Vestlandet

Da reiser jeg på ny ferietur til Nordfjordeid på Vestlandet. Værmeldingene spår regnvær i morgen, og la oss innse det; noe annet ville overrasket meg. Helt siden jeg var liten jente har det regnet når jeg har vært på de kanter. Men med regnjakke er jeg klar til å bekjempe vestlandsværet. Dessuten hørte jeg rykter om sol på torsdag.

Jeg har besøk farmor (og farfar, når han levde) hver sommer siden jeg var liten. Feriene var preget av regnvær, noe sol, et par strandturer, ferievennskap, leking med de store jentene i gata, etterhvert kjedsomhet, en tenårings furtenhet, krangel med søsken og foreldre og evig masing om spising. Jeg tror besteforeldre mener man skal spise hele tiden.

Etter at jeg ble eldre har jeg funnet tilbake til barndomsgledene ved ferieturen. Tenårene er over, og selv om jeg fortsatt kan oppleve noen av irritasjonene like levende som da (for eksempel det at man skal ha i seg noe hele tiden, henholdsvis; frokost, kaffe, lunsj, kaffe, middag, kaffe, kveldsmat, kaffe), gleder jeg meg nå over fjellene, naturen, butikkene som alltid har salg, den morsomme dialekta og det å se farmor igjen.

I dag stod jeg opp halv sju bare for å ha god tid, og fordi kjæresten min skulle opp og på jobb. Han syns jeg er gal som står opp så tidlig i ferien, og det er mulig han har rett. Men jeg er nå midt i mitt andre blogginnlegg, jeg mangler å pakke, jeg skal ta en dusj og jeg har fremdeles et fotoalbum jeg kan gjøre ferdig (jeg hadde den store fotoalbumdagen i går og satte inn bilder jeg har tatt gjennom et helt år).

Nå.. A litte less converstion, a little more action. please.