rart hvordan tiden fungerer. Etter en uke hjemme prøvde jeg å dra på jobb. Jeg burde jo visst bedre, å jobbe i barnehage med et halebein som var skikkelig vondt funka ikke. Jeg klarte en hel time..! Fikk bestilt meg legetime, og etter litt om og men fikk en lege konstatert at jeg hadde brukket det stakkars halebeinet mitt. Ikke noe rart det var vondt! Han sykmeldte meg i to uker til, og etter de to ukene hjemme (deilige uker, med noen triste dager, men mest gode) begynte jeg å jobbe igjen 50%. Og der er jeg nå. Jeg jobber fire timer hver dag i barnehagen, og det kjennes foreløpig ut som nok. Halebeinet er mye bedre, men siden jeg sitter litt skrått og sånn, så kjenner jeg det fortere i ryggen. Rart det der, hvordan andre deler av kroppen får belastninger nå. Men det går altså greit. Det som er verst er alt stresset, og hvordan jeg stresser meg selv opp. Jeg har i løpet av disse tre dagene på jobb vært inne på tanken å skrifte jobb flere ganger. Og det er ikke likt meg; jeg elsker jo å jobbe med barn! Men rammene rundt; det som føles ut som alt for mange barn på alt for få voksne, kan få en til å tenke seg andre jobber. Nå har det gått bedre etterhvert, men tanken er der fortsatt. Det er bare det at jeg ikke har noen forutsetninger for å jobbe med noe annet. Så jeg får holde ut litt til, nå er det snart sommer. Og sommer er barnehagens beste årstid. Nå skal jeg jobbe fire timer om dagen i morgen og fredag, og over helga skal jeg prøve hele dager igjen. Også er det jo påskeferie, så tenker jeg føler meg bedre etter den også. Men det skal ulykken ha; den fikk meg til å tenke på hvordan jeg vil leve livet mitt. Jeg har tross alt (trolig) bare dette ene livet!

Jeg har heklet litt! Egentlig ganske mye, det er bare det å få tatt bilder av alt sammen da... Har heklet et fint sjal som jeg fortsatt ikke har fått tatt bilder av. Glemte det helt i sta, da jeg tok bilder av det jeg ble ferdig med i går. I går begynte jeg nemlig å lese en pocketbok som heter "Fredagsstrikkeklubben". Jeg rakk vel å lese et par sider før det kribla i hendene mine. Jeg måtte bare lage noe. Så da fant jeg fram det som egentlig skulle blitt en lue for lenge siden (men som endte uferdig pga for lite garn, og for liten størrelse) og monterte det endelig slik jeg hadde tenkt. Her er den forfra, med to blomsterknapper. Det er liksom en liten pose.

Og bakfra:

Også har jeg heklet et revekostyme-ting til tanteungen min. Han skulle på utekarneval i barnehagen, og jeg fikk spørsmål om jeg kunne hekle noe sånn. Veldig morsomt, også ble han så glad og fornøyd!

Her er en sinnsykt fin lue jeg har hekla. Oppskriften fant jeg her. Lua var både enkel, morsom og kjapp, så da ble jeg fornøyd. ;)

(Også har jeg klippa håret mitt veeeeldig mye kortere enn det er på dette bildet, men akkurat det fortjener en egen post. Også må jeg jo ta bilder.)

Sånn ellers på heklefronten har jeg endelig bestemt meg for å droppe en topp jeg hadde tenkt til å hekle. Jeg hadde kjøpt garn, heklet et stykke opp på ryggen og begynt på foran... Og fikk det ikke til å stemme. Jeg pleier å få til de fleste (??) oppskrifter, men den var helt håpløs. Så i gårkveld rekka jeg opp igjen alt sammen, og begynte å hekle sjal istedet. Det føltes utrolig godt! Det er så leit å ha et prosjekt liggende som man ikke får til å stemme. Så selv om det var et lite nederlag, så gjorde det godt.