Shopping

Jeg leste en gang noe om at "kvinner er de eneste som kan spare penger mens de shopper".

Sånn er jeg. Jeg fokuserer veldig mye på salget, og ikke fullt så mye på pengene jeg bruker. I dag skal jeg på skosalg, "ta tre, betal for to". Det er jo genialt! Da får man jo et par sko da, jeg kjøper to par, og får det tredje..! Og under slike salg lønner det seg å handle dyrt. Tenk hvis man handler tre par ecco-sko til 600 kroner per par. Da får man rett og slett 600 kroner..!

Også har vi de typiske prosentsalgene. Jo høyere prosent, jo bedre. 70% salg er jo omtrent gi-bort-pris. Da regner jeg etter hvor mye jeg sparte, og mens jeg strever angrer jeg på at jeg ikke fulgte bedre med i timene med prosentregning på skolen (la dette være en pekepinn til eventuelle skolegangere som leser her.. Følg med under prosentregning!).

Forrige lørdag handlet jeg en jakke på halv pris. Den hadde kosta 500 kroner, men siden jeg hadde klart å vente med å handle den til den kom på salg (jeg har prøvd den tidligere og da likte jeg den ikke så godt. Men nå, siden den var billigere, likte jeg den bedre. Dette er et annet fenomen, i en annen historie), fikk jeg den for 250 kroner. 250 kroner spart. Det går altså mennesker der ute som har betalt den til full pris, og jeg har pokker meg fått tak i den til det halve. I'm a champ!

Posesalg er et type salg jeg sjelden kommer over, og handler med. Jeg husker jeg var på et slik posesalg på JC da jeg var fjortiss, og jeg fikk tak i verdens "kuleste" bukser. Hm. Jeg antar man kan få tak i noen skikkelige kupp under et posesalg, og skal villig lete i dag.

Jeg vet ikke om man kan kalle forundringsposer for salg. Men på en måte er de jo det, man betaler jo bare en liten sum for å få en pose med ting man ikke vet hva er, men som er verdt mye mer enn det man betaler. Og da går jeg på det med en gang. Samme om jeg får stygge ting, det viktigste er at jeg faktisk har betalt 20 kroner for en pose som var verdt over 200 kroner. Jeg har opplevd virkelig forundringsposelykke, og det er en lykke man aldri slutter å jage etter. I dag skal jeg på forundringsposejakt.

Et annet type salg er typiske "to for kun 199 kroner", når de egentlig, hver for seg, koster 129 kroner (for eksempel). Da sparer man penger. Og jeg kan gå ut derifra med god samvittighet.

For det er det dette handler om, å kunne gå ut i fra et butikk med god samvittighet. Eller, det er sjelden samvittigheten kommer så tidlig som utenfor butikken. Den kommer snikende når jeg kommer hjem og skal vise mannen hva jeg har kjøpt.

Heldigvis blir frasen "den var på salg!" aldri brukt opp. Og heldigvis har vi hver vår økonomi. Og heldigvis er ikke mannen en slik mann som dømmer meg for shoppingen min.