Historien om kortstokkemaskina

Min kjære mor har bursdag. Jeg har kommet opp med en knallgod gaveidè, og surfer på nettet for å finne det billigste alternativet. Jeg skal kjøpe en kortstokkemaskin, hvor genialt er ikke det..? I det siste har nemlig mamma, søstra mi, søskenbarnet mitt og jeg spilt en del kort, så jeg tenkte det ville bli en morsom gave å gi.

Kortstokkemaskina med seks kortstokker + porto kosta 300 kroner på spillogmoro.no. Jeg betalte, ventet og fikk pakken. Alt vel så langt. På nettsiden stod det at maskina skulle ha et-eller-annet-type-batteri, så jeg kjøpte inn det sammen med maskina. Men når gaven ble overrukket viste det seg at de ikke passa i det hele tatt. Sendte en litt irritert mail til nettfirmaet, og fikk en beklagelse.

Mamma kjøpte inn nye batterier, og skulle teste den. Ingen reaksjon. Jeg prøvde, pappa prøvde, lillebror prøvde, kjæresten min prøvde. Selvsagt like død, men måtte jo få alle til å prøve sånn for sikkerhetsskyld. Jeg er vanligvis blid og forståelsesfull som kunde, jeg har vel aldri (vel, alt er relativt) vært sur eller frekk i mailer før. Men denne gangen tenkte som så, at når jeg faktisk må klage på enda en ting, og det var jo en bursdagsgave for pokker, så skulle jeg prøve å skrive litt sint. Å skrive sint er jo lettere enn å snakke sint. Så jeg sendte av gårde en sint e-mail. Og fikk et veldig hyggelig svar tilbake med spørsmål om jeg ville ha pengene mine tilbake eller tilsendt en ny maskin. Så enkelt, og så greit!! Et eksempel til etterfølgelse. Jeg ville ha ny maskin, for å finne på en helt ny bursdagsgave orket jeg ikke. All cred til nettfirmaet for god håndtering av klagen min, tenk, jeg slapp å bruke tid på å sende tilbake den gamle, ødelagte maskinen.

For noen uker siden kom det en pakkelapp i postkassa mi, og når jeg skulle hente den oppdaget jeg at den kunne hentes på en bensinstasjon i nærheten. Enkelt og greit, dog litt uvant. Jeg er nyinnflytta her. Men okei, jeg tok med meg lappen og gikk innom. Først møtte jeg en tenåringsgutt/pubertetsgutt i kassa som lette og lette. Siden jeg har lest mange blogginnlegg om hvordan kunder skal oppføre seg i det siste, så gjorde jeg så godt jeg kunne, jeg smilte og lo og stod ganske stille og ventet. Gutten fant den ikke. Han henvendte seg til en dame som visstnok hadde "bedre syn enn han", mens han løp for å ekspedere noen andre. Heldige han som slapp unna, den sleipe jævelen. Neida. Jeg var fortsatt hyggelig, smilende og i fredagsrus (en rus som kommer hver eneste fredag klokka fire). Dama fant heller ikke pakka. Hun sa at det hendte postmannen leverte pakkelapper, for så å senere legge oppi pakka i postkassa allikevel. På dette punktet fikk jeg en følelse av at hun prøvde å sno seg litt unna, men jeg smilte og nikket. Hun sa jeg måtte sjekke postkassa mi og ringe opp igjen dagen etter om den ikke var kommet da. Da var desverre ikke hun på jobb, sleipe kvinnemennesket, og hun halte inn gutten som fikk instrukser om hva han skulle gjøre hvis jeg ringte dagen etter.

Og selvsagt ringte jeg. Det lå jo, som forventet egentlig, ingen pakke i postkassa mi. Møtte først en anna guttevalp (alltid hatt lyst til å kalle noen det) som virka litt lost. Han henta til slutt han andre, som hadde jobba dagen før, og på et lite mellompunkt der stod jeg og hørte på at de snakka sammen: "bare si det Wenche sa!!!" og litt anna babling. Fikk snakke med han jeg møtte dagen før. Han skulle igjen snakke med postmannen og komme tilbake til meg, sa han.
Jeg var like forbanna blid og hyggelig, men nå begynte det å bli nok..! Når jeg i tillegg går inn på hjemmesida til firmaet jeg handlet av og finner ut at den kortstokkemaskina jeg kjøpte nå selges for 99 kr på grunn av flytting, blir det hele utrolig irriterende..! Og humøret synker.

Og hører jeg noe fra bensinstasjonen? Neida. Gutten ringer ikke opp igjen. Og jeg prøver å ringe igjen. Ingen som kan snakke med meg. Jeg lar det gå enda litt tid før jeg drar oppå der, og legger igjen telefonnummer enda en gang. Dagen etter ringer denne Wenche. For å fortelle meg at jeg ikke kan søke etter pakka mi. Joda, jeg hadde pakkelapp, men det hjalp ikke. De som sendte pakka måtte lete etter den. Fantastisk.

Vel vitende om at mine første "sintemailer" ble sendt til akkurat dette firmaet sender jeg nå en meget hyggelig mail. Hvor jeg spør om ikke de kan være så snille og prøve å finne pakka mi for meg. Og tror dere ikke at jeg får et hyggelig svar?? Jo! Mannen sier rett og slett at han sender en ny maskin neste uke.. En tredje maskin..! Den mannen fortjener en eller annen kundeservicepris..! Nå begynner flaksen å snu. For tenk å være så snill. Og postmannen som leverer pakka ringer på døra når han skal levere den, så den ligger på bordet og venter på meg etter jobb. To måneder etter at jeg hadde bestilt den, og en del styr har det vært, men gleden var stor, stor nok til å være verdt det.

Det var selvsagt stor spenning i om maskina kom til å fungere. Og det gjorde den jo ikke. Ikke med en gang. Men da min smarte mann kom på å rett og slett slå til den (i god gammeldags fikse-TV'n-stil), så starta den..! Endelig slapp jeg å stokke kortene! Jeg er jo elendig på å stokke, bare ødelegger kortene og roter.

Også kommer liksom bonusen på historien. Arild og jeg kommer på å prøve den første maskina en gang til. Ved å slå den. Det funka ikke første gangen. Ei heller andre, tredje eller fjerde. Faktisk måtte vi slå til den skikkelig hardt (men tenkte jo som så at vi bare kunne ødelegge den, det gjorde jo ikke noe det) før den starta. Men den starta..!! Så, tenk det... To kortstokkemaskiner rikere og en halvgod historie i tillegg. Det er ikke dårlig!