Er jeg voksen nå?

Jeg har tenkt litt på det å bli voksen. Og har kommet fram til noen punkter som indikerer at jeg har blitt nettopp det.

For det første; når man begynner å syns at den ekle bussjåføren som blunker til alle damene som kommer på bussen er morsom, istedet for ekkel, da er man voksen. Jeg husker nevnte bussjåfør fra jeg var fjortiss. "Æææææsj, han er jo driiiiitekkel!". Nå syns jeg bare det er en artig start på dagen, og tar det som en positiv greie at han fortsatt gidder å blunke til meg.

For det andre; når man har vært på jobbintervju er man voksen. For er ikke en slik erfaring noe man bør ha opplevd?

For det tredje; når man snakker med folk i diverse kasser i butikker er man voksen. Det er noe med det å slå av en prat med dama som steiker burgeren din. Det er trivelig. Jeg husker når jeg var liten og mamma snakka med kassafolkene. Det var alltid både flaut og kjedelig.

For det fjerde; når man lager budsjett er man voksen. Og man er enda mer voksen når man følger det. Og når man syns festing er sløsing med penger.

For det femte; når man vasker huset/leiligheten hver uke er man voksen. Når man i tillegg stryker sengesett og duker er man kjempevoksen.

For det sjette; når man [herregud, katten prompa skikkelig! Æsj!] snakker om været er man voksen. Jeg sjekker værmeldingene på nettet flere ganger om dagen. Og jeg passer på å få i meg nok væske når det er varmt og å bruke ullsokker når det er kaldt. Også bruker jeg fornuftige sko, som er gode å gå i. Jeg bruker pokker meg crocks på jobb, enda så stygge de er.

For det sjuende; når man er tillitsvalgt i blokka man bor i er man voksen. Når man i tillegg går inn for oppgaven med liv og lyst er man ekstra voksen. Jeg har til og med hatt blokkmøte.

For det åttende; når man planlegger middager og ikke handler mer enn to ganger i uken er man voksen. Man gjør det fordi det er økonomisk og tidsbesparende.

For det niende; når man lager en oversikt over venner og kjentes bursdager er man voksen. Og bittelitt snill.

For det tiende; når man snakker med katten sin, da er man ikke bare voksen, man er også litt gal. Det som gjør det enda sprøere er at katten min seriøst er nysgjerrig på hva jeg har kjøpt. Hun løper bort til meg når jeg sier: "pus, kom og se hva mamma har kjøpt", og følger nøye med på oppakkingen. Nå viste det seg at hun var redd såpeboblene jeg har produsert (Nille har noen kjempefine såpebobleblåseting som er rosa med katt på!), men de bittesmå klesklypene jeg kjøpte likte hun godt. Og nå gikk det akkurat opp for meg at jeg kanskje ikke er så voksen allikevel.